Vår triste julehøytid...

[En liten mamma]

Vi var lykkelige og glade, lille tulla vår skulle bli storesøster 17 måneder gammel og vi skulle få to tette. Akkurat som vi hadde ønsket oss!

 

Julaften var dagen vi valgte å fortelle verden,da var vi 13 uker på vei og vi hadde holdt på hemmeligheten lenge! Først fikk våre foreldre vite den hyggelige nyheten, vi ga lillejenta vår en genser med påskriften "storesøster" i julegave. Utrolig morsom måte å fortelle det på, de ble så overrasket! Deretter fikk alle andre kjente nyheten på sms og telefon. For en hyggelig julaften det ble, mange glade mennesker og masse gratulasjoner.

 

Men 1 juledag begynte jeg å blø. Bare litt, men nok til å bli bekymret selvfølgelig. Forrige svangerskap opplevde jeg ingen blødninger, så dette var ubehagelig. Jeg ringte legevakten, og fikk beskjed om å ligge strekk ut. 2 juledag blødde jeg fortsatt, og litt mer enn dagen før. Bekymringen ble større, og jeg var redd.

 

3 juledag ringte jeg legen min, som henviste meg til ultralyd på sykehuset. Vi ble mottatt av en hyggelig gynekolog som skulle ta ultralyd på meg. Han startet med utvendig ultralyd, men såg ingenting. Så han tok en innvendig ul. Han var stille. "Banker hjertet?" spurte jeg. Nå hadde jeg innstilt meg på at dette var en spontan-abort, men jeg håpte jo selvfølgelig... Legen sa at jeg var ikke 13 uker på vei i det hele tatt. Kanskje 4 uker, mente han. Men jeg hadde positiv test i begynnelsen av november, og det stemte liksom ikke med det han såg.

 

Etter ultralyden, da jeg hadde kledd meg, viste legen meg skjermen. Der såg vi ikke et 11 uker gammelt foster med armer og bein og nese og øyne. Vi såg bare en liten klump, et fosteranlegg, som han kalte det. Denne graviditeten ble avsluttet for mange mange uker siden, sa han. Men kroppen din har ikke forstått det før nå. Det du gjennomgår nå, er en misset spontanabort.

 

Så bare 4 dager etter at jeg sente ut den gledelige meldingen om en ny baby i vente, måtte jeg sende en ny melding om at vi mistet det lille knøttet i magen. Denne julehøytiden ble ikke helt som forventet..... Og drømmen om to tette, den ser ikke ut til å gå i oppfyllelse.

 

Takk for at du leste historien min, det var godt å få skrevet det ned!

[MÅNS m/lilleMarius]

Sitter her, utrolig rørt og gråter, etter å ha lest historien din...

Ville bare si at jeg skjønner godt hvor vanskelig dere har det nå.

Eneste trøsten er kanskje "nytt år, blanke ark" ?!

Ønsker dere all lykke fremover og så håper jeg det ordner seg for dere snart igjen

 

Stor klem

[Koala *g07*]

Noe så trist.

Dette var virkelig vondt å lese. Føler så med deg.

 

Ord bli så fattige, men ønsker alt godt fremover, og kanskje det ordner seg snart!

 

Klem

[wirre;o)]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at dette er trist. Håper alle som vet det kan være en trøst for dere og at dere evner å se fremover.

Lykke til!

[currrly]

Huff, var utrolig trist å lese historien din!!

Tenker såå mye på dere, ble jo så glad når jeg fikk mld at Hedda skulle bli storesøster!!

Mange klemmer fra oss

[kromis]

Fint skrevet! Men trist å lese!

Ønsker dere lykke til med ny prøving! Det går bra neste gang skal du se! (Har selv mistet en gang)og har to friske barn uten komplikasjoner i de neste sv.skapene.

 

 

 

 

[❤ mamma til 2 ❤]

huff så trist, vet hvordan du har det jeg mistet også på det viset i mars 2006 var 13 uker på vei hadde begynt å si det til kjent folk, mistet noen dager etter på, var på ul foster klumpen var kun 5 uker gammel. Men jeg ble gravid rett etter 1 mens så det trenger ikke bli så lang tid mellom dine barn.

[En liten mamma]

Takk for fine og oppmuntrende ord, alle sammen!

 

Det fine med at vi hadde fortalt det til alle, er at vi nå har fått pratet veldig mye om det. Og det ser ut til å hjelpe, for vi syns det går ganske greit egentlig. Og vi er optimistiske, og prøver igjen!

[❤ mamma til 2 ❤]

ja det kan være en fordel og fortellle det til sine nærmeste, slik at man får det ut av systemet. det virket i alle fall for oss, å så kan du for lange en tidlig ul slik at du ikke må gå gjennom det en gang til. jeg fikk ul i uke 9 og 12 kjekt å vita at alt er som det skal. stå på dere

[Joho!]

Uff, så trist!

Jeg har ikke vært inne på DIB på mange måneder, men du er en av den jeg husker best fra tiden vi gikk gravide i 2006/2007.

 

Håper en ny spire fester seg snart og Hedda kan bli storesøster!