Da Ava kom til verden:)

[MamsenTilAva]

4 dager over termin var jeg hos jordmor, ble sjekket og strippet, men hadde ingen åpning så tvilte på at det kom til å skje noe med det første, men det var jo lov å håpe.. Reiste hjem og lagde ”fødepizza” (etter oppskrift på bim), drakk flere kopper bringebærbladte med kanel i og håpte at det skulle skje noe snart.. Hadde akkurat lagt meg da jeg kjente noe som lignet mageknip. Det varte i ett par minutter og forsvant igjen, og plutseli kjente jeg at jeg ble litt våt.. spratt ut av senga og ut på badet og vannet bare rant.. Tro jeg sto i 5 minutter og bare stirret på gulvet og vannet som rant før det gikk opp for meg hva som var i ferd med å skje.. Sambo sa etterpå at han nesten skjønte at det var noe på gang for jeg var så lenge vekke og det var helt stille på badet..hehe:D

 

 

 

Jeg gikk litt rundt i huset og chattet litt på bim mens jeg ventet på riene, og etter ca 1 time begynte jeg å kjenne svake muringer. Ringte jordmor og vekte henne midt på natta og fikk beskjed om å komme på legevakten. (vi bor 1 time unna sykehuset så vi blir sjekket her før vi blir sendt innover), hadde 2 cm åpning og svake rier, men fikk beskjed om å kjøre inn på sykehuset allikevel. Da var vel klokken 4 om natten ca..

 

 

 

Kom inn på sykehuset i halv 6 tiden og tildelt rom, ingen som sjekket meg fordi de så på meg at riene ikke var noe særlig sterke.. så fikk beskjed om å prøve å sove litt.. ja for DET fikk jeg jo til… formiddagen varte i en eeevighet.. riene ble jo sterkere og tettere etter hvert men det tok så lang tiiid!!! Så jeg å sambo bestemte oss for å gå en tur rundt sykehuset, DA ble riene sterkere! Måtte stoppe hvert 2 min og holde rundt sambo og han maserte meg på korsryggen.. folkene som gikk rundt i parken der så litt rart på oss.. hehe..

 

 

 

Utpå ettermiddagen begynte riene å bli skikkeli vonde og jeg fikk tilbud om akupunktur. Synes ikke det hjalp i det hele tatt.. Så jeg gikk i dusjen og satt der i sikkert 1 time, det var deili!!! Men etter hvert ble det så vondt at jeg ikke orket mer og bare ville legge meg ned .. så var det vaktskifte og ny jordmor for 2 gang.. Spurte om epidural, men hun var visst ikke så gira på det.. men etter 1 time eller noe skulle jeg få allikevel for da var jeg begynt å bli litt lettere hysterisk.. 2 leger kom inn å satte den og jeg lå å ventet på at den skulle funke. Noe som aldri skjedde.. Legene ble tilkalt igjen etter 30 min og satte den på nytt, men neida.. de skjønte ingenting.. den burde jo funka!!! De drev å kneip meg overalt og spurte kjenner du dette? Jeg var begynt å bli en smule irritert, så da han ene spurte for 20 gang kjenner du dette? Og jeg skjønte jo ikke hva han snakka om for jeg kjente ingetnting? Såg ned og han sto med en kald svamp på utsiden av låret og jeg kjente ingenting.. så da var det påan igjen med ny lokalbedøvelse og ny epidural for 3 gang og ENDELI virket den!! FOR en lettelse, var jo som å komme i himmelen!!! Lå å skrev medlinger og drakk brus.. etter det gikk plutselig alt veldi fort.. epiduralen hadde bare virket i en halv time eller noe da jeg begynte å kjenne trykketrang, men tok litt tid før jeg ble sjekket for akkurat da var det vaktskifte igjen.. den nye jordmoren kom endelig å sjekket meg og jo da, har var det full åpning! Ble litt styr da jeg skulle opp i en annen seng, for hadde jo ingen følelser i den ene foten, men det gikk på ett vis..

 

 

 

Presset i en halv time ca, og det husker jeg veldig lite av.. var sinnsykt vondt vertfall!!!! Fikk litt hetta på slutten så fikk oksygen mellom riene, og tilslutt kom ENDELI prinsessa vår ut!! Hun HYL skreik i 1 time og var (og er) skikkeli hissi.. Hun er selvfølgelig verden vakreste og målte 49 cm og 3780 gram.

 

 

 

Der og da tenkte jeg at dette vil jeg ikke gjøre flere ganger, men nå er snuppa mi blitt 6 uker og jeg gleder meg til neste gangJ utrolig hvor fort man glemmer altså! Har alltid synst det høres så teit ut når folk sier at man glemmer det vonde og husker bare den fantastiske følelsen, men det er sant altså