Gå til innhold

Å få beskjed om å IKKE skrike/brøle???


Anbefalte innlegg

Hører fra tid til annen at noen har fått beskjed under fødsel om å ikke skrike så fælt, heller bruke kreftene på annet (f.eks å presse).

 

Dette skjønner jeg ikke, for det første så må det jo oppleves utrolig nedverdigende; man føler seg da teit nok fra før som skriker om man ikke skal få påpekt det fra andre også.

 

Og for det andre så opplevde i alle fall jeg at brølene GA krefter! Jeg hadde ikke greid å ta i uten å brøle jeg! Jeg hadde rett og slett ikke greid å få ungen ut hvis ikke jeg brølte! Det er ikke for ingenting idrettsutøvere kommer med skrik og rop når det virkelig gjelder, og det samme gjelder fødende!

 

Eller hva?

Fortsetter under...

Jeg tror det er forkjellig måter å brøle på. Å bare hyle og skrike ukontrolert er noe annet enn å brøle fordi man presser alt man har.

 

Jeg har født 3 ganger og har skreket forskjellig hver gang.

Nå siste gang gikk det så fort at både jeg og kroppen fikk sjokk og da ble det bare hysteriske hyling som ikke hjalp kroppen å presse :)

 

Og da sa jordmor at jeg skulle prøve å ikke hyle slik. Og faktisk forsto jeg hva hun mente :) Da jeg kjente det skjedde mer der nede når jeg holdt igjen hylinga litt :)

jeg blei bedt å å roe ned et par hakk. men det var fordi jeg var helt ute av fokus. jeg klarte ikke å få gjort noe i den tilstanden jeg var i.

 

tror ikke jordmødre ber fødende om å holde kjeft når de ser at de for eks. bruker hyl og skrik til å hente flere krefter og sånt. det er vel heller når de fødende hyler og skriker ukontrollert så man ikke får gjort det man er kommet for å gjøre. mister man fokus og går helt opp i smertene stresser man både seg selv og babyen.

jeg skrek meg gjennom hver ri, sånn for å fokusere på noen annet, samt å få utløp for smerten. kjente at dette hjalp meg. likevel fikk jeg beskjed av jordmor flere ganger om å være stille. synes da det var flaut at jeg skrek, måtte jo bety at dette ikke var vanlig, og at jeg var "svakere" enn andre siden jeg trengte å skrike. synes det var dårlig av jordmor å få meg til å føle meg slik.

Tror det er veldig forskjelig hvordan man takler smerten ved å føde. Jeg har født to ganger, og følte ikke for å skrike i det hele tatt. Stønnet og ynket meg mye, men det var ikke naturlig for meg å skrike.

Jeg skal føde igjen i juni, og da vet jeg ikke hvordan jeg kommer til å reagere under fødselen. Er 16 og 18 år siden sist....

Annonse

Jo, da skjønner jeg. Jeg BRØLA i takt med pressene, var rolig og fattet, så da var det vel "rett type skrik".. Hvin og hyl hjelper vel ikke akkurat på å få ut ungen. Men likevel, for en beskjed å få...

det er forskjell på å brøle og BRØLE.....

 

ble innlagt på føden pga. tidlig vannavgang, og lå der i 1 uke, og jeg VET at noen kvinner brøler noe sinnsykt!!!! ikke alle som tar seg tiden til å puste heller... det kan da umulg være sunt for barnet, og den fødene.

når det blir så ille syns jeg kanskje det er best å si ifra.

Jeg brølte en del under pressveene, da sa jordmoren at jeg mistet mye kraft og burde heller lukke igjen og sende absolutt all kraft nedover. Jeg forstod hva hun mente og opplevde på ingen måte at hun ba meg om å "holde kjeft". I det store og det hele var jordmoren min helt fantastisk!!!! 5 uker etter fødselen var jeg tilbake og ga henne kake og en flaske vin. :o)

Hallo!!!!

Hvis man roper og skriker i ett kjør, tar det selvfølgelig lengre tid å føde, det er liksom pressinga man skal konsentrere seg om. Det er der nede noe skal ut, ikke der oppe.

 

Det er jo kun for deres eget beste at jordmora sier sånt. De har faktisk peiling.

 

Slutt å syte.

hehe, ang skriking. da jeg fikk fjerdemann var det ei i nabo rommet som skreik/brølte så fælt at jeg ble forstyrra under min egen fødsel. umulig å ikke høre henne stakkar :)

jeg er en taus fødende,fokuserer all smerte inni meg,gir meg vannvittig krefter. men alle er forskjellige,å noen må brøle mens andre er stille.

da jeg fikk femtemann trodde de jeg sovna under fødselen, for jeg lukka øynene å konsentrerte meg om smertene,hehe.. måtte le da ja:)

  • 2 uker senere...

Jeg brølte som en løvinne under pressriene. Det gav meg masse krefter - og fikk vekk fokuset fra smerten. Jeg håper jeg kan hente en slik styrke ved andre anledninger også - sinnsykt godt. Jeg var sår i halsen noen dager etterpå. Men fikk bare skryt av jm om at je fødte som en katt - en løvinne kaller jeg det :o)

Enig der, tror du henter mange krefter av å skrike/brøle litt..

Jeg fikk beskjed av ei av helsesøstrene som var på rommet (Ho sto og holdt oxygenmaska på meg) om å "Holde kjeft, og pust!"

Kanskje litt forstålig ettersom det var ganske hektisk akkuratt der og de måtte få barnet ut om det skulle gå bra..

Men syns likevel det var litt drøyt å være forbanna på ei engstelig fødende dame full i smerter, for så å be henne om å holde kjeft...!

Annonse

dette med skriking/brøling oppleves sikkert veldig forskjellig, under min første fødsel la jeg ikke merke til at jeg selv hylte som en stukken gris før etter en liten stund. Det var heller ikke da jeg skrek som verst at det gjorde mest vondt. Jordmora sa til meg på en fin måte at jeg burde prøve å holde "tett" og det var faktisk ikke vanskelig, jeg brukte kreftene til å presse og sparte stemmen!

 

Men dersom noen hadde bedt meg om å "holde kjeft" eller sagt noe på en stygg måte, så tror jeg at jeg hadde brukt mine siste krefter til å slå til vedkommede!

 

 

Jeg fikk også den beskjeden da jeg fødte på Bærum sist torsdag, men Jordmor spurte pent om jeg klarte å bruke pusten på å presse i stedenfor å brøle (som jeg gjorde). Jeg forsøkte så godt jeg kunne og det hjalp! Jeg presset mye hardere og fødselen gikk kjempefint.

Det er nok bare meningen å hjelpe når de påpeker dette, men det er viktig at det blir formidlet på riktig måte for å unngå misforståelse.

hehe. artig å lese dette :)

jeg gav nå også god lyd fra meg når pressriene var der.......klarte rett og slett ikke la vær. sagt det i ettertid at jeg ikke kan skjønner hvordan man ikke kan skrike når det presser...men kanskje det er fordi at jeg faktisk syns det var litt flaut etterpå, så jeg unnskylder meg med den? ;)

 

fikk nå ingen beskjed om å være stille så var ikke helt ukontrollert og galt. :)

når pressriene kom var jeg så utslitt at jeg bare fungerte på autopilot...så jeg brølte..og barnepleieren sa til meg på en pen måte at jeg måtte konsentrere kreftene nedovr og ikke brøle, men jeg hørte da virkelig HOLD KJEFT og ble dødfornærma :D

jeg klappa igjen og sa ikke pip enm gang neste 1,5 timene før lillegutt kom *ler*

jeg har jo skjønt i ettertid at bp hadde helt rett, men gu hvor fornærma jeg var der og da!

  • 3 uker senere...

de derre jordmødrene skulle hatt ett lite kurs de...i medfølelse....ikke bare si at det gjør vondt å få barn!!VET DA FOR F.... DET!!!ER JO DERFOR JEG SKRIKER!!!!!! drittdamer spør du meg....

 

Jeg skreik det jeg var god for,og det er ikke lite.. det var jo det eneste som hjalp! ikke nok med at riene drev på og reiv i meg,jeg travet rundt på gulvet i ørten timer,for ryggen og lårene var så vonde at det eneste jeg orket var å gå og skrike!

etter 8 timer på en slik alternativ fødsel avd. (ufrivillig)fikk de endelig beskjed om at det var plass på føden.Jeg ble lempet over i en annen seng,og ble bedt om å tie stille for at jeg ikke skulle skremme de andre fødende!!!!

Etter fødselen følte jeg meg helt forferdelig fordi jeg hadde bræket så fælt,at jeg gikk og snakket med en jordmor,og hun sa:Ikke bry deg..de som har sagt det er bare gammeldagse og trangsynte..skrikingen kan nemlig virke smertelindrende!!!!

Jeg sier det bare,skal jeg ha en til skal jeg skrike alt jeg orker...klok av skade skal jeg bare ta med et lager av sov i ro og dele ut til de stakkarsene som plages!!!!

Når du skriker/brøler slipper du ut luft og må trekke den fortere igjen slik at du slipper trykket. Du trenger å holde på pusten lenge nok for å få trykket lenge nok. Men dette gjelder i trykkefasen da... Skriking før det må da være lov?! :)

  • 2 uker senere...

Jeg hadde aldri klart å la være å skrike. Hadde stormrier med 10 sek pause mellom. Jeg trodde bare jeg skulle dø av smertene. De ville aldri bedt noen som hadde hatt begge bena kuttet av slutte å skrike? Hvis jordmor hadde bedt meg slutte å skrike hadde jeg slått henne! :)

  • 2 uker senere...

Quote: "Jeg brølte som en løvinne under pressriene. Det gav meg masse krefter - og fikk vekk fokuset fra smerten. Jeg håper jeg kan hente en slik styrke ved andre anledninger også - sinnsykt godt. Jeg var sår i halsen noen dager etterpå. Men fikk bare skryt av jm om at je fødte som en katt - en løvinne kaller jeg det :o)"

 

Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg hadde ikke greid å mobilisere krefter uten å brøle. Og det var kanskje derfor de ikke korrigerte meg, de så at det var slik brølene funka for meg.

  • 4 måneder senere...

hehe -jeg brølte å banna til vi så mannen med ljåen, alle sammen ;o) trur jm'a prøvde å be meg være liiitt stillere, å fokusere kreftene til pressinga, men d endte med at jeg ba hu om å klappe igjen...d var nemlig MIN J.... FØDSEL!!! ;o) litt flau etterpå, jah ;P

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...