Samboer har 156 i IQ...jeg har aldri tenkt så mye over dette...

[peonererfine]

...er ikke et tema, akkurat. Har selv ikke målt egen IQ. Vi har ei jente på 2,5 år, som er normalt oppvakt og kjempeskjønn på alle måter. Lurer på hvordan det blir framover mht. arvelighet osv. For meg er sosial IQ det viktigste, ser faktisk at samboer sliter i enkelte sosiale settinger...han blir litt 'mad professor' og besserwisser avogtil. ;-) Men han er verdens snilleste også.

Begynner å lure på om vi bør følge med barnet ekstra? Tenker på det med å gi henne ekstra utfordringer etc. Noen med tips om aktiviteter som hun kan bryne seg på? Hun er sosial, utadvendt, temperamentsfull og prater bra. Glad i vanlige leker, bøker, se barntv og barnefilmer.

 

[Skurvelurven]

Jeg leste i Illustrert Vitenskap at barn arver intelligensen fra mødrene, men tror det var spesielt gutter.

Jeg tror ikke foreldrenes IQ alltid er arvelig, men jeg tror oppfølging barna får har mye å si. Men det er jo selvfølgelig lettere for "smarte" foreldre å følge opp barna på skolen når det røyner på Så på en måte vil det kanskje gå i "arv" uansett. Og noen barn har også lettere for det enn andre, og dette kan jo komme av arv.

Tips til aktiviteter: puslespill og lego. Jeg puslet mye da jeg var liten, og da jeg ble større synes jeg Donald-kryssord var morsomt. Begge disse tingene hjalp på konsentrasjonen og jeg ble flink til å løse oppgaver.

Men man kan jo ikke tvinge ungene heller hvis de ikke interesserer seg for det. Du får prøve deg frem. Lego er bra for kreativiteten, noe som er like viktig som høy IQ:)

[Espoir]

Dere bør vel foreløpig bare behandle henne som det vanlige barnet hun er.

Gi henne utfordringer hun ser ut til å like, så klarer hun sikkert de veldig bra.

Det kan godt henne hun blir like smart som pappaen, men det er jo ikek sikkert. Uansett, hvis dere har høy utdannelse (regner med ihvertfall han har det hvis han er så smart) og/eller god økonomi, ser man jo at det er dette som slår mest ut på statistikkene over hvor godt barna klarer seg på skolen.

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg har "bare" 132, noe som for så vidt er greit, for man skal da ha den sosiale inteligensen intakt også, noe jeg er heldig og har, (kan ikke være greit å være den gale professoren som altid tror en vet bedre).

Om IQ en er "for" høy har man en tendens til å bli litt som du sier "den gale professor".

 

Gutten vår viste tidlig tendenser til å lære veldig raskt og vi har forsøkt å holde en god balanse.

 

Som barn kjedet jeg meg gjennom grunnskolen for det var ikke noe nytt å lære. Jeg vil ikke at mitt barn skal bli sinket på den måten, at han ikke får utfordringer.

 

Det vi har lagt vekt på er å la han gjøre ting han er veldig interessert i. Bokstaver, sette sammen fargemønster, fortelle historier ol.

Men.. han var også veldig sosial og diplomatisk, viste sympati og empati fra en tidlig alder og rundt dette har vi vært enda mer bevisst på å beholde flammen på bålet.

 

Begavet, tidlig ute, midt i mellom eller ikke, alle barn trenger å få være barn. Ikke la henne henge seg helt opp i ett felt, men lær henne å være allsidig.

Gutten vår ligger gjerne ute og ruller seg i gjørma og hopper og spretter og leker med vennene sine.

 

Mine tips.

 

- Vær MYE ute i skog og mark, få frisk luft og bli skitne, (ta gjerne med noen bøker i sekken) lek og kos dere og utforsk naturen sporadisk.

 

- Vær snille og omtenksomme (barn gjør ikke som du sier de gjør som du gjør). Tenk på hvordan dere uttrykker dere.

 

- Les mye bøker.

(Her er det fast rutine med 2 bøker hver kveld. Barna ser baby einstein til "frokostbarnetv" et par morgener i uken når vi tar det litt med ro + vi leser mye ellers og bøker er tilgjengelig i de fleste rom i alle høyder).

 

- Spis middag sammen og spis sunt.

 

- Snakk mye med barna.

 

- Pappaen kan kanskje prøve å ikke være "bedreviteren" så mye?

Ikke sikkert han syntes det barnet interesserer seg for er så viktig, men vet han at myggen har 47 tenner og husker han den deilige følelsen av å være 2 år og gørre hendene ned i gjørma og hvilken oppdagelse det er? Det er viktige oppdagelser.

 

 

 

 

Det er forsket på hvordan barn gjorde det på skolen, 3 faktorer gikk igjen hos de aller fleste som gjorde det bra.

1.De hadde mye bøker hjemme.

2. Familien spiste middag samlet.

3. Moren hadde utdannelse.

 

 

 

Ingen vits i å sette de på en stol med puggeblokka.

[Den du veit]

Heldig du som har høy sosial intelligens. Og så har du jo klart å snike inn i nesten hvert innlegg her at du har 132 i IQ.

 

DET er sympatisk det...

[Newton & Prinsessen på erten]

Hehe, jeg svarte det i de 2? innleggene hvor det var spørsmål rundt dette temaet om foreldres IQ kontra barnas IQ.

 

Med litt hoderegning er ikke det "nesten hvert innlegg" når man har skrevet tusenvis på tusenvis av innlegg her på dib, hehe.

 

Vet du egentlig hva sympatisk betyr?

 

Det handler om å vise følelser, som følge av et annet menneskes følelser, eller som en følge av et annet menneskes lidelse.

F.eks om en person er lei seg så viser man sympati ved å selv bli lei seg eller vise medfølelse.

 

 

 

Om du leser resten av innlegget og kanskje ikke bare de 4 første ordene som ble skrevet for å innlede at vi var i en situasjon til å kunne svare på det HI var ute etter så kanskje du kan forstå at det ikke er det det handler om.

 

Jeg har forsøkt å gi de det som har fungert her hos oss for å ikke bli "gale professorer", men heller å kunne oppdra barna våre til å bli oppegående, intelligente mennesker med sunne verdier og syn på verden og mennesker rundt seg.

 

 

 

Hva har du gitt HI av forståelse og medfølelse (les. sympati) ved å sabbotere et innlegg og forsøke å forsure det?

 

 

 

 

 

 

[Den du veit]

Neida, ingen ønsker om å sabotere (skrives forresten med èn dette innlegget, men måtte bare kommentere innleggene dine.

 

Men helt ærlig: synes du at det er så veldig sympatisk å "skyte ned" alle andre sine innlegg bare for å fremheve deg selv og ungene dine? Jeg mener; de fleste andre trådene du har vært inne og svart på her, har formålet enten vært å få fram hvor smart du selv er, eller hvor smart ungene dine er. Som regel på bekostning av HI. "Ikke for å skuffe deg altså, men det der har ungene mine gjort myyye tidligere.:" Enten det gjelder prating eller driting.

 

Men for all del: kan gjerne ta meg en tur innom ordboka jeg. Er ikke så altfor sympatisk selv. Nettopp derfor jeg skriver innlegg som dette kanskje...

 

 

[Grubleguri]

Du skriver mye fint. Og du er sikkert veldig intelligent - og attpåtil har du fått de sosiale egenskapene på kjøpet. Må være deilig med et anonymt forum der du kan utøse alle dine fortrinn på et lydhørt publikum. For slike tanker kan fort virke litt anmassende "real life"..?

Det er to ting som slår meg: din grenseløse selvtilfredshet, blottet for ydmykhet og forståelsen av at livet leves på MANGE flere måter enn vår vestlige, selvsentrerte, travle, strukturorienterte måte. Og at du er enormt belærende! Huff, jeg er glad du ikke er min venninne...

 

PS "intelligens" - en forstokket, gammeldags og amerikanisert måte å karakterisere mennesker på. Ville skammet meg over overhodet å ta ordet i min munn i 2008.

[Newton & Prinsessen på erten]

Om du leser alt jeg skriver, vil du finne ut at det jeg skriver er stort sett det samme som mange andre her og ofte med litt mykere innpakning.

 

Barna mine er slett ikke begavet, det har jeg heller aldri påstått og jeg føler at folk kanskje har misforstått begrepet litt.

Ærlig talt er ikke barn begavet fordi det kan telle til tyve når det er 2 år eller snakker tidlig, reiser seg tidlig eller hva det skulle være.

 

Det jeg har forsøkt å få fram er at disse mestringene er stort for hvert enkelt barn og dets foreldre når de mestres, samme når det skjer.

 

Samtidig er ikke barnet begavet fordi det er bittelitt tidligere enn venninnens barn som er 2 mnd. eldre. Folk må forstå at dette er normalt, de fleste unger kan dette. De er ikke Mozart for det.

 

Jeg kan ikke si at jeg føler at jeg har skutt ned noen med faktisk begavede barn og sagt at de ikke er det. Intensjonen er ikke å fremheve mine barn som er helt normale. Eller meg selv som også er helt vanlig.

 

Jeg vil tro at du har misforstått eller mistolket noe av det jeg har skrevet. Om du forhører deg med noen av de som kjenner meg her inne vil de nok ikke være enig i din oppfattning.

 

(Har allerede fått to personer til å lese gjennom en del her for å få bekreftet at jeg ikke er helt på jordet og jeg har fått tilbakemeldinger om at det må ha vært mistolkninger).

 

 

Jeg er kanskje skyldig i å være realistisk, men ytterst skjelden "hard".

 

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg er langt fra anonym her bare så det er sagt.. Er tveri i mot veldig mange som vet hvem jeg er både her og irl.

 

Om du hadde lest hele innlegget mitt også så hadde du kunnet sett at jeg rådet HI til å IKKE fokusere på dette med intelligens, men å la barnet være barn og å følge sine interesser i sitt eget tempo.

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Grubleguri:

 

Jeg skal fortelle deg én ting jeg, og det er at du har gått glipp av noe enormt stort i livet ditt - nemlig å være newtons venninne!! En bedre venninne enn henne skal man lete lenger etter å finne! Det tviler jeg på at jeg er alene om å mene.

 

Hun fremstiller aldri sine barn som unormalt begavet, og hun er ikke belærende! Men reflektert og realistisk det er hun!

 

Så kom ikke her og pålegg newton negative egenskaper og holdninger hun ikke har! Du kjenner henne ikke, bortsett fra å ha lest svært få innlegg (ser det ut til) fra henne, så finn noen du kjenner bedre å slenge dritt til!

[Gjest]

Intelligens skyldes oppvekstmiljø (læring, stimulering, oppdragelse) mer enn gener.

Personlighet skyldes gener og oppvekstmiljø.

[ScaryMama]

Intelligens skyldes i høy grad gener, og de som hevder noe annet vet ikke særlig mye om temaet.

[godmamman]

Idioti å diskutere sånne greie,herregud la dama ha 180 i IQ,ikke bli stressa fordi. Hun virker meget fornuftig og omtenksom;) Hadde noen svart meg på den måten hadde jeg sannelig ikke forholdt meg såååå rolig. Flink newton mamma;)