Barnefar

[lilly74]

Jeg har nå kikket på en god del av innleggene under "alenemordebatten" - og jeg finner aldri noen som er gravide og har tenkt å IKKE oppføre far som kjent/erkjent. Klarer derfor aldri helt sette meg inn i noens situasjon på disse sidene - fordi jeg i mitt tilfelle har en barnefar som overhode ikke er interessert, har skreket og sendt fryktelig stygge meldinger til meg (jeg har aldri besvart noe av dette og det har ikke vært lyd fra ham på 3 mnd) og som kommer til å skape et leven uten like dersom han blir bedt om å erkjenne farskapet. Så - jeg har valgt "far ukjent" - og lurer på om det er flere her som har født og har det på denne måten eller er gravid og velger gjøre det slik...?? Jeg er i 18 uke..

[vårina]

Hei! Jeg er i lignende situasjon som deg. send en pm visst du har lyst å snakke:-) er selv i uke 22

[Anonym bruker]

Hva vis han som er/tror han er far til barent, kommer og forlanger farskapstest? Hvordan er dette?

 

Etter mye krangling osv med BF så har jeg INGEN lyst til å skrive opp han som far.. Men jeg VET han kommer til å gjøre alt for å ødelegge for meg.

 

 

Noen tips/anbefalninger/råd??

[mammaen til Luca]

Jeg kommer desverre ikke til å skrive barnefar som far på papiret. Dette for to grunner: han er som forsvunnet fra jordens overflate, og har altså ikke svart på mitt spørsmål om han ønsker det. Og for det andre så husker jeg ikke etternavnet hans, og ingen som kjenner han i London (der han bor, og jeg og bodde) husker navnet hans. Men, om han ønsker på et senere tidspunkt, er han hjertelig velkommen inn i barnes liv. Det ville være kjempeflott, synes jeg. Selv aldri hatt en biologisk far som har vært interressert i hverken meg eller min storesøster, og ønsker derfor ikke det samme for mitt barn.

Vi har aldri kranglet, adlri kommet et vondt ord mellom oss, han forsvant altså bare fra lokalsamfunnet i byen og alle våre felles venner. Dette skjedde etter at jeg flyttet tilbake til Norge da jeg fant ut jeg var gravid. (komplisert- bodde i kollektiv over der)

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Jeg vingla innmari i svangerskapet mitt. Frem og tilbake. Først ville jeg ikke sette han opp i det hele tatt. men bestemte meg til slutt for å føre han opp som far. Dette fordi jeg syns min datter fortjener å vite hvor hun kommer fra. jeg har så og si ingen kontakt med han, og politiet måtte skaffe DNA test fra han. men han har holdt seg unna meg. Snakker noe, men ikke mye. han var direkte slem mot meg under svangerskapet, og trua til og med med å drepe meg, om jeg ikke tok abort.

 

Det om barneferen ønsker å stå som far etter ikke syns jeg vi bare skal gi faen i, vi skal ivareta VÅRE ønsker. Sett han om hvis dere ønsker det, og hvis dere ikke ønsker det, så skriver dere far ukjent. Han kan ikke nekte dere noen av delene. man kan ikke få både i pose og sekk. han har tross alt vært med på å lage barnet han også. Så hvis dere setter han opp som far, så kan han ikke nekte når DNA testen er tatt..

 

Lykke til alle sammen.. Det går så bra så. Min datter er 7 mnd nå, og jeg stortrives som alenemamma.

[lilly74]

Så flott å høre at flere tenker akkurat som meg! Samtidig leit at det faktisk er noen som har det som oss - og leit for disse fedrene som går glipp av så masse!! Men det akter jeg ikke bruker energi på - nå er det meg og babyen og min familie og mine venner som teller :-) Jeg gjorde det klart for meg selv for en god stund siden at det å føre opp barnefaren som far er ikke nødvendig for at mitt barn skal få vite hvem faren er. Barnet skal - når den tid kommer - og det er jo en stund til - få vite og se fine bilder av faren sin om barnet ønsker det. Og jeg har lovet meg selv og min familie og venner at jeg ALDRI skal "slenge dritt" om bf til barnet. Fortelle så enkelt som mulig at han ikke ønsket barn og at vi ikke var venner da barnet ble født.. Selv om dette kommer til å bli tøft tror jeg... Anyway - jeg synes ikke det uskyldige barnet mitt fortjener at mor ikke er 100% tilstede i lange perioder fordi hun er i dyp konflikt med far fordi far babler om arv han ikke vil skal gå til andre enn den sønnen han har i dag og fordi far er en stakkars guttunge som bare tenker på penger og seg selv.. Dersom min ekskjæreste på et eller annet tidspunkt skulle ta til vettet (selv om jeg i dag ikke håper på det egentlig, men det er litt ego av meg..) og ønske å komme på banen når det gjelder vårt barn så kan han kreve farskapstest og få det, og han blir da stilt overfor et krav om å tilbakebetale de mnd som er gått hvor staten har betalt hans barnebidrag. I tillegg stiller han dårlig i forhold til å kunne kreve/ønske noe siden det er på det rene at han ikke har tatt ansvar fra starten av. Det er uansett trygt å vite at barnefar ikke har krav på noe som helst men må forholde seg til mor. Barnet mitt skal få være så heldig å komme til verden med MEG som mor :-)

[Anonym bruker]

jeg ville ALDRI sagt til barnet mitt att pappan ikke ønsket seg barn og at vi ikke var venner når h*n ble født. det blir som å si rett ut at barnet ikke var ønsket! ja, det kan være tilfellet, MEN ville nok pyntet på det. tenk hvor sårende det ville være for et barn å få høre at h*n ikke var ønsket... ville nok pyntet litt på det for barnets del, sagt noe sånn som at mamma og pappa ikke var kjærester når vi fikk deg og at ting var vanskelig dere i mellom. holde det så nært sannheten som mulig, men skåne barnet fra dystre fakta..

Når det kommer til det å ha krav på så har fra "krav" på samvær - selvom jeg mener det er ungene som har krav på oss og ikke motsatt. ville heller aldri satt far ukjent (skjønner om man ikke er sikker, ikke kan hele navnet etc..) om så barnet får vite det seinere så står det jo ingen sted, og om barnet engang måtte (gud forby) få en transplantasjo e.l. for å overleve og du ikke er en match så har man en registrert far som kan kontaktes...

 

Forstår kjempe godt at du er såret og skuffa - er selv alenemor som etter et laaang forhold og lenge prøving på å bli gravid, ble dumpet like etter at sønnen vår ble født. men ville aldri la min bitterhet til ham for måten han har behandlet og såret meg på komme i veien for hans kontakt med sønnen sin. han er en fantastisk far selvom han var et rasshøl mot meg den siste tiden vi skylder barna våre å "komme overens" slik at barna har to foreldre! (også om de er skremt nå, men velger å komme på banen seinere) svelge kameler er stikkordet her - det beste for barna er jo kontakt med begge foreldrene ( om de vil da- kan jonikke tvinge far) og ja, superbittert om pappaen kommer slentrende etter en stund og plutselig vil være pappa, men han bør alikevel få sjangsen..

[Anonym bruker]

Dersom barnefaren ønsker å få foretatt en Dna-test på bakgrunn av mistanke om at han er far til eksens barn, så kan ikke jenta nekte han dette!

Når dere vurderer hvorvidt dere skal skrive opp barnefaren på papirene, tenker dere da på muligheten til å få barnebidrag?

Bare en tanke, fra ei som liker å kjenne sine rettigheter=)

[lilly74]

Tror noen har misforstått her og skriver ut fra sin egen historie og ikke det jeg skrev i begynnelsen og lenger ned på siden... Flott for dere som har en far til barnet som er en god far og som sannsynligvis ikke har truet dere på livet etter å ha fått vite at dere velger å beholde barnet. For å ha det klart - man får bidrag dersom far er ukjent eller død for den saks skyld. Og en annen ting - jeg har da ingen planer om å fortelle barnet mitt sånn ubetenksomt hvem faren er. Alt til sin tid og på best mulig måte. For alt jeg vet har jeg møtt en mann (selv om jeg ikke ser det for meg) før barnet er i skolealder.. Barnefar har en sønn fra før som han stort sett overlater til sine foreldre hva gjelder daglig "stell". Vasking av klær, lage mat til, spise sammen med, være sammen med innkjøp av nødvendig utstyr er det besteforeldrene som tar seg av. Bf er stort sett blakk og tar ikke ansvar, sannsynligvis derfor jeg ble så voldsomt truet da jeg ble gravid. Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal vokse opp med en mor fyllt av angst for hva bf kan finne på... Så derfor skal han få VILJEN SIN og ikke bli "brydd" med dette..

[Anonym bruker]

Jeg oppga farens navn hos legen, kan jeg trekke det tilbake? For det er vel ikke endelig, er vel når barnet er født at barnefaren virkelig føres opp?

[Anonym bruker]

faren til barnet mitt er narkoman, og han er helt uintressert i meg, graviditeten og barnet nå.. men det kan jo endre seg.. jeg øsnker ikke at hans kal ha rettigheter dersom han skal ruse seg som nå.. han er tung sprøytenarkoman.. ønsker at han skal kunne ha kontakt med ungen om han er rusfri og slikt, men det ser ikke ut til at det blir noe av det nå.. han er egentlig en veldig fin gutt, og jeg elsker han høyt.. men legen og nav vet at han er faren.. lurer også på om jeg kan velge å skrive far ukjent, selv om han ikke er det.. det eneste problemet jeg ser i forhold til nav er at de ikke utbetaler farsbidrag da de vet at det er en pappa der, men det er ikke såå stort problem..

 

gir det han rettigheter om jeg skriver han som far? eller må vi begge underskrive et annet skriv? aner ingenting jeg..

[Anonym bruker]

tenker litt på arv å sånn også jeg..... barnet ditt har jo krav på arv fra far. selvom han kanskje ikke har noe å hente nå, så kan det hende det blir mer. hvorfor skal han slippe unna å ikke betale bidrag? greit du får (minste)bidrag fra andre plasser hvis far er ukjent/død, men jeg synes at barnefar må få "svi" å betale for barnet sitt.

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle får han ikke kontakt da han er psyk og ekstremt voldelig. Jeg skal ta opp dette med legen og høre, jeg vil ikke at barnet skal slite pga han og det er ingen penger å hente der. Han har ikke annet enn gjeld å tilby ungene sine.

[Anonym bruker]

du hadde sex med sprøytenarkoman, sex som førte til graviditet? er du narkoman selv eller er du bare lei livet?

[Anonym bruker]

anonym 19.25. han må erkjenne barnet om han skal ha noen rettigheter.

om dere er gift går dette automatisk men ellers så ma han skrive under på at barnet er hans.

Om du har opgitt han som far men han ikke signerer vil nav gå inn og kreve farskapstest av han. det er i allefall sånn jeg har forstått det men du burde jo kanskje snakke med noen som virkelig kan det. spør jordmor

[alenemed1. ♥]

Den var vel ganske unødvendig anonym 12.16.

spydigheter og nedlatenhet er ikke noe vi som er her inne trenger.