hva med hun som skal være hjemme :(

[sebastian08 thea05]

gruer meg utrolig mye til og reise fra lille thea når jeg skal inn på sykehuset hvordan fortelle henne att nå kommer sebastian og att hun og pappa skal besøke meg på sykehuset synes jeg ser henne grine att hun vill være med snufs snufs riene og fødselen er ikke i mine tanker men dette gruer jeg meg mest til og tror jeg har lagt meg ner på mune knær att jeg skal få på natten så jeg slipper det

[Anonym bruker]

Vi har snakket om dette lenge allerede vi, sånn at det ikke skal komme som noe stort sjokk når tiden er inne. Nå har jeg et høyrisikosvangerskap sånn at muligheten for at jeg skulle bli innlagt over lengre tid har vært til stede. Da har det vært viktig at pappaen har sagt at da må vi være hjemme sammen mens mamma er på sykehuset, og det klarer vi fint, så kan vi reise å besøke henne. Det er jo ikke sånn at datteren din er totalt avhengig av deg, hun klarer fint å være hjemme med pappa eller besteforeldre i flere dager uten å få noen traumer av det. Dessuten er det viktig at du er bestemt på at nå må dere reise, gir henne en klem og sier at du gleder deg til de hun kommer på besøk når lillebror er ute - og selvfølgelig si at du er glad i henne...

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg også til å dra fra datteren min. Nå er hun stor da, snart 10 år, men vi skal på barselhotell og samboeren vil veldig gjerne være der sammen med meg og babyen (han er ikke pappaen til datteren jeg har fra før). Vi bor langt unna familien min (og hennes), så hun må plasseres hos samboers foreldre når det skjer. Jeg er overbevist om at hun får det fint der, men jeg kommer til å be om å få reise hjem så snart det lar seg gjøre etter fødselen...

[sebastian08 thea05]

jeg vet hun har det kjempe godt hos mor når vi reiser til sykehuset men det er ikke det som plager det er att jeg skal gå fra henne for jeg skal få en til baby og tanken på att nå er ikke thea alene lengre nå er det en til som skal ha oppmerksomheten ganske skremmende

[dennismom]

Skjønner godt hva du mener. Jeg føler det også sånni forhold til førsmann som er fire år. Neste gang man kommer hjem har man ikke bare forandret på sitt eget liv for evig og alltid, men for et annet lite menneske også, selv om det for all del blir en vane etterhvert. Er litt enklere for oss å forbrede oss på hva som kommer, enn for et lite barn. Måtte en tur inn på føden i romjula, så da bar det til mormor for førstemann. Da vi ble skrevet ut klokka ni på kvelden dro mannen min nesten en time hver vei for å hente han igjen, da jeg veldig gjerne ville ha han hjemme.

[sebastian08 thea05]

åååå akkurat sån vill jeg og ha det

[juhuuuu]

Tenker tilbake til da jeg selv var 5 år og skulle bli storesøster, jeg. Husker foreldrene mine sa at "nå kommer babyen", så ble jeg kjørt til besteforeldrene mine, vi spiste nattmat (mat midt på natten ja, det var veldig stas for en 5-åring) og snakket om babyen som skulle komme, og jeg gledet meg veldig. Akkurat den opplevelsen sitter faktisk i som et godt minne og en opplevelse jeg alltid senere kunne snakke med besteforeldrene mine om. Vi hadde liksom delt noe spesielt mens vi ventet på lillebror, noe som ingen andre hadde vært med på.