Synes denne siden var veldig nyttig å få med seg ;-)

[Hildemor fra vest]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

LEKSIKON

Råd om helse

Sykdommer

Symptomer

Undersøkelser

Medisinske ord

 

 

EMNER

Barns helse

Ernæring

Festival

Graviditet/fødsel

Legevakten

Reisemedisin

Røyking

Sex & samliv

Skiskader

Søvn

 

 

TEMAER

Temaoversikt

 

 

MER

Kontakt oss

Om Nettdoktor

 

Forsiden > Graviditet/fødsel >

 

Keisersnitt

 

Av Heidi Thornhill, lege

 

 

Hva er et keisersnitt?

 

Et keisersnitt (sectio caesarea) er en operasjon der barnet fødes gjennom et snitt på morens mage. Det kalles antakelig keisersnitt fordi man i oldtidens Romerrike hadde en keiserlig lov som forbød gravide som døde å bli begravet uforløst. Man opererte ut barnet, som nødvendigvis også var dødt, og ga det sin egen grav.

Historiens første beskrevne keisersnitt hvor mor og barn overlevde, var rundt år 1500 i Sveits. Norges første tilfelle var i 1843 da en kvinne ble forløst med tvillinger, med brennevin som bedøvelse! Hun døde etter tre dager, antakelig av blodmangel eller infeksjon.

 

I tidligere tider var det altså forbundet med stor fare å bli forløst med keisersnitt. I våre dager er faremomentet betydelig redusert, men risikoen ved et keisersnitt er fortsatt større enn ved en vanlig fødsel. Derfor anbefales det å bare utføre keisersnitt når det er strengt nødvendig.

 

 

Når anbefales det å bli forløst ved hjelp av keisersnitt?

 

Man deler inn årsakene i 1) tilstander hos barnet eller i morkaken, og 2) tilstander hos mor.

 

Tilstander hos barnet eller i morkaken som kan gjøre keisersnitt nødvendig er:

 

Truende oksygenmangel. Dette kan ha mange forskjellige årsaker.

Avvikende fostervekst, enten et svært stort eller et svært lite barn, hvor man frykter at vanlig fødsel vil kunne skade barnet.

Når barnet ligger på tvers, og av og til når det ligger i seteleie.

Forliggende morkake (placenta previa)

Navlesnorsframfall

Enkelte misdannelser

Tilstander hos mor som kan føre til keisersnitt:

 

Når fødselen stopper opp, og forskjellige tiltak, for eksempel drypp med oxytocin, ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Når tang- eller vakuumforløsning ikke lykkes.

Ved sterk mistanke om for trangt bekken. Dette gjelder spesielt når kvinnen ikke har født før, og barnet ligger i seteleie.

Tidligere livmoroperasjoner.

Enkelte kroniske sykdommer hos mor.

Alvorlig svangerskapsforgiftning.

Av og til ved svangerskapsdiabetes.

Alvorlig fødselsangst.

 

Kan den gravide selv bestemme at hun vil ha keisersnitt?

 

Det er viktig at den gravide får innflytelse på sin egen situasjon, men den endelige avgjørelsen skal være medisinsk begrunnet, og må foretas av legen. Det er tendens til at noen gravide ønsker seg keisersnitt fordi de tror det er en lett løsning. Mange er av forskjellige årsaker redde for å føde, og de ønsker seg keisersnitt fordi tror det går enklere. Det er derfor viktig at leger og jordmødre når sine gravide pasienter med informasjon, og at de gir svar på det de lurer på. Et keisersnitt kan føre til helt andre problemer enn det man på forhånd har tenkt på.

 

Vi lever alle under massivt press fra skjønnhetsindustrien, og i tillegg kommer vi stadig lengre bort fra de normale, kroppslige prosessene. Vi må ikke glemme at det å føde er en helt naturlig prosess som i de aller fleste tilfeller går veldig bra.

 

 

Når besluttes det at forløsningen skal skje ved keisersnitt?

 

Man deler inn keisersnittene i planlagte (elektive) og akutte operasjoner. I noen situasjoner kan man rolig bestemme seg for at forløsningen skal skje ved keisersnitt. Dette kommer helt an på årsaken. De planlagte keisersnittene utgjør 30 prosent. De akutte operasjonene besluttes oftest under fødselen eller som følge av en undersøkelse på slutten av svangerskapet som avslører at barnet ikke har det bra.

 

I Norge blir 13 prosent av de gravide forløst med keisersnitt, men tallene varierer sterkt fra sykehus til sykehus. Disse variasjonene har vært gjenstand for en landsomfattende undersøkelse som skal forsøke å finne ut hvorfor det er slik. Konklusjonene foreligger ikke enda.

 

 

Hvem er til stede under operasjonen?

 

Det er ofte svært mange personer tilstede, og det er greit at den fødende vet om det på forhånd. Det vil være anestesilege som bedøver, anestesisykepleier som assisterer, og en eller to gynekologer som foretar operasjonen. Dessuten vil to operasjonssykepleiere, en jordmor og en barnepleier være tilstede. Av og til, hvis det er nødvendig, kommer også en eller to barneleger. I tillegg er det ved mange sykehus studenter som har god nytte av å observere det som skjer.

 

Ved tvilling- eller trillingfødsler er det enda flere. Ved slike fødsler må det nemlig være nok personell til å ta seg hvert barn. Fødeavdelingen prøver likevel å legge til rette forholdene for at det skal bli en god opplevelse for kvinnen og hennes ledsager. Dersom den gravide ikke har full narkose, anbefales det at hennes partner eller annen pårørende er tilstede under operasjonen. Det er godt å ha noen nære å dele opplevelsen med.

 

 

Hva slags bedøvelse får man?

 

Rutinemessig er det spinal- eller epiduralbedøvelse som gis. Dette påvirker ikke barnet, og kvinnen opplever det å høre barnets første gråt, og får barnet inntil seg med en gang. Av og til haster det imidlertid slik at det ikke er tid til å legge denne typen bedøvelse. I slike tilfeller gir anestesilegen full narkose.

 

 

 

Hvordan gjøres keisersnittet?

 

Den fødende blir først barbert over symfysen hvor snittet skal legges. Hun får lagt inn to venfloner til blodårer på hendene. Deretter kjøres hun inn på operasjonsstuen hvor anestesilegen bedøver. Hun klargjøres så for operasjonen ved å få et kateter til urinblæren og steril vask av hele magen. Til slutt dekkes kvinnen i grønne, sterile duker til under brystene. Det lages en skillevegg over kvinnes bryst, og hennes ledsager kan komme inn, og sitte ved hennes hodeende. Ledsageren får ikke se operasjonen.

 

Gynekologen legger så et såkalt bikinisnitt like over symfysen. Noen ganger legges snittet fra symfysen til navlen. Meget raskt snittes det gjennom bukveggen, uten å dele magemusklene. Disse dras bare til side. Livmoren kommer så til syne, og her legger man et snitt på tvers. En sjelden gang er det nødvendig å legge snittet på langs.

 

Med en hånd henter så gynekologen fram den delen av barnet som ligger nederst i livmoren, mens den andre legen skyver hardt ovenfra utenpå magen. Dette merker kvinnen som en del romstering, men det gjør ikke vondt hvis hun er godt bedøvet. Når barnet er født, avnavles det med én gang og leveres til jordmoren som venter. Hun viser barnet raskt til de spente foreldrene, og går ut sammen med barnepleieren for å stelle den lille. Barnet kommer inn til foreldrene igjen snarest mulig. Alt dette tar bare noen få minutter. Resten av operasjonstiden går til å sy igjen livmor og bukvegg, lag for lag.

 

Vanligvis tar operasjonen rundt en halv time.

 

Dersom det haster å få barnet ut, kan man korte ned på alle ledd i forberedelsene, og gi narkose. Hvis det ikke har vært vasket ordentlig på forhånd, må kvinnen få en dose med antibiotika for å forebygge infeksjon. I tillegg bestilles det alltid blod fra blodbanken, i tilfelle blodtapet blir stort. Etter at barnet er født, er det ikke lenger så travelt, og gynekologen syr igjen på vanlig måte.

 

 

Kan man steriliseres samtidig?

 

Ja, det kan man. Når alt skal syes sammen etter forløsningen, kommer egglederne til syne, og det er en enkel sak å utføre en sterilisering. Dette gjøres ved at egglederne kuttes over, slik at eggcelle og sædcelle ikke kan møtes. Steriliseringen må være planlagt på forhånd, og kvinnen skal ha skrevet under på et bestemt dokument som er utarbeidet av helsetilsynet. Hun må ifølge loven være over 25 år.

 

Dersom gynekologen finner unormale forhold ved eggstokkene eller andre organer, blir det vanligvis tatt en prøve til mikroskopi. Deretter kommer man eventuelt tilbake til problemet ved en senere anledning.

 

 

Hva slags bivirkninger er det ved keisersnitt?

 

Det knytter seg noen bivirkninger til bedøvelsen.

 

I forhold til vanlig ved fødsel, er det betydelig økt risiko for infeksjon, både i livmor, bukhule og i bukveggen. Selv om man gjør forholdene så sterile som mulig, kan bakterier komme til. Infeksjonene kan bli alvorlige for mor. 6-7 prosent blir sterile etterpå - oftest på grunn av infeksjon.

 

Risikoen for blødning er betydelig. Man kutter gjennom organer som har veldig god blodforsyning, og mange blør mye. Fire prosent av mødrene som får keisersnitt, trenger blodoverføring.

 

Det er åtte ganger større risiko for blodpropp i forhold til vanlig fødsel. Blodproppen kan løsne og ende i lungene. Dette er en meget alvorlig tilstand hvor kvinnens liv står i fare.

 

De fleste har noen dager med sterke magesmerter etter operasjonen. Såret gjør vondt, og tarmen er ofte slått ut og fører til kolikksmerter. Det gjør at håndtering av barnet og de viktige første dagene kan forstyrres.

 

 

Hvordan har man det den første tiden etterpå?

 

Det er svært viktig at kvinnen får bearbeidet det hun har vært gjennom. For noen kan fødselen ha vært meget dramatisk, og paret har fryktet for livet til både mor og barn. Paret bør få snakke med gynekologen som utførte operasjonen og med jordmor som var med. Man har ofte mange spørsmål og disse må fram i dagen mens man er på sykehuset. Dette forebygger både fødselsdepresjon og senere fødselsangst.

 

De fleste trenger minst fem dager på sykehus etterpå, og man må akseptere at formen ikke er så god til å begynne med. Mange er dessuten veldig skuffet over at fødselen endte med keisersnitt, hvis de hadde sett for seg en normal fødsel. Man må huske at det er en stor påkjenning for moren, uansett hvordan barnet er født. Kvinnen må prøve å ikke la skuffelsen over fødselsforløpet overskygge gleden over å ha fått barn!

 

 

Kan man føde ved neste svangerskap?

 

Man kan vanligvis føde ved neste svangerskap selv om man har vært gjennom ett keisersnitt. Hvis keisersnitt er gjort to ganger, må barnet tas med med keisersnitt ved neste svangerskap. Skal man føde etter ett keisersnitt er det økt risiko for sprekkdannelse i livmorveggen under riene, og det er derfor nødvendig med nøye overvåkning.

 

 

Når kan kvinnen bli gravid igjen?

 

Det anbefales å vente i minst tre måneder før et nytt svangerskap påbegynnes. Alt vev må få tid til å gro.

 

 

 

 

Kilder:

Norsk gynekologisk forening: Veileder i fødselshjelp

Cochrane databasen

 

 

 

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barnet mitt ligger i seteleie

 

Epidural som smertelindring ved fødsel

 

Rifter og klipp (episiotomi) ved fødsel

 

Fødestillinger

 

Fødsel i seteleie

 

Fødselssmerter

 

Ulike metoder for smertelindring under fødselen

 

Hjemmefødsel

 

Hva skal den fødende ta med seg til fødeavdelingen?

 

Hvem skal være med under fødselen?

 

Hvor skal jeg føde?

 

Innleggelse på fødeavdelingen

 

Keisersnitt

 

Kynnere

 

Hvem møter du på fødeavdelingen?

 

Når starter fødselen?

 

Overtidig svangerskap

 

Hvordan overvåkes fødselen?

 

Overvåkning av risikofødsler

 

Smertelindring ved fødsel

 

Fødsel med tang eller vakuum

 

For tidlig vannavgang

 

Hva skjer under fødselen?

 

Vending av seteleie

 

 

Graviditet, fødsel og barnløshet

Kvinnesykdommer

Menstruasjon, prevensjon og abort

 

 

 

 

 

Søk i NettDoktor.no:

 

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.

--------------------------------------------------------------------------------

 

 

© Copyright 1999 - 2007 NettDoktor.no - All rights reserved

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

dytter litt...

[Anonym bruker]

Ja dette var veldig interessant lesning. Jeg hart hatt to k-snitt, likevel lærte jeg av å lese dette :-)

 

Dytt, dytt !!

[Anonym bruker]

Dytter! :-)