Gå til innhold

Jeg husker så lite...


Anbefalte innlegg

Aner ikke hva klokka var da pressriene startet. Aner ikke når jeg får epidural eller når jeg har full åpning. Har ikke den fjerneste idè om hvor lenge jeg ligger med pressrier eller hvor mange press som skulle til.

 

Jeg "forsvant" på en måte fra min egen fødsel. Gikk inn i en tilstand av total egoisme der jeg bare fokuserte på riene og pausene og det å komme meg gjennom det. Svarte ikke på spørsmål under riene. Ville bare bli ferdig...

 

Fødselen varte i ca 14 timer (fra ca 4 cm åpning). Det er ikke så ille det. Og på papiret hadde jeg en nomal, temmelig gjennomsnittlig fødsel (og barnet hadde stort hode men var ellers temmelig gjennomsnittlig hun også). Er bare så lei meg for at jeg ikke fikk med meg hva som skjedde. Og det er så synd at jordmoren ikke snakket til meg mer enn noen få ganger i løpet av fødselen... Føler at noe er tapt, på en måte...

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/136380419-jeg-husker-s%C3%A5-lite/
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg skjønner hva du mener... det er mange som har det! Selv husker jeg det meste som skjedde under fødselen,men klokkeslett på når ting skjedde, aner jeg ikke... så jeg sendte søknad til sykehuset får å få journalen min, å når jeg fikk lest den noen ganger, å skjønt det som stod der, å da visste jeg tidspungtet på når pressriene begynte og alt det der...

kankje det er litt bra å ikke huske?

var det veldig vondt så er det kankje til det beste at kroppen fortrenger det litt, kunne blitt dumt for deg ved neste svangerskap viss du husket alt:)

men du husker vel når gullet vart lagt på magen din, det er jo det viktigeste av alt:)

viss du virkelig vil huske kan du jo bli hyptnotisert? da vil du vel huske?

Hei hei og takk for svar. Har tenkt litt på å få tak i papirene fra fødselen. Mulig det hadde vært greit å se på det sammen med noen... Jeg er heldig slik sett; en venninne av meg er jordmor :-)

 

Hypnose er kanskje ikke så aktuelt? Sikkert greit for noen, men desverre ikke helt "meg". Vil på ingen måte "gjenoppleve" det. Skulle bare hatt noen ved min side som fortalte meg hva som foregikk. "Nå har du nesten full åpning. Det er mulig du får trykketrang snart. Bare noen få press igjen nå så er hun ute..." Sånne ting.

 

Alle fødsler er vel preget av smerte. Jeg ble visst tatt på senga der og trodde jeg skulle tåle mer... Hodet til vesla var 38 cm i omkrets. Det er stort, men på ingen måte uoverkommelig. Fødte normalt uten å revne men ble klippet litt og sydde noen få sting.

 

Og det er sant som det er sagt her over; jeg husker øyeblikket jeg kikket inn i det nyfødte fjeset for første gang... Da hun ble lagt oppunder haken min og glippet med de mørke øynene... Og kanskje det er det viktigste?

 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...