Ikke skap panikk

[Spikeldi Gamle Øk]

Det er skremmende mange innlegg her om SA/MA, og mange gravide blir unødvendig bekymret/vettskremt. Vil minne om at det finnes egne forum for de som har behov for å fortelle om dette: Hvis man scroller nedover på menyen hvor dere fant dette forumet, vil dere finne mer passende alternativer for disse temaene. På 1.trimester kommer man for å få råd og bli beroliget, ikke for å bli skremt til å tro at det aldri kan gå bra! Jeg forstår at de som opplever SA/MA har behov for å dele det med andre, men det er nettopp derfor disse andre forumene finnes. Som i et tidligere innlegg her må jeg si meg enig i at antall historier om SA/MA er kunstig høyt, grunnene til dette skal jeg ikke spekulere i - min bønn er ganske enkelt at man søker støtte og hjelp i de rette forumene og ikke skaper ekstra bekymringer for allerede nervøse gravide.

[mamma tiL 1stor+2små]

Dette er jo ikke så lenge siden ble tatt opp og flertallet som svarte på tråden da,synes at dette er plassen en må få lov til å fortelle om dette,men at en godt kan skrive i overskriften at det gjelder sa/ma/blødninger osv.

 

En kan ikke stenge folk ute,som er bekymret,de tilhører dette trimester,på samme måte som de som ikke er bekymret.

 

En kan selv velge hva slags tråd en ønsker å gå inn på.Selv kjenner jeg på dagsformen om jeg klarer å lese å oppmuntre noen,eller om jeg bare blir bekymret selv.

 

Nei,la oss ta vare på alle.

[Silje123]

Helt enig med deg, mamma til 3 og snart 4

[Spikeldi Gamle Øk]

Nå er det ikke alle som skriver om det i overskriften, mange av disse fortellingene dukker opp i svar på tråder, og da gjerne uten sammenheng med opprinnelig tråd. Klart alle skal ivaretas, der er jo derfor man har laget egne forum slik at man lettere finner "likesinnede". En skulle tro dette var en fordel for alle. Om jeg skulle oppleve SA/MA, er det soleklart at jeg ikke benytter dette forumet - av respekt for de mange gravide som er her for å bli beroliget fremfor unødvendig bekymret. Men smaken er som baken, den

er tydeligvis delt.

[Gjest]

Fælt som du bryr deg om hva folk skriver om her. Ser at du har kommentert om ei som skrev om et dyreprogram også, at det tilhørte skravle eller kranglesiden. Man MÅ ikke bare skrive om graviditeten her.

[Spikeldi Gamle Øk]

He he, dere er jammen lett å fyre opp. Dette må gjentas.

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Jeg er da en av kjipingene som skrev om min sa her på 1tri... Var vel på terminklubben min også. Grunnen til at jeg skrev her var ganske enkelt...Det var jo her jeg hadde hørt til. Jeg var tilbake på bim,klar for termin ca 21ste august neste år og begynte å bli varm i trøyen...Og så... Borte. Klarer ikke da bare å skru av hele greien og hoppe sporenstreks inn på ufrivillig abort. Har kommet inn der nå,men se på meg nå,sjekker fortsatt 1.tri.

 

Man bekymrer seg gjerne veldig i 1.tri,hvilket er naturlig. Når noen da begynner å kjenne vondt eller l, så er det baturlig at de tar det opp her. Og da er det også naturlig at konklusjonen, gledelig eller ei,også blir skrevet om her.

 

Jeg er enig med at det har vært i overkant med ma/sa etc nå her inne, veldig veldig trist.... Vi finner hverandre igjen på andre forumer,men la oss få dra herifra i eget tempo. Ingen av oss har lyst til å skremme noen. Og det må jeg få si, de aller fleste jentene her nå virker så herlige og oppsluttende om folk... Enten de er trist eller redd eller glad,etc. Takk for slik støtte jenter... Så håper jeg veldig at ikke andre blir for skremt. Det går jo definitivt som aller oftest bra

[Silje123]

Jeg er enig, man er jo her for hverandre samme hva man skriver, trist eller ikke trist. Bare skriv hva dere vil, vi får fortsette å støtte hverandre

[Spikeldi Gamle Øk]

Takk for et nyansert innlegg, uglemamma. Det gav meg et nytt syn på saken. Det er lett å bli skremt når man vandrer rundt i en hormonbombe av en kropp der alt er ukjent og man går fra dommedagsfølelse til å føle seg som Superkvinnen Det er absolutt viktig å få frem at det i de aller fleste tilfeller går bra - så får vi alle senke skuldrene og tenke at vi er blant prosentene der alt går på skinner

[NormaJean]

må nesten si meg litt enig med charlene. jeg er så sinnsykt redd for å miste, og kan ikke si jeg blir mer beroliget av å være på 1. termin forum. men sammtidig så kan man jo ikke nekte folk å dele, og kjenner jeg meg selv rett så hvis dette ikke går for meg kommer jeg vel til å skrive om det.......

 

prosentandelen av jentene her som mister i forhold til "resten av befolkningen" er jo veldig høy. finnes vel kanskje flere grunner til det?

 

så sett fra ett rent egoistisk ståsted så ønsker jeg jo selvfølgelig at det var mindre om allt det triste.

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg tenker litt sånn og jeg,at orker enn ikke se realiteten i øynene at det er stor fare for å miste,i sær de 8 første ukene og klare å lese om det,så bør en vel heller holde seg borte fra slike sider.

 

Føler at de som har vært så uheldige og mistet sin kjære spire,må få lov til å fortelle om det,der en føler at en hører hjemme. En kan ikke begynne å si at det og det kan en snakke om og det og det kan en ikke snakke om. Ufrivillig abort er en veldig kjent sak,noe mange opplever,opplevde det for to år siden selv og da sa legen at dette opplever nesten alle par en eller annen gang,skal en da ikke ta vare på de som opplevere dette,skal de sitte med sorgen alene,jeg forstår ikke hvor kalde en kan bli jeg.

[Spikeldi Gamle Øk]

Det skal jo være en gledens tid, men usikkerheten har en egen evne til å overskygge det hele....Mitt lys i tunnelen er at jeg skal på UL på tirsdag, og da får jeg vite hvordan det står til med nurket, og hvor langt jeg egentlig er på vei. Det var nemlig ikke helt planlagt dette her, vi prøvde egentlig i fjor vår, men la ting litt på is når jeg fikk prolaps i ryggen etter en bilulykke. Men jaggu sa jeg smør, når jeg var inne hos legen for å få svar på blodprøver som kanskje kunne gi svar på hvorfor jeg var så sliten, kom bomben: Du er gravid! Jeg ble helt paff, og i forfjamselsen sa jeg bare " takk skal du ha, det var jo akkurat det jeg trengte nå.." ( Med tanke på vond rygg og masse slit på jobben ). Da lo han bare godt og sa "Ikke takk MEG - jeg er helt uskyldig - men du må gjerne takke samboeren din - antar han er ansvarlig for denne presangen?" Samboeren min og jeg var rimelig gira de første ukene etter vi fikk vite det , jeg surfet overalt og ble mer og mer skremt, men nå prøver jeg bare å tenke minst mulig på alt som kan gå galt, og heller konsentrere meg om å ha det bra for min og nurkets del. Med de første ukene her inne var beintøffe, syns annethvert innlegg handlet om SA/MA og ventet egentlig bare på å blø - fikk panikk hver gang jeg så en ny overskrift her inne som inneholdt ordene " Å nei", "Jeg blør", "Er kjemperedd" osv. Du blir jo dradd til dem som en magnet - nesten som bilulykker - du vil ikke se, men av en bisarr grunn ser du likevel. Hjernen er som en svamp når man er usikker og vil vite mest mulig... Klart man kan skippe de verste trådene - men det dukker jo opp alle mulige steder. Antar det beste man kan gjøre, er å følge egen intuisjon og prøve å beholde roen. Og nå har jeg skrevet et uendelig langt innlegg - sorry girls!

[NormaJean]

lol. legen din er vittig.

 

[Spikeldi Gamle Øk]

He he, han har alltid vært en skikkelig tørrpinn frem til dette skjedde - ble nesten enda mer paff av hans plutselige sans for humor enn nyheten om graviditeten Han kom med flere gullkorn i løpet av besøket, så jeg ser frem til hva han sier på tirsdag

[Nætte;mortil2]

Er bare på nysgjerrigvisitt fra 2 tri, og ser at den gode gamle debatten er her igjen...

 

Vi ble enige om å prøve å være flinke alle sammen til å skrive i overskriften hva tråden gjaldt!

For det å utelukke noen er ikke så veldig ok..

 

Grunnen til at det er mange som har mistet her er at det er flere som forteller om det, enn dt er damer som forteller om hvor ofte det går bra!!!! Så enkelt som det!! Å oppleve det er tungt og sårt, man føler seg mislykket og ute av stand til å bringe fram et barn.. Da er det uhyre viktig å få litt støtte og kanskje snakke med mange andre som har opplevd det! Skjønner at det kan være skremmende, men det er en del av det å være gravid! For oss som har gått gjennom det, jeg har dessverre mistet flere ganger, så må vi få ha den muligheten det er for å snakke med noen, og samtidig se og følge med på alle dem det går bra med...

 

Jeg er i dag 17 uker på vei, men det er kun når jeg kjenner liv i magen at jeg er sikker på at jeg er gravid! Så bekymret og redd er jeg! Da er det utrolig godt å ha noen her inne å støtte seg til.

 

Så jeg bare ber dere om å tenke på det slik, la dem som trenger å snakke om det gjøre det, men scroll videre selv.

[Trulte76]

Må si jeg gleder meg til jeg har passert 12 uker og kan dra over til 2. trimester..er mitt 3. svagerskap og har ALDRI tenkt så mye på sa/ma før dette svangerskapet..nettopp pga det er så utrolig mange som mister..og jeg går med min 3. og aldri mistet og begynner litt å lure..er det min tur nå siden jeg ikke har opplevd dette.

 

Så jeg har begynt å la være å lese disse sa/ma innleggene jeg..

Ellers så hadde jeg bare gått å bekymret meg voldsomt

[Trulte76]

men for all del..jeg mener man må få lov å skrive man har mistet her inne da..jeg har bare begynt å hoppe over innlegga..for jeg ble så bekymret av å drive å lese de..

[Venter på bitteliten]

Det er vel bare å innse at de fleste som vanker her inne har et mer enn vanlig høyt bekymringsnivå. Er det ikke blødninger og smerter man er redde for, så er det endeløse bekymringsinnlegg om hva man har spist og drukket osv.

 

Men 1. trimester er 1. trimester på godt og vondt, mener nå jeg. Det er vel neppe noen her som skriver om SA/MA eller andre typer bekymringsinnlegg som gjør det for å skape angst og panikk hos de andre som er her. Og selv om dere skulle oppleve å miste og det føles som verdens undergang der og da, så skal dere vite at det ordner seg for de aller, aller fleste. Selv mistet jeg for noen år siden, men så fikk jeg en flott jente for ett og et halvt år siden og nå er jeg gravid igjen.

 

Til HI Charlene: SA/MA-innleggene på 1. tri blir nok ikke færre (jeg var på BIM for to år siden også og det var akkurat samme stå’a da - og akkurat samme diskusjon som nå...). Jeg tror bare vi må bli flinkere til å minne hverandre på at det skjer mange fine ting i verden også!! Da får vi en ok motvekt til alle innleggene som skremmer vettet av oss.