hva tenker dere kommende alenemødre angående framtiden?

[Anonym bruker]

jeg tenker mye fram og tilbake jeg.. har alltid vært singel og vil være det igrunn, men av og til kommer den snikende følelsen av ensomhet..f.eks når jeg er med venneparene mine.. er jo litt ensomt å være alene, og sikkert til tider tøft å være alenemor. jeg selv har bestemt meg for å bli alenemamma. men tenker som så at jeg tar dette valget og skulle jeg treffe noen etter barnet mitt er født så er det supert! hva tenker dere andre rundt detta? lyst å lufte litt tanker i en slik prosess jeg jeg bli som de fleste eldre og eldre, og vil ikke risikere at det plutselig en dag er for sent.. jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å bli mamma..

[Anonym bruker]

ja det er tøft å være alenemor noen ganger. og det løser absolutt ikke ensomhetsproblemer. tvert i mot kan man bli mer isolert. (jeg har aldri følt på det, heller ikke bare som singel, og syns dette er et godt valg for meg).

 

når det gjelder det med å treffe noen senere er det selvfølgelig mulig.

 

de har forsket på dette i bla.. danmark, og det de kom fram til der var at de som blir alenemødre på denne måten SIER de ønsker en partner senere, men de MENER det ikke. for min del er det helt spot on. he-he... jo lenger jeg er enestående mamma, jo mindre får jeg trang til å blande en annen inn i det.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har selv tenkt grundig på dette med å bli alenemamma og er selvfølgelig åpen for evt forhold med en mann en gang i framtiden. Jeg føler meg så heldig som har et yrke, god inntekt, eier egen leilighet og hytte (jeg eeelsker å tilbringe tid der). Jeg har også ressursterke foreldre som stiller opp. Er klar over at man blir veldig bundet av småbarn hjemme. Det er ikke bare å være spontant med f.eks å dra på kino, cafe, el.l. Man må med barn planlegge på forhånd. Dessuten blir alt så uforsigbart, kanskje barnet gråter masse en natt/dag og jeg får knapt med søvn. Kanskje barnet blir syk og jeg må melde avbud til treff. Og jeg er forberedt på at det kan påvirke vennskapet med de som ikke har barn. Før jeg tok avgjørelsen etablerte jeg meg nettverk med venner og familie som kunne tenke seg å stille opp ved behov. Jeg tror faktisk at avlastning er nøkkelordet, det at noen kan stille opp og f.eks: trille et tur med barnet mens jeg tar igjen etterlengtet søvn vil bety mye.

 

Så jeg har tenkt grundig gjennom dette i to års tid, har nettverk og har økonomi til å greie dette. Det er alderen som er årsaken til at jeg har valgt å gjøre dette. Jeg valgte å gjøre slutt med min eks da han ikke ønsket seg flere barn (hadde barn fra før). Savner ham veldig veldig veldig, men jeg ønsker meg et barn før det blir for sent.

 

Nå har jeg blitt inseminert 7 ganger og det har kostet meg rundt 50 000 kr hittil. Da er det inseminering, reise, gynokolog, sprøyter, akupunktur, overnatting og mat. Dyrt, men verdt det. Skulle jeg ikke lykkes har jeg iallefall prøvd :-)

 

Ønsker dere alle her lykke til :-)

[Anonym bruker]

hei og takk for tilbakemeldinger

 

alltid godt å prate om ting man tenker på.. andre som ikke er i min situasjon har vanskeligere å sette seg inn i tankegangen. jeg har også et stort nettverk rundt meg. lyst å bo i en annen by, men pga av at jeg velger å bli alenemamma så går ikke det. da er jeg avhengig av min trygge, gode familie pga av støtte, avlastning, og at den lille da kan få følesen av å ha en stor fam som elsker han/henne! men uansett er det jo masse tanker, men man vet aldri hva man går til, bare hva man ønsker seg og drømmer om her i livet jeg har aldri hatt kjæreste, pga at jeg ikke har villet hatt det, og vet ikke om jeg kommer til å få det, men da vil jeg heller velge å bli mamma alene også tenke som så om jeg treffer noen så er jo det bra nei, dette er en tid fullt av tanker, gleder, skuffelser og spenning.

 

håper inderlig du blir gravid snart! det er din tur!!!

 

lykke til