dere med minst 5 barn:) vær så snill å se her:)

[januarsurprise]

Hmm.. trist å høre at du sitter igjen med en opplevelse av at ingen hadde tid til deg da du var liten. Er enig med deg i at man skal ha tid til alle barna sine, og passe på at man har et individuelt forhold til hvert barn - det er vondt å ikke bli sett.

 

Hjemme hos oss (vi har 5) fungerer det slik at alle gjør leksene - og får hjelp - hjemme, fordi jeg vil følge med på hvor de er i opplæringen og hva de holder på med på skolen. Alle barna våre har sin selvvalgte fritidsaktivitet hvor vi følger dem opp, de har hvert sitt rom som de får hjelp til å systematisere slik at de klarer å holde orden, hver kveld har hvert barn ca 15min alene med en av oss foreldrene på senga før de legger seg til å sove, og ellers tar vi ofte med èn og èn når vi f.eks. skal handle. Ofte kommer de gode samtalene når man minst venter det... Vi har familiesamtaler hvor alle får si sin mening og vi spiser frokost og middag sammen alle sammen hver dag. Så jeg tror det er fullt ut mulig å trives i en stor familie, men hver enkelt må ha de riktige vekstvilkår. Nøkkelordene for god trivsel tror jeg er: rutiner (for ikke å kaste bort dyrebar tid på argumentasjon og forvirring), samarbeid (for å skape en god tone og et godt miljø i familien) og kjærlighet - noe alle mennesker trenger for å føle seg elsket og spesielle.

 

Jeg tror det vil være like mange ulike meninger om dette temaet som det er familier med mange barn... Jeg har nære venner som er fra mangebarnsfamilier og som er fornøyd med det og trives med det fellesskapet det gir. Akkurat som det helt sikkert finnes, som du sier, andre som har en helt annen erfaring og oppfatning.

 

Håper du kan skape de rammene for dine barn som du ikke fikk da du trengte det. Klem

[januarsurprise]

Hei igjen... så ikke innlegget ditt før nå.. Skal faktisk reise bort da - men på besøk til noen... så jeg vet ikke helt.. mannen min er en fin fyr også skjønner han at jeg har lyst på et barn til som jeg har født selv og kan følge fra den er baby. Men det er siste. Vil jo ha energi og mulighet til å følge opp alle sammen på en ordentlig måte, også vil jeg ha et liv med kjærsten min etter småbarn også hvordan går det med deg? har du fått de svarene du ønsket deg her?

[maria isabell]

huff, det var trist at du ikke hadde fin barndom...vi var 4 og mine foreldre ønsket seg fleire,men etter 4 keisersnitt vart det litt vanskelig,min mor ville adoptere men ikke min far...føler at de har passet godt på meg, kankje litt for godt....de ville vite alt med lekser prøver, karakterer, fekk mangen tusen kroner til frisørtimer,moteklær,ridning,idrett,pianotimer,bokklubber,eget stort romm...alle de andre fikk også mye...av oppmerksomhet og penger:) føler faktisk at vi var bortskjemt på det meste...min mor og eg var alltid uvenner fordi eg ikke fikk pusteromm,det vart for mye for meg, fekk ikke privatliv.....så de hadde faktisk trengt fleire barn å gje oppmerksomhet...trur det er forskjelligt hvor mye overskudd foreldre har:)

[jeano med nr.4]

Jeg tror at de som ikke gir nok til de 5 barna man har ikke hadde gitt nok om de hadde vært tre heller.

 

[snartmammatil7]

Det er jeg helt enig med deg i ....

Og her hos oss har de blitt mer og mer planlagte etterhvert(bortsett fra den vi venter nå, he he) Så det blir en "livsstil" som noen andre nevner over her.

Jeg elsker iallefall min hverdag :-)

[maria isabell]

måtte bare gå tilbake å lese denne tråden, dere flinke mammaer med mangen barn:)

 

hvordan går det med dere?

 

nå er eg så heldig å være tobarns mamma:)

 

lille gutten har stort sett vert syk siden fødselen nå er han 7 mnd....huff...han fikk rs virus 3 uker ganske kraftig....

 

fødslene var kjempe lett, tok 1 time fra vi forstod at fødslen var i gang til han var ute?? rakk akkurat fram i tide...

 

vi skal flytte inn i stort rekkehus om noen mnd og gleder oss til sommeren:)

 

( så gleder vi oss til neste graviditet)

 

storesøster og lillebror er så glad i hverandre, varmer godt i et mamma hjerte:)