Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Tok en test igår, bare for å svi av testene jeg har liggende... Positiv.

Tok en test i dag, bare for å teste, negativ.

Jeg gir faen meg opp jeg!

 

Etter 7 års prøving så sier denne kroppen stopp.

Jeg orker ikke å leve i dette helvetet lenger!

Rett og slett.

Jeg orker ikke tanken på sprøyter og spray, negative tester, positive tester, glede og sorg og masse smerte .......Alle de vonde tankene, alle de ønskene og planene en legger for fremtiden...

Så jeg har lagt inn årene nå. Jeg klarer rett og slett ikke holde på sånn lenger.

 

Jeg skal til legen nå og få dette konstantert en gang for alle, at jeg ikke ER gravid. For jeg er overbevist om at det er otrivellesprøyta som har slått ut eller at egget har streiftet livmorveggen og dannet noen få morkakeceller som igjen gir utslag på gravitest.

 

Lurer virkelig på hvordan jeg skal klare å takle dette med at det blir bare dette ene barnet... Bare tanken er grusom, fordi ønsket om et til er så enormt stort.

Men jeg tror jeg må gi meg før jeg mister både vett og forstand her.

 

Håper alle sammen får det dere ønsker dere aller mest, to blå. Og at dere får oppleve lykken som enten førstegangs eller flerbarnsmor.

 

Jeg får innstille meg på at det blir bare jenta mi og oss.

Jeg skal ikke få oppleve å bli mamma flere ganger.

 

 

Nå skal jeg kontakte sykehuset og be de om å sette igang med cellegiftbehandlingen jeg skal ha, så får jeg håpe på at resten av kroppen min blir frisk og at jeg får ha noen smertefrie år fremover.

 

Takk til dere som har støttet meg her inne.

Kanskje jeg titter innom for å se hvordan det går med dere.

 

Mitt ønske til dere er et fruktbart 2008.

 

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/136420082-n%C3%A5-gir-jeg-fullstendig-opp-her/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære Villemo/Bula

Dette var tungt å lese, hadde håpet at det virkelig hadde klaffet for deg nå, etter så mye prøving og så mange skuffelser.

 

Håper jo selvfølgelig at den testen du tok i dag var defekt, og at du likevel er gravid, så krysser fortsatt fingrene for deg.

 

Syns det er tøft gjort av deg å bestemme deg for at nok er nok, og vet også at du trenger behandling for helt andre ting.

Håper ihvertfall at du blir frisk og slipper smerter hele tiden, det sliter på psyken å ha konstant vondt.

 

 

XXXXXXX for at det fortsatt skal gå bra, men har veldig respekt for avgjørelsen din.

 

Stor klem.

Jeg håper for deg at den siste testen var feil.

Jeg håper for deg at du fremdeles er gravid,og får ønskebarnet ditt.

Om det viser seg at det ikke blir slik,så håper jeg for deg at sorgen over dette vil bli lettere etter som dagene går.Jeg har ikke ord.

Annet enn at verden er urettferdig.

Klem

Kjære Villemo! Å, jeg kjenner meg så godt igjen, ditt innlegg kunne like gjerne vært skrevet av meg......

Etter mange år med små oppturer og desto større nedturer, trodde jeg denne gangen at lykke stod oss bi, men neida... UL den 27.des viste at den lille spiren ikke hadde utviklet seg siste par ukene (MA) tiltross for at jeg hadde alle graviditetssymptomer og hadde klart å fortelle til familien... På selveste nyttårsaften fikk jeg rielignende smerter og blør og blør..... Men, jeg skal ikke forsure for dere som håper herinne, det er heldigvis mange som lykkes!!!!!!

Jeg tar en pause fra BIM nå, må slikke sårene mine, men til alle dere:

RIKTIG GODT NYTT ÅR OG LYKKE TIL I 2008!!!!!!!!!!!!

Annonse

Å så utrolig leit å høre villemo/bula:o( !!!

Unner deg så veldig å få bli gravid igjen, du har hatt det veldig tøft nå. Dette er veldig, veldig urettferdig!

 

Skjønner avgjørelsen din godt, jeg tenker det samme om vi ikke lykkes etter de 3 offentlige forsøkene, da orker jeg ikke mer.

 

Nok er nok, og det stopper seg der for meg, det blir for mange opp og nedturer. Men heldigvis har jeg jo fire egg på frys, og ett offentlig forsøk igjen-så det er håp.

 

Tanken om adopsjon har såvidt begynt å streife meg,og kanskje er det det som blir løsningen vår. Vi får se.....

 

Sender deg en stor trøsteklem nå, ikke så mye jeg kan si.........

 

 

Huff da. 7 år med prøving - det er mye mer enn jeg ville ha holdt ut. Vi bestemte oss for 3 forsøk vi - etter det adopsjon. Fikk heldigvis en gutt på 3'dje forsøk og venter nå på forsøk to på søsken. Går det ikke denne runden med IVF så blir det nok adopsjon på oss tror jeg. Jeg vil hverken bruke tid/penger på det private og ikke vite om det blir noe ut av det. Vet ikke om dere har vurdert adopsjon? Er det kanskje noe som gjør at dere ikke vil bli godkjent? Mange synes jo det er veldig fremmed dette med at det ikke er ditt biologiske barn men dette har aldri vært noen "issue" for oss i alle fall. Men pris deg tross alt lykkelig for den jenta du har, noen har ikke barn i det hele tatt...

Dette var veldigt verldigt synd. Har ikke ord just nu til trøst, vet ikke vad jag ska si. Vill si så mye men finner ikke ord. Håper på att du blir helt frisk nu så kanske du får nytt mod etterpå. Viktigt att kroppen er hel så man blir stark psykiskt. Det krevs visst i denne "branchen".

 

Kan nog ikke låte bli att sende dig en mell noen gang før att høre hur det går med dig. Lykke til Villemo. Tusen klemmer.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...