MÅ alle spørre dumt?

[Anonym bruker]

Hvis jeg møter noen jeg kanskje ikke har møtt på en stund(eller får en melding), så sier jeg jo at jeg skal bli mamma. Det er jo ingen som spør, flaut hvis den man spør ikke er gravid.. hehe!

 

Men jeg sier nesten alltid (kommer an på hvor godt jeg kjenner de) at jeg skal bli ALENEmamma, eller at jeg jeg er alene før noen rekker å spørre. MEN alikevel så spør de fleste "hvem er faren da??" Har de virkelig noe med det, ihvertfall når jeg sier klart ifra om at jeg er alene?

 

Er ikke alltid like lett å stå der med tårer i øynene å si at ville ikke ha noe med oss etter at jeg ble gravid. Hvorfor skal de vite det? Pleier bare å si at "jeg sa jo jeg er alene." Men noen ganger forteller jeg det bare fordi det er pinlig for de som spurte. Tenker, de spurte jo, da skal de få et svar også! (Kommer veldig an på humøret mitt den dagen)

 

Har jeg litt for mye hormoner, eller reagerer jeg naturlig? Det er jo en litt vanskelig ting å svare på. Har aldri bitt sinna på noen, men det har kokt bra på innsiden! Hadde alt bare vært fryd og gammen så.. Jeg sier jo ikke "Å, skal dere skilles? HVORFOR det da?" til noen jeg møter en gang i halvåret. Trist å høre, men jeg har ikke noe med hvorfor! Hva mener dere, har dere opplevd noe av det samme?

[Gjest]

Kjære deg skjønner deg så alt for godt, men du kan jo pent (eller surt om du føler for det egentlig) fortelle dem at det har de faktisk ingenting med og at du synes det er fryktelig uhøflig av dem å spørre såfremt du ikke selv tar opp temaet! Folk må forstå at slikt kan være ganske så sårt og det er ikke god skikk å buse ut med spørsmål om hvem far er osv! Opplevde ofte det samme, men med mine hormoner fikk de fleste en skikkelig skyllebøtte så det ble ganske fort slutt på spm om far;)

Lykke til skal du ha og gratulere med baby i magen:)

[Anonym bruker]

Takk! Jeg gleder meg masse! Med eller uten en pappa. Jeg klarer ikke å kjefte jeg.. Hehe.. Men sier som regel at jeg er fortsatt alene, så da holder de kjeft. Synes bare folk er utrolig frekke! Ikke alle som har "det perfekte liv" med mann, planlagte barn. *FRES* Jeg tror jeg får et fint liv jeg, selv om jeg ikke har "hele pakka" Folk som har hatt faste forhold siden de var 14 lever et kjedelig liv mener jeg da. Synes man er for ung til å etablere seg for tidlig, man må oppleve litt først, og er ikke alltid alt skjer som man tenker. Men jeg holder det for meg selv ihvertfall!

[Maria8]

Irriterende ja!! Men lite vits i å bli forbanna også, siden det er stadig nye folk som spør. Det er vel mest korttenkthet, log ikke slemhet som gjør at de spør. Jeg sier at jeg skal bli mamma når jeg møter gamløe kjente, og får så og si alltid spørsmålet om "hvem som er den heldige faren", "hvem er du sammen med da" eller lignende, DA har jeg sagt at jeg skal ha den alene. Så slipper jeg flere spørsmål. Men nå som BF har bestemt seg for å være pappa, svarer jeg at jeg ikke har lyst til å si det enda, fordi faren må få fortalt det til de siste i sin famile først.

[Gjest]

Skjønner jeg godt, er absolutt masse å glede seg til kan jeg love:)

Klart du får ett fint liv fordi om du ikke lever i "kjernefamilien" , man er ikke nødt til å ha en mann for å få det bra som menneske og mor!

Å bli mamma er rett og slett fantastisk enten man er alene eller har en mann, uansett får man oppleve det største som finnes i livet:)

Synes det er utrolig frekt jeg også, er det samme som når folk spør om det var planlagt.. hva i all verden angår det dem?

Mange som maste angående barnefar osv på slutten av graviditeten min, men da sa jeg bare at han ikke ville noen skulle vite enda (pga han ville ha dna test først).. så da fikk folk bare svelge nysgjerrigheten sin;)

[Anonym bruker]

Hehe.. Ja, veldig planlagt.. Ikke det at jeg ville vært foruten for alt i verden nå, gleder meg skikkelig! Blir ikke ordentlig sinna altså, måtte bare høre om det var noen fler her som har opplevd det, eller om det bare er jeg som møter folk som ikke alltid klarer å tenke helt klart. Det er det de flerste spør om, ikke "gratulerer" eller noe i den duren,hadde jo vært koselig å få høre det også noen ganger. Får høre det av noen altså, men det kommer først etter ørten spørsmål.. Men heldige er vi uansett, synes jeg!!

[frokenO]

Jeg synst folk er utrolig frekke når de begynner å spør å grave om ditt forhold til barnefaren... greit om d er familie...men når jeg sier klart å tydelig: nei , vi er ikke samboere , får ta ting som det kommer, Bør de skjønne at det ikke er et tema jeg ønsker går videre inn på.. Uansett så er det ikke vi som er - the bad guy her- det er jo barnefar som burde stått der å følt seg dum... det er han som forlater oss.. ! Folk bør slutte være så nedvergene mot alenemødre.. de fleste av oss har jo ikke valgt det selv... akkurat som alt er vår feil ... åh jeg er såå lei folk som jeg ikke i det hele tatt har kontakt med.... kommer å graver å snakker til meg som om- stakkers lille deg.!!!!!!!! åh!!

[Anonym bruker]

Noen er frekke og spør og graver uansett, andre bare ubetenksomme, har selv vært alene i mange år og ble raskt gravid med ny samboer som så har ombestemmt seg vedr både meg og ungen da han så jeg ble dårlig i svangerskapet. Tøft når "halvkjennte" stryker på magen på butikken for å gratulere med at jeg ikke er alene lengre- orker ikke forklare alt, at denne gangen var det planlagt men at han plutslig ikke vil alikevel står man liksom ikke å forteller i butikken rett før jul eller nå i romjula. Isolerer meg det jeg kan isteden noe som jo heller ikke er bra men orker bare ikke all den oppmersomheten fra div bekjennte. Greiere med spm om alt bra- da kan man jo bare si takk bare bra, det er disse "graverne" i privatlivet som er vanskelig å håndtere når man er nedfor i utgangspunktet.

[Baby nr3 ombord]

Er jo ganske naturlig å lure på hvem pappaen er om man skal ha barn, og jeg syns det faller mer naturlig å spørre når man sier man er aleine. Folk er jo nysgjerrig:)

Jeg spørr alltid om hvem som er pappaen, om jeg ikke veit det. Det er jo ikke ditt barn aleine, og det er vel naturlig for de rundt deg og lure på hvem som blir pappa?

 

Jeg opplever iallefall at ALLE har spurt meg hvem som er pappaen, eller veldig få rekker og spørre en gang før jeg sier det. Og jeg har en barnefar INGEN her jeg bor veit hvem er. hehe:) Men er bare sånn det, vi var to om det og er ingen hemmelighet hvem som er pappaen. Får de ikke noe navn blir det masse unødige spekulasjoner kanskje?

 

Min mening iallefall:)

[Anonym bruker]

Det kommer sikkert veldig an på hvor man bor. Bor man på et lite sted, så er det sikkert best å si det, istedet for at folk skal snakke om det. Men voksne folk burde ikke gjøre det heller. Kommer an på hvor godt man kjenner den som er gravid mener jeg. Jeg har ikke reagert på at venner jeg ofte har kontakt med har spurt, det har vært naturlig å fortelle det. Men de som feks bare sender en god jul-melding og spør hvordan det går ellers, har virkelig ingenting med det! De vet jo ikke hvem fyren er en gang! Men mne.. Man kan jo ikke rette på de heller, men min mening er at det er folkeskikk og respekt for andre. Man må få velge å fortelle ting i livet sitt selv. ER greit å spørre om noe, men kommer an på hvem det er! Jeg aner ingenting om livene til de jeg gikk på barneskolen uansett, så hvorfor skal jeg vite navnet på faren til barna deres. Har de kjærester, så forteller de vel at DE skal få barn.

[mdalz]

Har tenkt mye på dette selv. Spørsmålet jeg får hele tiden er "har du hørt noe fra han enda"... Det har seg nemlig slik at bf og jeg ikke har noe særlig godt forhold, heg har prøvd å gi han beskjed om at han skal bli pappa, men har ikke fått noe tilbakemelding fra han. Så jeg vet rett å slett ikke om han vet det.... Er så dritt lei av at alle er så jævlig nyskjerrig på om jeg har hørt noe fra han. De er mer opptatt av dette enn om jeg har det bra og hvordan det går med svangerskapet. Nå mister jeg snart tolmodigheten med alle disse spørsmålene, når jeg hører noe fra han så vil jeg jo selvfølgelig si det til dem det er naturlig å fortelle det til......