Gå til innhold

Om å dele gleder og støtte hverandre!


Henan

Anbefalte innlegg

Jeg har funnet mye støtte her inne selv om jeg ikke har skrevet noe innlegg her før nå. Jeg er moden mamma som trodde jeg var ferdig med barnefødsler men som nå forbereder meg på å bli mamma en gang til (for fjerde gang). Jeg syns det var tøft jeg - men innser at jeg etterhvert vil kjenne glede og forventning etterhvert. Jeg er i full jobb som jeg liker kjempegodt og har det flott sammen med mannen min og barna mine men jeg hadde så lyst til å gjøre andre ting nå. Iallefall, jeg har funnet mye glede i å lese om dere andre og gleden dere bobler over med. Det har smittet over på meg og jeg tror dette skal gå bra.

Jeg er 39 år og ser frem til å være "her" sammen med dere.

Fortsetter under...

Gratulerer med fjerde! Veldig kjekt å se at det er flere som liker det å dele med hverandre - det synes jeg også er veldig fint med disse sidene.

 

Hektiske hverdager kjenner vi til mangen og en hver - det er sikkert. For min egen del er jeg faktisk sykemeldt 50% nå fordi jeg har diabetes og problemer med blodsukkeret mitt. Det gjør hverdagene litt bedre for tiden. Jeg har to barn fra før av på hhv 10 år og 7 år. De er veldig spente på det å få en lillesøster eller lillebror og de er veldig snille med mammaen sin.

 

 

Så koselig at det er flere som ønsker seg mange barn. Jeg synes det er så fint å se samholdet og gleden over å ha hverandre i min flokk, de er fem, og hvis alt går som det skal blir det en til i august.

Lykke til framover, håper vi "sees" igjen senere her inne:)

 

 

Hei og gratulerer med 4. barn på vei! Så spennende å få så mange barn! Jeg er gravid med nr 1, så jeg har kommet sent i gang. Bedre sent enn aldri... Håper på å få et par stykker til sammen da. Er 38 nå, blir 39 kort tid etter fødsel i sommer.

 

Skjønner at du synes det var tøft nå, med enda et barn etter tre fra før, ettersom dette høres ut som ikke planlagt. Men hyggelig å høre at du ser positivt på det! Dette skal nok gå bra! Gleden og forventningene kommer nok bare til å vokse:)

 

Blir gøy å følge deg - lykke til videre i svangerskapet!

Annonse

Hei, dette innlegget måtte jeg bare svare på:)

 

Jeg har også vært her inne en tid - lest og funnet glede etter hvert, men ikke vært aktiv selv.

Kjenner meg veldig igjen i din beskrivelse.

Jeg har i grunnen sett meg ferdig med spedbarnstiden og synes livet er deilig nå som barna er store og klarer seg godt selv, hverdagsfokuset har forflyttet seg og vi har funnet nye gleder.

Jeg startet i ny jobb ganske nylig med mange spennende oppgaver å gripe tak i og ting å få på plass, helt umulig å få gjort skikkelig i løpet av noen få måneder.

 

Men etter hvert har jeg også begynt å glede meg. Jobb får være jobb.

De to yngste barna er super lykkelige og det er klart det smitter over. Eldste som nærmer seg ferdig med ungdomsskolen er også positiv og gleder, seg så dette blir nok bra

 

Vi har så vidt begynt å fortelle det til de rundt oss for det begynner bli vanskelig å skjule;) men vi vil vente til etter ordinær UL med å spre budskapet til alle og enhver. Det har vært greit å kunne ”øve” seg på å fortelle det til mennesker en stoler på før naboer og bekjente begynner å stille spørsmål.

 

Det var rart å plutselig befinne seg i den situasjonen og kjenne på alle følelser og tanker som meldte seg. Men jeg er sikker på at det blir bare koselig, store hjelpere i hjemmet og god erfaring kommer nok godt med.

 

Vi er jo i grunnen veldig heldige som får lov å oppleve dette en 4. gang!

 

Nå gleder vi oss til UL i slutten av måneden og håper alt ser bra ut!

 

Å, så godt å lese innlegget ditt!

Det er sant, jobb får være jobb - og så må vi sette det hele i perspektiv. Det er en GAVE og vi er priviligerte.

Jeg øver meg også på å fortelle det. Søstera mi og broren min ble veldig overrasket og mamma ble kjempeglad. Barna vet det ikke ennå og jeg er litt spent på hvordan eldstemann vil ta det. Hun er 14. Sønnen vår på 10 sier stadig at han ber til Gud om en lillebror og det er nok der det ligger (he-he)!

Jeg var på tidlig UL fordi det hele var så absurd for meg og jeg trodde egentlig ikke det var slik at jeg var gravid. Men det var jeg og barnets hjerte slo, armene beveget seg og h*n svømte happy rundt.

Ja, vi er heldige.

Takk for at du skrev

Det er godt å se at vi er flere!

Vi var også veldig spent på hvordan eldste (15) ville ta det, valgte å fortelle det noen dager tidligere til ham slik at han fikk tid å fordøye det før de yngste (som vi visste ville bli overlykkelige) ble informert. Han tok det overraskende bra! Ble stolt og rørt med det samme.

(Eneste han satt spørsmålstegn ved var hvorfor vi hadde fortalt det til noen få utvalgte familiemedlemmer før han ble informert, det reagerte også de yngste på!

Men jeg var i slik en tåke at jeg måtte lufte meg for min mor og søster!)

 

Etterhvert har han tenkt noe mer over hva det vil si for hverdagen fremover, men han gleder seg - selv om han ser at ting nok blir noe annerledes :)

 

Ellers har de vi har fortalt det til blitt overrasket, men likevel alle er positive!

Har fått et par spørsmål om dette var planlagt, men det må en vel regne med;)

 

Jeg synes også det var absurd og kunne ikke skjønne at det var virkelig så vi fikk også en kort tidlig UL - rart å se at det var liv!

 

Det hender ennå at jeg griper meg i å tenke at det ikke er virkelig! Men magen vokser og forhåpentligvis blir det snart livlig der inne slik at jeg får konstante påminnelser.

 

Synes det er lite liv i forhold til tidligere, men det er kanskje fordi det er en del både år og kilo siden sist..

 

Du må ha lykke til videre !

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...