crossbabe Skrevet 7. januar 2008 #1 Skrevet 7. januar 2008 uff jeg har nettopp tatt en test som viste gravid. jeg er da ikke mer enn 4 uker på vei. Egentlig burde jeg være glad men er bare det at jeg fødte for 5 mnd siden verdens beste tulle. Men vet liksom ikke helt om det er litt tidlig å få nr 2 nå. Min samboer sier at han støtter meg og at vi klarer å få en til. Men jeg har så blandet følelser når det gjelder dette. Er det noen som har vært bort i det samme? Også er jeg redd for å ta abort.. uff dette er vanskelig..
Trulte76 Skrevet 7. januar 2008 #2 Skrevet 7. januar 2008 Jeg har ikke vært borti det selv, men dette greier du, og så har du jo en samboer som støtter deg også. Jeg ble gravid da tulla mi var 2 år..og da begynte hun i trassalderen, skulle ikke sitte i vogna osv..og jeg hadde bekkenløsning osv.. Så trur faktisk det er mye lettere å gravid med en baby enn en 2 åring som var veldig sta og veldig trass Søstera som kom..hun var slett ikke sånn da hun var 2, så hun hadde det vært en drøm å gått gravid og hatt henne som 2 åring MEN poenget..dette greier du fint, og tenkt hvor kjekt for ungene å være så tette i alder:) Mine er ikke så tette, men de leker mye ilag og har både fellese og hver sine venner Angrer ikke de ungene du får, men kan angre de du tok bort.. Så du burde absolutt ikke ta abort visst du er redd for det..synes man bør være ganske så sikker før man gjør det..er jo de som sliter ilang tid etterpå etter en abort fordi de angrer så bittert etterpå..
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #3 Skrevet 7. januar 2008 Husk på at det er 9 mnd til denne babyen kommer og da er tulla de MYE større enn nå... Det blir kanskje litt stritt av og til, men tenk så mye glede de kommer til å ha av hverandre. Mine er 3 og 2 nå og de leker masse sammen allerede. Bare å venne seg til tanken så begynner du nok å glede deg :-)
limh Skrevet 7. januar 2008 #4 Skrevet 7. januar 2008 Hei, jeg har skrevet et innlegg med akkurat samme overskrift inne på "beholde barnet?" debatten. I to uker har jg gått rundt og grått og skiftet fra det ene til det andre. Jeg har argumentert for og i mot, og hver eneste gang jeg har bestemt meg har jeg fått panikk for at jeg tok feil avgjørelse. Må tilføye at graviditeten absolutt ikke var planlagt og at jeg ble gravid på prevansjon. Har to barn fra før, et med ADHD og tourettes syndrom. Har også en sambo med adhd og autistiske trekk, som på tross av sine vansker er utrolig snill og god og som jeg er veldig glad i. Hadde time til abort i dag. I hele natt har jeg sittet våken og tenkt og sett for meg at jeg dro på sykehuset for å ta abort. Forsøkt å se for meg konsekvensene og virkelig kjenne etter. For jeg har ikke klart å bestemme meg før. I dag morges ringte jeg sykehuset og avbestilte timen. Det passer dårlig å få barn nå, men det meste ordner seg og som regel går det bedre enn man tror. Det er det eneste jeg kan si til deg. Det endelige valget må du selv ta. Men kan love deg at uansett hva det blir så er det utrolig fint å endelig ha bestemt seg. Og du må gjøre det som er riktig for DEG ikke det som du tror er riktig i alle andres øyne. stor klem og lykke til!
crossbabe Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #5 Skrevet 7. januar 2008 tusen takk for fine ord. Blir liksom litt lettere når andre sier sine ting til meg. Det er sant det at de får mye glede av hverandre når det blir så tett. Har vært i kontakt med NAV for det vi tenkte på var om jeg fikk penger siden permisjonen min er ferdig 1 aug og jeg har da termin 15 sep, men de sa at jeg bare kunne gå ut i ny permisjon. Jeg fikk akkurat det samme som jeg får nå. Og da ble jeg 10 kg lettere. Men det som er så fint er at jeg ikke vil ha tulla i barnehage fra hun er 1 år, så jeg hadde tenkt til å bare jobbe 50%, men nå kan jeg ha hun hjemme hos meg. Har en svigermor og en mamma som gjerne vil passe hun sånn at jeg ikke måtte sette hun i barnehage. De kan få ha hun noen dager sånn at jeg kan være hjemme med dem lille og å slappet av litt. Å nå tror jeg dette skal gå bra:) Får bare håpe at babyen vil være i magen min nå. Masse klemmer
maria isabell Skrevet 7. januar 2008 #6 Skrevet 7. januar 2008 vi prøvde å bli gravid i 7 mnd, endelig gravid og nå er gullet 11 mnd...ønsket meg 2 tette...du sier du ikke vil ta abort, da må du ikke gjøre det....følg følelsene her....viktig....tenk med hjertet ikke hodet... positivt......de kommer til å storkose seg sammen om noen år og du er så heldig å bli 2 barns mamma:) tenk enda en nydelig baby å være glad i to gull...fantastisk:) hadde eg vert deg hadde eg hoppet av glede...men ser problemet ditt...ja det blit tøfft, ja du kommer til å bli trøtt,det blit mye annsvar,du er vel sliten etter forrige fødsel...osv....men bare se på ungene dine,da får du energi igjen:) lykke til....mangen klemmer
crossbabe Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #7 Skrevet 7. januar 2008 å synes synd på deg som sitter i en sånn situarsjon. jeg har nok bestemt meg for å beholde babyen, og ta det derfra. heldigvis støtter min kjære meg og har en førelse på at han ikke vil at jeg skal ta det bort. han sier at vi kommer til å klare dette. Jeg synes at du også skal prøve. Som sagt det ordner seg alltid på en eller annen måte. Men hva sier din samboer da? Hva vil han? Som du sier til meg gjør det DU føler er riktig. Masse lykke til og en stor klem
crossbabe Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #8 Skrevet 7. januar 2008 tusen takk for fine ord. har bestemt meg for å beholde babyen. jeg tror også at de kommer til å få masse glede av hverandre etterhvert. det er ingenting som er bedre enn barn. er jo så mye glede. masse klemmer
Trulte76 Skrevet 7. januar 2008 #9 Skrevet 7. januar 2008 Der ser du Alt ordner seg som regel Lykke til med svangerskapet og kos deg med den lille du allerede har
maria isabell Skrevet 7. januar 2008 #10 Skrevet 7. januar 2008 så fint at du har bestemt deg:) jippi...da blir det tvillingvogn og to bestevenner:) gratulerer:) sendte deg en pm...ville oppmuntre deg litt:) men så flott at du har bestemt deg da;)
snehvit77 Skrevet 7. januar 2008 #11 Skrevet 7. januar 2008 Hei crossbabe, og gratulerer så mye med baby i magen. Jeg er i akkurat samme situasjon. Jeg har en gutt på snart tre år og ei lita prinsesse på fem mnd. Jeg tok en test på lørdag som viste seg å være positiv. Vi har også bestemt oss for å beholde, selv om jeg tror vi kommer til å få det veldig tøft. Valget om å beholde denne lille spira drar med seg så mange bekymringer, men etter hvert kommer bekymringene til å falme og de positive tingene ved en familieforøkelse vil ta over.... Det håper og tror i alle fall jeg....det er jeg nødt til:-) Nå går jeg bare å venter på time til lege på onsdag, så får vi kanskje finne ut av hvor langt jeg er på vei. (fikk aldri mensen tilbake etter fødselen) Lykke til:-)
Issi Skrevet 7. januar 2008 #12 Skrevet 7. januar 2008 Hei Crossbabe Det kommer til å gå kjempebra. I Oktober 2005 fødte jeg mitt første barn. Når han var 5 mnd, ble jeg planlagt gravid igjen. Desember/Januar 07 fødte jeg mitt 2. barn. Tulla mi er nå akurat runda året, og jeg er igjen planlagt gravid i uke 11. Har gått utrolig bra med to så tett. De har godt selskap i hværandre allerede. Føler faktisk at det er lettere med to nå enn det var med en. Nettopp fordi de har hverandre. Hadde aldri vært i tvil. Bær fram det lille nurket, og den lille "barnevakta". Lykke til! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå