Antidepressiva og amming? (selvmordstanker osv)

[Anonym bruker]

 

Jeg plages med mye depresjon, og har selvmordstanker. Har gått på Cipralex, men sluttet da jeg fant ut at jeg var gravid. Gikk bra til å begynne med, men nå er jeg til tider svært deprimert, å tenker bare på at jeg har lyst til å dø... Kommer jo ikke til å ta selvmord pga barna og mannen min, men tenker på hvor deilig det ville ha vært å få sluppet alt...

 

Vil begynne med tablettene etter at bebin er født, men man bør jo ikke amme samtidlig.... Samtidlig synes jeg det er innmari ille å "snyte" lillemann for morsmelk " bare" for at mor skal kunne gå på antidepressiva...

 

Hva synes dere? Hva ville du ha gjort? Er jeg egoistisk hvis jeg velger bort ammingen?? Kanskje jeg kunne amme i 2 mnd for så å begynne med pillene? Er også redd jeg blir ekstra deprimert etter fødselen , slik som jeg ble sist...

 

 

Huff, vet ikke hva jeg skal gjør jeg.....

 

 

[Anonym bruker]

hei du!

 

jeg har det litt på samme måte som deg..

har en lang historie med både angst og depresjon.. gikk på fontex frem til 12 uke i graviditeten(nøye studert antidepp i graviditet), men ønsket å slutte med dette da jeg ønsket å heller kunne amme han enn å gå på antidepp. nå er jeg i uke 23 og merker at jeg er ganske tung til sinns.. legen min sa at for noen mødre er det mer nødvendig å ta medisin enn å amme, man må veie fordeler mot ulemper.. det sies jo at det er verre for barn med en deprimert mor uansett. men vær litt kritisk til det legene sier, det er mange av dem som samarbeider med legemiddelprodusenter og tjener mer penger på at du går på med, det er ikke alltid legene vil ditt eget beste.. det kommer helt sikkert til å gå bra, og dere kommer til å finne ut hva som er best for dere. husk at mange har stor nytte av ikke-medikamentell behandling også, bare samtaleterapi.. hør med legen din..

 

håper virkelig det ordner seg for dere:)

 

klem

[Anonym bruker]

Dette er noe jeg ikke er noe særlig inne på.derfor vil jeg ikke råde deg til det ene eller det andre.Men ta å ring til legen/jormoren din å høre,di har mye mer erfaring med det du sliter med enn oss her inne!

Ønsker deg masse lykke til uannsett!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg synes ikke du er egoistisk jeg,synes du "snyter" barnet for mer enn bare morsmelk hvis du ikke tar medisiner. Barnet ditt vil nok heller sette større pris på en "frisk" og blid mor enn morsmelk.Blir fine folk av de som får erstatning også.Tror nok mannen din vil være enig. Ta medisiner og konsentrer deg om å bli frisk du!!

 

Lykke til=) Allt ordner seg for snille jenter skal du se;)

[Anonym bruker]

Kjære deg! Synes du skal tenke først og fremst på ditt eget beste! Det er så mye annet bra enn amming du kan gjøre for babyen din! Og alle har vel mest utbytte av at du tenker på degselv i denne sårbare tiden. Du trenger jo ikke å planlegge det ene eller det andre nå... vent og se hvordan det går, og forebygg med samtaleterapi om du har anledning til det? Jeg har ikke så mye erfaring med denne typen ting, men kan mye om morsmelk og amming. Det er selvsagt veldig viktig, men psyken din bør komme foran alt!

[Chatterline]

med alt man har av god morsmelk ertsatning og slikt i dag tror jeg nok at babyen din har får det mye bedre av å ha en psykisk oppegående mor en av amming... men snakk med lege og som innlegget over sier bruk samtaleterapi, er overraskende mye hjelp i det=)

 

Lykke til.

[HelenFlores]

Hei.

Jeg må si jeg i utgangspunktet er fullstendig i mot bruk av antidepressiva som behandling, mener det finnes mange andre behandlingsmetoder som bør prøves først. Når det er sagt vet ikke jeg noe om din sykdomshistorie, hva du har prøvd av behandling, og hvor alvorlig grad av depresjon du har, så for all del dømmer deg ikke.

 

Da vil jeg si at det som er best for din helse vil jeg si er det beste for barnet. Du er den viktigste personen i ditt barns liv og om ikke du har det bra vil det bli værre for deg å ta deg av han/henne.

Som flere her anbefaler jeg samtaleterapi som alternativ, men om det ikke funker i god nok grad for deg så velg det som holder deg gående:)

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg..

[2 fine små]

Kjaere begge to,

 

Saa sterke dere er som blir gravide likevel, selv om tankene ikke alltid er paa lag! Honnoer til det i foerste omgang.

 

Til hovedinnlegger:

 

Saa til egoistisk eller ikke: du tenker nok mest paa barnet ditt naar du vurderer aa droppe amming, og i din situasjon vil jeg si at jeg hadde tenkt mest paa at det beste man kan gi barnet sitt er gode foreldre. Jeg tror du har det best med deg selv dersom du er "riktig medisinert", derfor ville jeg i ditt tilfelle gitt babyen min enestaaende morsmelkerstatning og ikke hengt meg saa opp i at vi bor i et ammemafialand hva amming angaar.....det blir folk av barn i andre land ogsaa, som ikke har samme ammetradisjon (-press) som vi har her i Norge.

 

 

Lykke til og vaer heller saa sterk du kan for barnet ditt, med eller uten medisiner, det er viktigere enn noe annet. Jeg har ingen erfaring personlig med antidepressiva, men har naerhet til deg gjennom andre, og man skal som psykisk frisk vaere bittelitt var med aa raade de som trenger disse medisinene til aa ikke bruke dem. Soerg for veldig tett oppfoelging paa dette omraadet i svangerskapsomsorgen med legen din og faa tilpasset det som passer ditt tilfelle best, det er ikke saa viktig aa gjoere det alle andre gjoer, man maa gjoere saa best man kan! Og man er super mamma fordi om man ikke ammer.

 

Klem og lykke til! Staa paa, du blir nok en flott mamma, med bagen full av flasker og pulver, helt straalende.... =o))

[Dizzie_mortil3]

Det er vel ingen tvil om at barnet tar stor skade av å ha en deprimert mor. Det har jo blitt opprettet grupper for tidlig intervensjon hos deprimerte mødre og gravide ved barne-og ungdomspsykiatriske poliklinikker her i Oslo ihvertfall. For å ivareta barnet på best mulig måte og forhindre tilknytningsvansker.

Jeg er en stor fan av morsmelk og amming, men i ditt tilfelle er det helt klart at morsmelkerstatning gjør LANGT mindre skade på barnet (sannsnynligvis ikke noen skade i det hele tatt) enn det å ha en deprimert mor som ikke kan ivareta barnets behov og gi den omsorg det trenger. Lykke til med antidepressiva og god bedring!

[2 fine små]

Personlig, og hvis alt er i orden, og dersom man faar det til, er ogsaa jeg tilhenger av amming, men ikke for enhver pris. Glad du er paa nett ogsaa Dizzie, synes de er toeffe disse damene som blir mammaer med noe tungsinn, det staar det respekt av. Jeg heier, enten HI og hun andre som er litt deprimert, lander paa morsmelk eller ikke.

[Mony74]

Må bare si meg enig med de over. Dere er skikkelig tøffe som går igjennom graviditet med depresjon i bagasjen! Jeg har selv erfaring med depresjon og antidepressiva men har klart å slutte med de og komme meg ut av depresjonen før jeg begynte å prøve på å bli gravid. For meg har samtaleterapi vært avgjørende for at jeg klarte det og det fleste steder er det vel slik at man kan få ekstra oppfølging rundt dette hvis man er gravid. I hvertfall i Oslo har det et senter som bare tar seg av psykiske lidelser i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Når det gjelder amming så er jeg enig med de over, det aller viktigste for barnet når det er født er at du har det så bra at du kan være tilstede for det. Ettersom det finnes gode erstatninger for amming er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt de og antidepressiva fremfor å slitt meg gjennom en depresjon bare fordi du føler at du burde amme barnet ditt. Ammepresset som en nevnte over i Norge er enormt i forhold til andre land, men barn vokser opp i beste velgående andre steder også. Jeg kjenner en god del barn som av ulike grunner ikke har blitt ammet og de er like friske og fine som andre barn. Så det hadde jeg ikke bekymret meg over.

 

Uansett lykke til!

[Nibba FØDEKLAR :-)]

Kjære deg!

Eg har også erfaringar med tung depresjon i samband med svangerskap og fødsel. Ved forrige svangerskap blei det veldig ille, og siste mnd gjekk eg på cipralex. Desse fortsette eg med etter fødsel. Desse medisinane har ikkje vist seg skadelege for fosteret i magen, og det er lite som går over i morsmjølk. Med meg gjekk det heilt fint å kombinere med amming. Det har fleire legar/psykiaterar forsikra meg om.

Eg hadde dessverre ikkje så god effekt av desse medisinane på sikt, og det viste seg dessutan at eg ikkje hadde vanleg depresjon/svangersk.depresjon. Eg har derimot ein sjukdom som heiter Bipolar 1 (tidlegare kalla manisk-depressiv). Etterkvart fekk eg nye og riktige medisinar. Då hadde eg slutta å amme, for dei nye medisinane var ikkje ok å kombinere, eg måtte dsessutan leggast inn på sjukehus i lengre tid.

Lenge tenkte eg at eg aldri kunne ta sjansen på eit nytt svangerskap, og det har alle andre rundt med tenkt også. Og advart meg mot!! Men no er eg over halvvegs med eit nytt lite nurk. Er medisinfri no, men får tett oppfølgjing hos psykiater. Det går langt betre enn forventa :-D

 

Du må søke skikkeleg hjelp straks!! Du kan få det så mykje betre med riktig behandling!! Mange primørlegar er slakke med å henvise vidare - men stå på ditt!! Krev samtale med psykolog/psykiater. Mange medisinar er godt utprøvde og fungerer ilag med svangerskap/amming.

du skal ikkje gå rundt med sjølvmordstankar i ei tid som kan og bør vere så lykkeleg!!!

 

Lykke til! Stå på! Krev hjelp - og eg er sikker på at du vil komme deg ovanpå!!!

 

Mange klemmar :-)

[Gjest]

Hei!

 

Nå har jeg verken særlig erfaring med amming eller anti-depressiva, men derimot med det litt lumske hormonet oxytocin - som alle pattedyr i stor grad produserer under amming (jepp, jeg er utdanna agronom ). Det er et hormon som fra naturens side er skapt for å virke beroligende (rett og slett fordi en del dyremødres første reaksjon på berøring av patter er å sparke), og det KAN gjøre deg roligere og mer "transe-aktig" til sinns. Kyr (uten sammenligning forøvrig) har en tendens til å gå rett i "transe" så snart de hører den karakteristiske klikke-lyden av vakuumet på melkemaskina, og da står de mer eller mindre der og smiler for seg selv helt til de er ferdig melka. Snedig, men det funker! (Jeg har opplevd bikkjer som vanligvis ikke tok fem sure sild for å kneppe hodet av katter og andre smådyr, som under ammetiden var så tilfreds med livet at de lot katter og andre vandre fritt rundt valpekassen...)

 

Så gi det en test, og funker det ikke så funker det ikke. Jeg tror ikke barn har særlig vondt av morsmelktillegg i våre dager - de er vel så gjennomtestet at det eneste de ikke får i den er antistoffene til mor - så du KAN risikere litt mer sykdom i starten. Men hadde du fått i knøttet råmelk de første dagene er det utrolig hva det kan gjøre med immunsystemet (igjen av erfaring med dyr, men regner med effekten er den samme). Og hos en del dyr er det også sånn at det er stoffer i råmelka som modner mage og tarm, uten at jeg vet om det gjelder folk også.

 

Lykke til uansett - håper det går bra med dere begge!

[Anitahar2barn]

Hei!

 

Jeg er imot å ta medisiner for ting som burde vært oppklart. Enig med hun over at det finnes mange andre behandlingsformer for mange ulike sykdommer der du slipper å ta medisiner som både skader deg selv og evt barnet. Hadde det ikke vært deilig å bli helt frisk. Jo lenger du utsetter "kampen" med deg selv og dine problemer jo vanskeligere vil det bli. Mange egenskaper, også negative, blir også gitt i arv videre. Jeg har brukt kinesiologi som hjelp til selvutvikling og det er utrolig fint å føle å få kontroll igjen. Nå kan jeg jobbe med problemer istedenfor å grave meg ned i et hull hvor alt bare blir negativt. Jeg trengte fem behandlinger for å føle meg toppers. Men det tar jo litt tid da og man må jo ville. Se på www.dnkf.org. Jeg gikk egentlig for bekkenløsning, men grunnen til bekkenløsningen og ryggvondt etter fødsel var psykiske årsaker. Så jeg fikk slått flere fluer i en smekk.

Jeg har flere venninner som går på antdeppressiva og jeg skjønner ikke at folk ikke forstår at dette er ikke ment som en behandlingsform, men som enn "kur" til å komme opp av mørket og klare å jobbe med seg selv. Hun ene jeg kjenner har gått på det i over ti år! Om ikke medisinene er så veldig skadelig for kroppen er det veldig skadelig for psyken. Jeg håper alle deprimerte som tar medisiner for det våkner opp og tar seg sammen for sin egen del og for barnet deres. Lykke til dere alle!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen:) Setter stor pris på det:) Takk takk:)

Hvor får jeg kjøpt oxytocin ?

 

HI

[<3 qleopatrice <3]

Dette synes jeg du skal ta opp med legen din! Det er ikke bra for baby at du er deprimert... det går fint an å gå på cipralex bare ikke i så høy dose nå i sv.skapet...

 

Det er et altfor stort press på amming i dag, ungen sover bedre, pappaen kan ta sin del ved mme. Før i tiden så fikk ungene bare mme...

 

[Dizzie_mortil3]

Oxytocin finnes som Syntocinon nesespray på resept.

 

Men jeg tror kanskje agronomen over her mente mer at du skulle prøve amming fordi det medfører en naturlig økning av oxytocin i blodet, som gjør blant annet at du sover bedre om natten den lille tiden du sover etc...

(Når barnet suger på brystet, frigjøres oxytocin som igjen setter igang en tømmingsrefleks fra melkekjertler i brystet)

[Anonym bruker]

det går HELT fint å amme!!! du må bare bytte fra cipralex til cipramil, den har de litt mer erfaring med mht graviditet og amming.

vet akkurat hvordan du har det!!!

 

Og det er mye bedre for barnet ditt å vokse opp på MME, enn med en syk mamma om du ikke velger å gå på tabletter *klem*

Det er ingenting galt i MME, mange får ikke melk engang, man kan jo ikke "slenge dritt" om dem av den grunn...

 

 

[Gjest]

Til HI: Som det ble nevnt her; det jeg mente med oxytocin var at kroppen produserer store mengder av det når du ammer, så det kan hende ammingen i seg selv gjør deg lettere til sinns Oxytocin er det hormonet som blant annet utvider melkegangene og åpner de melkeproduserende kjertlene når du ammer, samtidig som det altså virker beroligende sånn at mamma'n skal oppfatte ammingen som positiv. Det produseres av hjernen så snart kroppen din får signaler om at melken din trengs (f.eks. når barnet ditt gråter, eller som hos kyr i melkeproduksjon; når melkemaskinene startes)

 

Såvidt jeg vet finnes det ikke i vanlig salg, men skal ikke garantere at det ikke finnes i noen reseptbelagte legemidler eller noe sånt...

[Anonym bruker]

jeg sjønner ikke åssen en med kroninsk depressiv i d hele tatt kan tenke på å få et barn til. d beste for barnet er jo å ha en frisk mor. å en mor som sliter med sellmordstanker ikke en go mor. å ikke i stand til å ta seg av et barn,mener nå jeg.

 

min mor var en periode veldi langt nede,¨prøvde faktisk å ta sellvmord en gang. jeg skal love deg at den perioden sitter ijenn veldi vondt i mine minner.å d er ikke noe jeg unner noen.

 

åssen skal du klare å lære barnet ditt å ha livsglede når du ikke klarer å ta "vare" på deg sell? eller se meningen med live?

 

 

[Anonym bruker]

Blir provosert av innlegget ditt Anita.. respekterer at du er imot medisiner men tviler på du har gått gjennom en tung depresjon, mange kommer seg ikke gjennom det uten antidepressiva, i tillegg til samtaleterapi. At du ble kurert etter 5 ganger i kinesiologi er jo kjempebra men psykiske problemer kan ikke sammenlignes det tar flere år å komme seg utav å klart at folk vil bli friske siden du også nevnte "at man må ville".. det er jo en selvfølge.. Det er ikke bare å ta seg sammen det er laaangt mer en det. Som sagt tror absolutt du er uvitende om psykiske problemer..

[Anonym bruker]

Blir kvalm av innlegget ditt... At det går an å ver så lite sympatisk som deg!

 

[Chatterline]

Nå beholder jeg nicket mitt her for å ikke være en av de anynome som eksploderer å sier dritt under den visshet om at ingenting kan slå tilbake til de igjen.. Værsagod reager gjerne..

 

Til ANONYM 14:30 6.01.2008

jeg er første omgang frekk nok til å gå utifra at du er ganske ung, utifra måten du skriver å ordlegger deg på..

 

Selvfølgelig er det beste for ett barn at moren er frisk og oppegående,

men ett barn som har en "frisk og oppegående" mor kan og slite på utallige måter, bare sånn at det er sagt..

Derimot, en person som dessverre har det slik i livet at hun har ett flere psykiske problemer kan til tross for dette være en fantastisk mor på alle mulige måter.

 

Jeg beklager for din del at din mor gikk sålangt at hun prøve og ta livet av seg, men det er en utrolig lang vei fra å ha selvmordstanker til å faktisk fullføre tankene. Og tanker om døden gjør ikke automatisk slik at man ikke lengre ser en mening med livet.

 

Og dette høres vel rart ut for deg, men mange mennesker som er depressive har STORE mengder med livslyst og lvsglede, hvor rart det enn kan høres ut.

 

Du bør ganske vokse litt opp og forstå at verden vi bor ikke er A4 og at mennesker og deres liv ikke er A4!

 

Hat meg om du vil, men det er greit fordi jeg liker allerede ikke deg!

 

*sorry at jeg overkjørte denne debatten litt, men jeg har ett innlegg til ltt tidligere som forteller min mening AntiD og amming og da...

[Anonym bruker]

nei d er helt greit at du svarer meg. hater deg ikke for d.

 

jeg ser at d jeg sa var kansje litt på kanten. men jeg mente d ikke sann som d kansje kunne se ut som.

 

jeg er ikke ung. 23 år. å jeg vet at verden ikke er A4.

 

men de tillfellene jeg har sett av anti depresiv,har ingen av de mennesken vert i stand til å ta seg av et barn. å her jeg bor er d faktisk en del. jeg har en venninde som er/har vert innlagt i maaange år nå,pgr av d. å hun er langt i fra i stand til å ta seg av et barn.

 

jeg lurte egentli bare på åssen hun har tenkt å klare d. jeg var langt nede en liten stund jeg også,når d ble slutt mellom meg typen. å jeg orket ingenting nesten. jeg ville bare ligge i sengen å ikke stå opp.

å d var bare en baggatell i forhold til hva denne damen her går ijennom. virker d som. utifra innlegge hennes. så defor lurer jeg på åssen man klarer å ta seg av et barn når man er avhengi av piller for å klare seg gjennom dagen?

å en som har sellmordstanker har ikke mye livsglede! hva er vitsen med sjølmordstankene da? man har jo de tankene fordi man ikke har lyst å leve. akkuratt der å da.

[HanneMeJuliGutt]

Hei Chatterline!

Det er godt du holder på dine meninger, skjønner ikke at folk kan ver så kalde å jævlige å si så mye dumt å ha så mange fordommer. Vi lever trossalt i 2008!