jeg er gravid, og venninnen min har nettopp hatt to aborter. Vanskelig..

[Bimsevimsen-på overtid :-(]

Huff, det er så vanskelig....Jeg er lykkelig gravid, mens en veldig god venninne av meg har hatt to spontan aborter i høst, den siste rett før jul.

Hun sier jeg ikke må tenke på det, men jeg synes det er veldig vanskelig å snakke om svangerskapet med henne. Og hvis andre spør hvordan det går med meg, når hun er i nærheten, er det velig vanskelig. I går spurte noen meg hvordan det gikk, og så sa jeg at vi hadde vært på tidlig ul i 6. uke, og at det var utrolig å se hvor tidlig et hjerte banker...men så satt hun der ved siden av. Og har opplevd to ganger på ul i uke 6-8 at de ikke har funnet liv i fosteret.

Veldig vanskelig. Jeg snakket med henne i går, og spurte hvordan det gikk. Og hun sa det er veldig vanskelig, men de fortsetter prøvingen. De vil jo så gjerne ha et barn til. Jeg krysser fingrene for at det går bra med henne neste gang, men gruer meg så til å høre d, hvis det går galt neste gang også. Fra før har de en velskapt gutt!! Jeg synes det er spesielt vanskelig i og med at jeg er noen få uker mindre enn det hun skulle vært.

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Skjønner deg godt. Har en litt lignende situasjon jeg å. Jeg er så heldig å ha blitt gravid, i 2pp. Og så har jeg en vennine som har prøvd i over 1 1/2 å bli gravid. Føler det å veldig vanskelig å snakke med henne om det. Fordi jeg ikke vil gjøre henne mer lei seg.

 

Sender litt babystøv over til venninen din så får vi håpe det går fint neste gang=)

[2 fine små]

Forstaar hva du mener. Paa den andre siden kan det virke mot sin hensikt aa vaere forsiktig... Jeg mistet ogsaa to ganger i vinter, og tre venninner var hoeygravide og foedte i sommer. En av dem tok saa hensyn til meg at jeg trodde hun ikke ville snakke med meg om babyen sin, foedselsen eller slutten av svangerskapet. Ble litt fornaermer jeg da, hehe.....og sa fra. Sa at jeg jo klarer aa skille epler og bananer og at jeg gleder meg veeeeeldig paa vegne av venninner som bilr gravide, det hadde jo ingenting med min uflaks aa gjoere. Naa er jeg gravid i 13. uke, og alt gaar fint. Men det hadde ikke noe for seg naar det gjaldt meg, at hun skulle ta hensyn. Men folk er nok forskjellige. Tror det beste kan vaere aa spoerre faktisk.

 

Jeg har en annen naer (som er i familie) som maatte operere ut "alt" og ikke kan faa flere enn den ene de har. Jeg var litt obs paa henne da vi fikk barn, men hun var bare glad og blid. Saa spurte jeg forsiktig hvordan hun trodde hun ville tenke dersom vi fikk flere (er svigerinnen min dette) og hun sa at hun var over sorgen og at naa ville det vaere i orden, men for 3 aar siden ville hun kanskje foelt litt paa det. Det beste med alt? Vet du hva hun sa?: "Takk for at du spurte, og takk for at du tenkte paa hva jeg ville foele!" Det var alt som skulle til for hennes del, bare at jeg SA at jeg hadde tenkt paa hennes foelelser, naa snakker vi i vildens sky om min baby, og vi kaller den soeskensoekskenbarnet til min nevoe.....

 

Lykke til med din venninne.

[m*78]

Hei. Jeg har vært i din vennines sted, flere ganger. Fra vi begynte å prøve første gangen til vi fikk vårt første barn gikk det 8 år! Vi mistet 4 ganger i løpet av de årene. Å det har vært utrolig tøfft. Har vært langt nede, men ønsket om barn var så sterkt at vi bare måtte fortsette å prøve og prøve. Har opplevd folk runt meg som er blitt gravid med "uhell", andre som har tatt abort, å det syns jeg har vært veldig vanskelig å forholde seg til.

Både søsteren min og svigerinnen min har fått barn i denne tiden. Vi har vært gravid sammtidig, med kun noen ukers forskjell, å det har endt med at jeg har mistet, å de har fått flotte barn.

Søsteren min grudde seg veldig til å fortelle om sin første graviditet til meg. Jeg ble jo utrolig glad da. For unnte henne det av hele mitt hjert! Å jeg skulle jo få bli tante! Jeg unnte henne det, men syntes sammtidig at det var helt sinnsykt utrolig urettferdig, at ikke jeg også kunne få oppleve å bli mamma.Så selv om jeg var glad på hennes vegne, så gråt jeg for jeg var så lei meg, for jeg ville jo også ha barn! (har fått 2 barn nå da, å er gravid igjen :-))

Tror nok sikkert at din veninne unner deg å gå gravid, samtidig som hun nok har det tøfft. La henne vite at du er der, om hun trenger noen å prate med. Kanskje du også kan fortelle henne at du syns det er litt vanskelig å glede deg over graviditeten når du er sammen med henne. For du er så lei deg for at hun mistet igjen. Da får du kansje et klarere svar på hvordan hun vil at du skal oppføre deg rundt henne.

[Makko med to små gutter]

Grudde meg veldig til å fortelle det til et vennepar av oss. -Ikke nok med at hun mistet i uke 12, men etter aborten fikk hun en blodoverføring og ble smittet av hapatitt C (dette var IKKE i norge). Hun var etter dette alvorlig syk i over et år...

 

Fortalte det i romjula, og hun ble kjempe glad! og snakket mye mer om graviditeten enn noen av mine andre venner. Følte meg l"itt" rar når hun ønsket baby'en godt nytt år og slik ;-)

 

Snakk med venninnen din om at du synes det er litt vanskelig. Kanskje hun ikke ser problemene og faktisk greier å være glad på dine vegne?

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Inne en tur fra 2trim. Mine venner var sånn , har ikke mistet men hatt 34 pp før jenta vår satt. De ville ikke glede seg for mye rundt meg fordi de regnet med jeg ville bli lei meg. Kun omtanke for andre noe som er bare koslig:)

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Har akkurat mistet den lille i magen selv, og har flere venninder som er gravide. Jeg er kjempeglad for at de skal ha barn, og prater gjerne med dem om det. Vi prøver på nytt, akkurat som vennina di gjør, så kanskje kan du prate litt om prøving også. Spør henne om hun syntes det er ubehagelig, kanskje blir det lettere å forstå hverandre hvis dere vet hva den andre føler? Jeg kan være i dårlig humør en dag, trist eller lei meg, men så lenge jeg kan si det å bli tatt hensyn til vil jeg i allefall høre alle gode og positive (samt de negative) med mine venners graviditet Bare noen tips, ser jeg høres litt krass ut, ikke meningen det altså Lykke til !