har han et rus problem???

[Anonym bruker]

Samboeren min har blitt veldig glad i kokain. men jeg vet ikke om han trenger hjelp eller bare et "miljøskifte".

Han tar det ikke hver dag, men som regel bare i helgene. i året som har gått har det vel bare vært 10 helger han har vært uten. det var ikke så ille i begynnelsen, men i sommer tok det helt av. da var det hver helg. alt han tenker på, han har sagt det til meg selv, når det nærmer seg helg er hvem som har hvor det er og hvordan han kan klare å lure meg.

sønnen vår ble født en fredag i juni. på fredagen dro han hjem på kvelden og ble hjemme, men på lørdagen spurte noen kompiser om han ville være med å ta et par pils. noe som var greit for meg for jeg var jo på sykehuset alikevel. men på søndagen tok han ikke telefonen og han kom ikke på sykehuset for å besøke oss. da jeg endelig fikk tak i han i to tiden hørte jeg at han ikke bare hadde tatt et par pils kvelden før. da vi kom hjem den kvelden sa han at han hadde tatt cola, og for at han skulle kklare åsove før han skulle komme å besøke oss hadde han tatt noen piller. helge etter var han hjemme, men helgen etter det skulle han bare ta et par pils til. men selvfølgelig var det kola da også. jeg har visst det hver gang han har tatt det, for enten sier han til meg med engan eller så hører jeg det på han. han har tatt det foran meg og sønnen vår også. det har vært et par ganger jeg har hentet han og han har tatt det med hjem. og når han er full tør jeg ikke si noe, for han blir veldig aggresiv noen ganger.

de siste gangene han har tatt det nå skal har bare ut med noen kompiser. og jeg har sagt det har vært greit, for de han sier han skal ut med vet jeg at ikke gjør noe, men når jeg ringer han er han på helt andre steder og ikke sammen med de han sier.

har klikket noen ganger på han nå, for jeg begynner å bli dritt lei. og når han er rusa kommer han gråtende hjem og ber meg om å hjelpe han. han sier selv at han har et problem, når han er rusen, men når jeg prøver å ta det opp når han er edru er det liksom et ikke tema.

for noen helger siden "mistet" han mobilen sin. men når jeg tok det opp med han helgen etter, når han selvfølgelig var ruset innrømmet han at han hadde gitt den i pant for cola.

også var det selvfølgelig nyttårsaften. vi skulle ha en hyggeløig familiekved bare oss tre, men når han hadde drikket en vinflaske og et par øl ringte en komis og spurte om han ville komme bort for å si hadet og godt nytt år. og jeg som selvfølgelig er så dum og tror på han sa at det var grit etter tolv. for vi hadde da blitt enige om at han ikke skulle ha noe mer med de å gjøre. så jeg sa at det var greit. for han skulle jo bare ta et par pils og ta "avskjed" med bestekompisen sin. men da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg hadde mistet bilnøkkelen, så jeg dro tilbake for å høre om han hadde den. nåe han da kom ut så jeg det med en gang. og hørte det. da klikket jeg helt. når vi da kom hjem begynte han å gråte igjen og sa at jeg måtte skaffe han hjelp fordi han hadde et problem. og han er livredd for at sønnen vår skal bli som han.

 

har ikke lyst til å gå fra han for jeg elsker han over alt på jord, og han er en super pappa og kjæreste når han ikke er ruset, og det er han jo ikke bortsett fra en-to ganger i uka. og heller ikke hver uke. trenger han proffesjonell hjelp eller holder det bare å flytte litt unna.

 

dette ble visst utrolig langt:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg vil si han har et rusproblem. Når han prioriterer rusen fremfor viktige ting som f.eks. samvær med sitt nyfødte barn, er det er tydelig tegn på at lysten på rus har tatt overhånd. Man trenger ikke bruke stoff hver dag for å være rusmisbruker.

 

Jeg vet faktisk ikke hva du kan gjøre for å hjelpe ham. Han må innse at han har et problem og selv ønske å slutte. Kanskje det hjelper å flytte unna, dersom han ikke roter seg borti et slikt miljø på nytt. Det er mye mer narkotika rundt omkring enn man skulle tro, så det er aldri noe problem å rote seg borti det dersom det er det man egentlig ønsker...

 

Lever selv med mange ulike rusmisbrukere rundt meg, og min erfaring er at de eneste som klarer å slutte er de som virkelig ønsker det selv. Ingen andre kan tvinge dem til det. Jeg vet det høres grusomt kynisk ut, men rusen har så utrolig stor makt over mennesker. Dersom du skjønner at han ikke har et oppriktig ønske om å slutte, synes jeg du skal tenke på deg selv og barna dine og reise fra ham. Men du velger jo selv hvor mye hjelp og hvor mange sjanser du vil gi ham først...

[Anonym bruker]

Veldig fornuftig svar du har fått over her. Vil bare legge til at jeg har god erfaring med ressurssterke mennesker som misbruker kokain, og det går ofte veldig bra med dem.. Helt til det plutselig ikke går lenger og da går det ofte VELDIG dårlig.

 

Du har forklart kjæresten din hva du føler, og han tar ikke hensyn til dette. Han lyver til deg, innser ikke at han har et problem, og har ruset seg foran sønnen deres. Alt dette er helt uakseptabelt, og kan ikke fortsette. Husk at du ikke hjelper han ved å godta og tilgi alt, heller det motsatte. Du skriver at du elsker samboeren din over alt på jord, men går ut fra at du elsker sønnen deres enda høyere. Han fortjener en trygg oppvekst med foreldre som er ansvarlige voksene mennesker. Sett hardt mot hardt før det er for sent. Du kan ikke godta dette.

[Anonym bruker]

Hei Jeg har levd med min samboer i 5 år nå, og han har hatt rusproblem hele tiden. Sommeren 2006 fikk vi en liten datter... og problemene hans ble ikke noe bedre..heller verre

Det kom til slutt til et punkt hvor det ikke gikk lenger..han måtte innrømme at han hadde et problem han ikke hadde kontroll over (noe han ikke hadde gjort i nykter tilstand tidligere).. han måtte motta hjelp fra andre og ta mange nye valg. Nå har han vært rusfri i 4 måneder, og vi tar en dag om gangen. Jeg kjenner meg godt igjen i måten du skriver på...er som å sitte lese et av mine utallige brev til han opp gjennom årene. Og JA han har et problem...det må du bare innse...han har egentlig gjort det selv siden han vil prate om det når han er ruset, men det er jævlig mye vanskeligere å innrøme det i nykter tilstand.

Det hjelper dessverre fint lite hvor mye du vil at han skal få hjelp, han må ville det selv... ellers blir det bare halveis gjort...jeg har ikke tall på hvor mange rusfrie perioder vi har skulle ha hatt som aldri ble noe av....... :(

Når jeg ser tilbake på alt som har skjedd med oss så fatter jeg bare ikke alt jeg godtok..... det er jo ikke likt meg i det hele tatt!!!! Jeg er alltid ganske så bestemt.... men ble nok litt blind og naiv siden jeg er så utrolig glad i han...... Jeg ser at du også godtar mer enn du bør... som at han ruser seg foran deg og barnet. Det er fy!!! sånn skal det ikke være, og innerst inne vet han det nok han og for han høres ut som en fin fyr...men har større problem enn han klarer å kontrollere... vet ikke om du har brukt å ruse deg selv eller ikke..selv har jeg klart å la være ( noe jeg er utrooolig gla for).. kan ofte være vanskelig å forstå en rusmisbruker ... jeg har tenkt at kanskje jeg hadde forstått mer om jeg hadde brukt selv noen gang... men om det er tilfelle vet jeg ikke... Et tips til dere er å kontakte NA som er anonyme narkomane... finnes også et nettforum som heter narkoman.net der det står mye nyttig

 

Off, det ble veldig langt det her... Håper dere klarer å ta dere en prat...vel og merke når han ikke er ruset Klem fra meg LYKKE TIL