Termin i dag!! Gruer meg!! :(

[*Tutti*]

Ikke misforstå, gruer meg IKKE til lille jenta vår er her.det blir fantastisk men til fødselen..hjelp!! har ikke grudd meg så mye før i svangerskapet, men nå merker jeg at redselen er der.. jeg har en flott samboer som kommer til å støtte meg gjennom dette,det er ikke det, men er bare så redd for smerten!!!!! uff som jeg gruer meg!!!

måtte bare få det ut.. noen som har noen gode råd eller trøstende ord??

[Rebekka og tre vidundere]

Det går nok fint. Alle gruer seg jo mer eller mindre. Gled deg til å få det overstått. Husk vi snakker om smerte i en dag i løpet av et helt liv. Det er jo ikke mye.

 

Lykke til!

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Dette klarer du helt fint!! Tenk; nå¨har du snart babyen din i armene dine...blir ikke det fint?? Syns det er sterkt å tenke på at jeg snart skal få hilse på den lille personen som har bodd inni meg de siste 9 månedene; er så spent på hvem han er! En fødsel er vel sjelden enkel og 100% smertefri, men du får ikke mer enn du klarer tror jeg. Så dette takler du!! Ønsker deg masse lykke til, og håper det snart blir min tur=)

[*Tutti*]

Takk for svar begge to gleder meg enormt til hun er ute og i mine armer.. er bare litt skummelt dette.. vet ikke helt hva som skjer, men driver og murrer og skjer noe her...tror jeg. hun driver og romstrerer inni meg her. stikkinger nedentil, uff hjelpe meg.. må jo le av meg selv.. er jo den pysa her jeg sitter nå. nei må slutte å bable her.. nervøs babling.. ønsker dere masse masse lykke til også

[cole]

Føler det på samme måte. 2 dager til termin her. Har ikke tenkt så mye på det gjennom svangerskapet, men nå er det snart min tur. Alle de argumentene som før trøstet meg hjelper ikke. Selv om vi får fantastisk hjelp fra mennene våre og jordmødrene er vi alene om smetene.Sier til meg selv at alle andre klarer jo det, men det hjelper ikke lenger nå som det faktisk er min tur. Leste et eller annet sted at man må prøve å snu litt på det og heller tenke på hva jeg kan gjøre for å hjelpe barnet ut. Det hjalp veldig. Det er en maraton og ikke en sprint.. Samtidig gleder jeg meg også til fødselen, til den biten som ikke er så smertefull. Det blir helt fantastisk å se lillegutt, lurer på hvordan han ser ut.

[*Tutti*]

Hei cole.

Det du skrev om at man må prøve å snu litt på det og heller tenke på hva jeg kan gjøre for å hjelpe barnet ut. Det er så sant så sant. Det hjalp tankegangen min litt nå.. Og som du sier at du gleder deg til den delen hvor du ikke har så vondt under fødselen, det har jeg og tenkt på vi får bare tenke positivt og prøve å ikke tenke for mye på det.. ta det som det kommer. er det jeg har gjort frem til for noen dager siden.. jeg får prøve å komme tilbake til den tanken igjen.. men er ikke lett..

vi og snakker veldig om åssen hun kommer til å se ut osv.. blir jo så flott å se henne.

masse lykke til og vi får krysse fingrene for hverandre