Hadde vært godt med et siste råd....

[limh]

Skrev for en stund siden "Hva gjør jeg nå?". Forklarte der hvordan jeg har blitt gravid selv om jeg har brukt prevensjon. Har et barn med ADHD og Tourette og en samboer med ADHD og en del autistiske trekk.

 

Er kjempeglad i familien min, men helt utrolig sliten. Og nå altså også gravid. I motsetning til mange andre her inne er det i mitt tilfelle sånn at samboeren min forferdelig gjerne vil ha dette barnet - han blir skikkkelig lei seg når jeg snakker om abort. Han argumenterer veldig for at vi skal klare dette sammen fordi han skal bli flinkere til å stille opp og vi kan få hjelp utenifra til barnepass. Selv vet jeg ikke om jeg takler ansvaret for en til. Har grått i 2 uker nå, tenkt og tenkt og veid for og i mot... Har vel endt opp med konklusjonen at jeg ikke orker en til. Har time til med. abort i morgen og onsdag.

 

Men lurer jo litt på om jeg kan være så egoistisk? Det er jo bare jeg som ikke vil dette, er utrolig redd for hva det vil føre med seg. Har hatt en psykisk knekk for ikke så lenge siden hvor jeg var langtidssykemeldt pga depresjon, og er forferdelig redd for å havne der igjen av hensyn meg selv selvfølgelig men også alle andre rundt meg, da særlig de to barna jeg har fra før (5 + 7)som fortjener en mor som kan ta vare på dem.

 

Kan noen vær så snill å komme med synspunkter? Føler meg utrolig egoistisk som vurderer dette når samboen så gjerne vil, men er samtidig så veldig redd for å få dette barnet....

 

hadde også satt pris på om noen kunne forklare meg litt mer om hva som evt venter meg hvis jeg gjennomfører dette i morgen...

[Gjest]

Hei!

 

Jeg mener at å ta abort er 100% kvinnens valg -det er hun som må kjenne det på kroppen, og det er hun som må leve med det. Hvis du er gravid, og ikke ønsker å ha barnet, så er abort en bra løsning. Det er på ingen måte egoistisk! Du må ta vare på deg selv for å kunne ta vare på barna dine. Å få et barn fordi samboeren din vil, er like ille som å ta abort fordi noen andre vil.

 

Har samboeren din barn (er han faren til dine andre barn)? Hvis han ikke har barn, og du ikke vil ha flere barn, så er jo det et tema som dere må finne ut av.

 

Lykke til i morgen!

[limh]

Hei - takk for svar - godt å ikke være helt alene med dette midt på natten....

 

Samboeren min er ikke far til de to barna mine. Vi snakket om det for en stund siden at jeg ikke ønsket flere barn og på den tiden var det helt greit for ham. Men det at han har hatt så mye med mine barn å gjøre har gjort at han nå ønsker seg et eget. Han er verdens snilleste og jeg er sikker på at han ville gjøre alt for å stille opp for babyen, men som jeg skrev har han lit tå slite med som gjør at han ikke alltid klarer å være til stede sammen med oss eller se konsekvensene av det han gjør.

 

Jeg kjenner at det er mest min egen redsel rundt hvordan tilværelsen vil bli som gjør at jeg i det hele tatt vurderer abort. Jeg har allerede veldig mye ansvar hjemme og er usikker på om jeg takler enda mer. De to barna jeg allerede har, har jo rett til en mamma som ikke alltid er utslitt og som orker å stille opp for dem, ikke sant? På den andre siden har samboen nettopp begynt på nye medisiner som ser ut til å ha en bra effekt på han.

 

Skjønner jo dette med at han ønsker seg egne barn også....

[Gjest]

Ja, tror det er veldig lett å si at det er greit å ikke ville ha barn når nettopp har møtt noen. Men skjønner også at det er veldig lett å ombestemme seg på det. Men det må dere bare finne ut av sammen.

 

Hva med å be om en samtale med en sykepleier i morgen? Få litt råd og perspektiv på tingene?

 

Du må sove godt i natt! Det kommer ikke noe positivt ut av å ligge å gruble og ha dårlig samvittighet.

 

Klem fra Elisabeth

[limh]

Nei, enig i at jeg sikkert burde sove nå... Men det er litt godt å bruke denne siste tiden jeg har til å kjenne på dette fra alle vinkler slik at avgjørelsen blir mest mulig riktig. Etterpå er det for sent. Har vinglet så mye frem og tilbake når det gjelder dette og vil bare at det skal bli til det beste for oss alle....

 

Alle de andre sover, og av en eller annen grunn tenker jeg mye bedre på natten enn om dagen....Og dette er den vanskeligste abgjørelsen jeg noen gang har tatt...