Tanker rundt ks (litt langt)

[Kvitrebekk]

Har fått valget om ks dersom jeg ønsker det. Fordi jeg er livredd å føde. Valget har allikevel ikke vært enkelt og jeg har brukt masse tid og energi på å tenke på dette. Har ikke endelig bestemt meg, men begynt å tenke sånn:

 

Hvorfor er det så forferdelig viktig at babyen skal komme ut vaginalt? Ja, jeg vet om risiko ved ks og at det er et operativt inngrep. Og ja, det er naturlig å føde vaginalt. Men samtidig virker det som det er flere som har hatt j..... fødsler med nok av komplikasjoner (revning, blodtap osv) som det er folk med negative erfaringer med ks. Etter å ha lest MASSE på nett, virker det på meg som om de fleste som har tatt ks har vært fornøyd med det.

 

Har begynt å tenke at det viktigste er at vi får en baby! Ikke hvordan hun kommer ut! Og at vi har det bra begge to. Hvorfor skal jeg bruke siste delen av svangerskapet med å gå å bekymre meg for valget og bruke all energi på å bearbeide redselen - som ikke har blitt bedre til nå og sannsynligvis ikke blir bedre i løpet av de neste 4-5 ukene? Sliter med å besøke folk på føden og har kun gjort det 1 gang. Da satt jeg i bilen etterpå og skalv.

 

Er ikke helt i havn enda. Tenker fortsatt på hva folk vil si/mene om dette. Og det popper opp tanker om at jeg er litt mindre/dårligere "kvinne" ved å velge ks, dårlig samvittighet og at jeg er pysete. For ikke å snakke om at jeg går glipp av noe stort (utifra hva folk sier). Men ingen kan garantere meg en fin fødselsopplevelse. Det kan gå kjempebra og det kan bli helt grusomt! Og det er vel like flott opplevelse å få barn selv om hun kommer ut noen centimeter lenger opp enn majoriteten?

 

Men nå - 1 måned før oppsatt ks-dato - så heller jeg som sagt mot ks og det gjør meg roligere. Kommer garantert fortsatt til å tenke over dette, men skal forsøke å ikke bruke all min energi på det lenger. Kanskje jeg ombestemmer meg, kanskje ikke. Skal i hvertfall forsøke å kose meg siste delen av svangerskapet og kose meg med den lille i magen uten å bekymre meg for at hun skal ut derifra. Som sagt: det viktiste er at JEG SKAL BLI MAMMA OG AT GÅR BRA MED OSS BEGGE!

 

Bare noen tanker fra et litt forvirret vesen som er i ferd med å finne veien ut av labyrinten (tror jeg) :-) Godt å få tankene litt ned på "papiret".

 

 

[Anonym bruker]

Hei du. Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i tankemønsteret ditt. Ingenting hadde vel vært bedre enn en flott, normal fødselsopplevelse, men det er nettopp det man gambler på.. Jeg følte også at det var noe unaturlig ved å "lure" naturen, eller fødselen. Så fikk jeg tanker om at "jaha, tror jeg at jeg kan lure den andre enden av livet også, kanskje? Hva tror jeg at jeg er?"

Jeg kommer aldri til å bli hundre prosent overbevist om at jeg gjorde/gjør det eneste rette. Keisersnitt/ikke keisersnitt er ikke en kamp om å "få det som jeg vil", slik man ofte får inntrykk av fra sykehusets side. Men en ting er klinkende klar; nå - to år etter mitt første ks og noen måneder før jeg sannsynligvis skal ha mitt andre - er det ikke graviditeten eller fødselen som spiller noen rolle. Det er barnet og båndet og alt som skjer etter at man faktisk har fått barnet i armene. Jeg kan også si med hånden på hjertet at jeg ikke føler meg snytt for noe som helst med tanke på fødselsopplevelsen. Det var flott og spesielt og en helt unik opplevelse. Håper det går like greit denne gangen, selv om jeg igjen tenker på om ks er rette valget for meg.

Lykke til. Gjør din egen situasjon best mulig. Det er kun du som er i din egen kropp. Jeg tror du gjør lurt i å fokusere på det som kommer etterpå, det er tross alt det som er viktigst.

Stor klem fra meg.

[Kvitrebekk]

Godt å høre at det ikke bare er jeg som tenker i de banene. Og ikke minst at du føler at ks var en god opplevelse. Man føler seg litt alene med hensyn til dette her. Tror nok også jeg kommer til å lure på om et var det rette i etterkant, men det viktigste er babyen og at det var en god opplevelse.

 

Takk takk :-)

[Anonym bruker]

til tuxie-høygravid.

 

var det vanskelig å få innvilget ks?

 

jeg skal til samtale i januar og gruer meg som bare det og er så redd for å få avslag.

jeg forstår fullt og helt hvordan du har det og tenker.

 

 

 

[Anonym bruker]

Tuxie høygravid:

 

Jeg synes det høres ut som at du har reflektert svært fornuftig over dettevalget som du (kanskje?) har tatt.

Jeg er helt enig med deg i ressonementet ditt.

 

Ut i fra min erfaring kan jeg iallfall si at hadde jeg visst at jeg kom til å få en så grusom fødsel som jeg fikk og i tillegg revnet masse, hadde jeg aldri i livet født vaginalt. Så, så mye for "den fantastiske følelsen" som så mange snakker om når man snakker om vaginale fødsler.

Ja man kan være heldig og få en flott fødsel, men man kan også være veldig uheldig og da er prisen høy å betale.....

 

Jeg skal ta KS neste gag og vet at det er det absolutt beste alternativet for meg og babyen min.

 

Tross alt er det som du selv skrev; det viktigste er at barnet kommer ut og at begge har det bra fysisk og psykisk.

 

Lykke til!

[Løvinne77]

Hei hei!

 

Skjønner deg godt jeg, har selv tatt valget og skal ha KS på mitt første barn 4. februar (termin 14. februar). Jeg gruet meg til hele mølla med samtaler og det å prøve å overbevise vanskelige leger/jordmødre, regnet med at jeg ikke ville bli vist noen respekt fra den kanten. Det ble motsatt. Jeg traff på verdens nydeligste menneske, hun var overlege og spurte hva mine tanker rundt fødselen var. Jeg sa hva jeg var redd for, følte meg liten og dum der jeg satt, og hun satt bare og så på meg mens jeg la fram mine tanker på en vanvittig klønete måte (syntes jeg da). Da jeg var ferdig så hun på meg så sa hun de vakreste og mest overraskende ord jeg har hørt: "Dersom du velger keisersnitt, så innvilger jeg det uten problem". Så enkelt var det! Jeg møtte opp til 2 avtalte timer, en for å få informasjon om hvordan et KS foregikk, og en for å få info om vaginal fødsel. Hele tiden med fokus på at nå skulle jeg få den informasjonen jeg trengte, så tok jeg et valg ut fra det, og uansett hva jeg valgte var det helt ok! Så jeg valgte KS, overlegen var like blid, tok et par telefoner og ga beskjed om at jeg skulle settes opp til 'elektiv sectio' 04.02 (vi fikk være med og bestemme datoen), og dett var dett.

 

Vi har nå fortalt til alle at vi skal ha KS, og INGEN (bortsett fra en dame oppi årene som synes KS er galt men hun har ingen argumenter på HVORFOR det er galt) har noe mindre respekt for meg som kvinne, alle støtter det selv om det "bare" er psykiske årsaker til valget, og alle er enige om at måten ungen kommer ut på er uinteressant så lenge den er frisk. Man blir ikke 'mer' kvinne av å slite seg gjennom en vaginal fødsel, selv om det selvfølgelig kan være det riktige valget for noen. Man må respektere hverandres valg uten å sette det opp mot egne erfaringer, og jeg har full respekt for deg! Ønsker deg massemasse lykke til uansett hva du velger!

[Kvitrebekk]

Til anonym.

 

Jeg gruet meg veldig til samtalen på sykehuset vedrørende ks eller vaginal fødsel. Visste ikke egentlig hva jeg hadde mest lyst til når jeg kom til samtalen. Synes begge deler virket like skremmende. Nå synes jeg av en eller annen grunn at ks ikke er så skremmende lenger.

 

I hvertfall. Forventet å måtte forklare hvorfor jeg i det hele tatt vurderte ks og egentlig å bli ganske presset. Men legen var veldig avslappet og stilte få spørsmål. Mulig det har noe med at jeg har vært til to timeslange samtaler med Morgenrøden ved sykehuset i Fredrikstad (tilbud til personer med fødselsangst, tøffe fødsler osv). Legen hadde tilgang til journal fra disse samtalene. Han regnet vel kanskje med at vi hadde vært gjennom det meste og at det var lite å si fra eller til.

 

Var veldig deilig at han var så avslappet! Var nesten helt forfjamset når jeg gikk ut fordi det gikk så mye bedre enn jeg noen gang hadde forventet! Siden jeg var veldig usikker på hva jeg ønsket så sa han til slutt at vi setter opp dato for ks også kan du avbestille om du ikke ønsker det!! Helt utrolig!

 

Håper du får en like grei samtale som jeg fikk! Det var utrolig deilig i en situasjon hvor man føler seg veldig sårbar.

 

Lykke til! Si gjerne fra hvordan det gikk!

 

[Kvitrebekk]

Løvinne77:

Hvor skal du ta ks? Håper vi får fine ks-opplevelser! Og tenk: Snart er vi mødre!!!

[Løvinne77]

I Harstad. Ja tenk, om 4 uker og 5 dager er jeg mamma!!! Merkelig, skummelt og vidunderlig på en gang

[millymolly&mini]

Hei! Mange av disse innleggene var om tanker som jeg også har tenkt og grubla over- og så utrolig godt å kjenne at jeg ikke er helt alene:)

 

Tenker så mye fram og tilbake om fødsler og om hastesnittet forrige gang - at for å at ikke de siste mnd før babyen kommer ut skal bli et mareritt - så er nok planlagt ks det beste. Trøster meg med at kun 1 av 5 planlagte ks kan få komplikasjoner og at det er 1 av 3 ved hastesnitt som får komplikasjoner etterpå. Så for å ikke gjenta hastesnitt så er plantlagt ks bedre.

 

Jeg skal til samtale på sykehuset om to uker, og gruer meg veldig. Har også ringt for å høre og forsikre meg om at jeg får den gynekologen jeg vil ha...og sa at fikk jeg ikke den gynekologen så ville jeg nok snu i døra..hi,hi... det er ikke så mange gynekologer på dette sykehuset...

 

Lykke til dere andre:) Håper dere får fine fødselsopplevelser!

[Kvitrebekk]

Har falt til ro med valget mitt nå. Utrolig deilig! Så nå går jeg bare og gleder meg til 22. januar for da blir jeg mamma!!!!! Kan nesten ikke vente!

 

Lykke til alle sammen her inne. Både med samtaler på sykehus, valget og fødsel/ks!

[Anonym bruker]

hei tuxie-høygravid=)

nå var jeg hos jormor til samtale igår og hun ordnet samtale til legen om en uke,så nå er jeg spent,men hun mente jeg hadde et veldig godt grunnlag til å innvilget ks.

 

lykke til den 22=)