Pokker, gravid nok engang

[Gjest]

Ja, da var jeg vist på tjukken igjen :s og tiden passer seg virkelig ikke. Jeg er allerede mor til to nydelige barn, men samboeren vil ikke ha enda et barn til. Så han mener selvfølgelig at abort er det rette valget (det mente han også når jeg var gravid forrige gang, og forrige gang før det igjen). Selv er jeg imot abort, og det vet han så inderlig godt! Men abort skal han fortsatt ha, de skulle søren meg ha følt det på kroppen sin selv! Abort høres så enkelt ut, det er jo bare abort. Barnet føler jo ingenting osv osv. Men nei, jeg snur ikke ryggen til mine barn. Dette blir utrolig tungt, han kommer nok til å klikke i vinkler når han finner ut at jeg ikke vil ta abort. Men ærligtalt, har han retten til å velge om barnet skal leve eller dø, hvilke rett har noen til å bestemme det? Det er min kropp og min avgjørelse og jeg NEKTER. Hvet ikke om jeg kommer til å være like tøff i trynet når jeg sier han det, nei da vil nok tårene komme trillene, men han vil nok stå på sitt. Men off, nei jeg vet virkelig ikke. Om jeg gjør det rette med å beholde barnet, om jeg klarer meg alene uten han. Familien min kommer neppe til å stille opp fordi de har sine egne problemer, så jeg vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Er midt oppi studiene, men er ferdig til sommeren så det kan jo gå! Men nei, det blir så feil! Kan noen gi meg noen råd, er fortvilet! Tenk om jeg blir en dårligere mor fordi jeg ikke klarer alle tre på engang! MInsten er på 2 år og så har jeg en på 3år, men jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette til venner og familie. Syns jeg hører dem nå, ENDA EN TIL, PRØVER DU Å LAGE FOTBALL LAG, HØRT OM PREVENSJON, SKAL DU HA FLERE...blah blah blah! Kjekt!

 

Skulle så gjerne ønske at jeg kunne gå igjennom et sv.skap hvor jeg ikke måtte trenge å høre abort maset hver bidige gang, hvor begge partene kunne hoppe i været og skrika hurra. Hvor barnet faktisk var velkommen fra begge sidene..men den gang ei! =( Det gjør meg trist innvendig.

[Gjest]

Gratulerer! Så heldig du er!

 

Jeg skjønner han veldig godt, det må se ut som en enkel sak fra en manns side å ta abort.

 

Men hvorfor finner du deg i en slik behandling?? Det skjønner jeg ikke!! Jeg syntes du bør virkelig sette deg ned å fortelle han hvor landet ligger! Hvis han ikke vil ha noe med deg og barn og kommende barn å gjør, kan han bare pakke sekken sin å komme seg på dør!

 

Tenk hvor mange gode, snille, støttende menn som virkelig ønsker seg barn som finnes, så kaster du bort tiden din på en som behandler deg slik?

[Gjest]

Ja du har rett, eg ska setta meg ner å ha ein alvorsprat me han! Men eg grue meg, vett sje kossan han vil reagera, sikker me ein truende stillhet kor han bare ser stygt på meg :-/ men eg får bare bita i det sura eple og gjør det som må bli gjort. Eg kan jo sje gå rundt å ver redd heile tiden, om han sje vil gleda seg øve vårt kommende barn, så kan jallefall eg gjør det..

 

Men alt dette e lettere sagt enn gjort, dessverre!

[Gjest]

Ja, det er jo lett for meg å si hva du bør si, sant det! Men det må jo bare taes tak i da! Du kan ikke gå rundt å ha det slik fordi han ikke vil ha barn.

 

Hva sier han til at han ønsket at deres to barn skulle vært aborter da? Tenker han ikke på det i ettertid? Og han har jo vært gjennom dette to ganger, han må vite at du ikke vil vurdere abort?

 

Du får bare manne deg opp, og fortelle han det.. Hva med å skrive et brev da? Fortelle han hvordan han får deg til å føle..? Og at du ikke ønsker å høre noe mer prat om abort?

 

Jeg syntes i hvert fall at du er heldig da! Skulle øyeblikkelig byttet plass med deg, selv om du måtte bli alene eller hva som skjer.

 

Håper at dere finner ut av dette slik at dere får det bra sammen..

[Gjest]

Hehe jo takk for det du Koffer vil du bytta plass me meg? Har ikke du barn eller e gravid kanskje (det hørtes spydig ud når du lese d, men va sje sånt meint) =)

 

Ka han seie te mine to allerede fødte barn, vel han meine at eg lurte han. Og at han e glad i de, med nr to nevnte han og abort men når eg begynte å grina sa ann at han og ønska seg d barnet men at han trodde eg ville ta abort. Ganske rart det fordi eg sa at eg va imot abort når eg blei gravid me nr 1. Men han lukke vel øyrene når prate, hørre det han vil hørra og ignorere resten :/ Hmmm...

 

Men nei tror sje brev e løsningen, sist eg prøvde å skriva han et brev reiv han det i stykker og blei skikkelig irritert Og mail slette han bare, så tror nok ein samtale e løsningen. Men fytti eg grue meg! Off..men har ikke et valg! Barna først så mannen..urettferdig kanskje! Men off..han e jo bare 24 så e kanskje derfor han e sånn, e nok bekymra og fustrert! =) Men eg respektere meiningene hans, men han ska sje få bestemma øve min kropp..når eg va gravid me nr 1 sa han at han sko slå han ut, det sa han i stad og når eg sa eg hadde mistanke om at eg va gravid. "e du gravid slår eg babyen ud"...ja me elske kverande :S

[Anonym bruker]

Hei Metalpunkin

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg; Gravid med nr 3 selv - brukte også prevensjon. Mine er 1 og 3 år gamle. Dette passer forferdelig dårlig for oss -trang leilighet, stressende jobber og dårlig barnehagedekning. Vi har nettopp klort til oss en barnehageplass til minsten, og ved iherdig planlegging får vi dagen til å gå i hop - nesten. Vi bor titalls mil fra familie, så noen avlasntning er det ikke snakk om. Dårlig sosialt nettverk også. Samboer er sterkt negativ til nr 3. Han tør ikke nevne abort engang, vet jeg er så mye imot det. Jeg står på mitt; barnet skal få livets rett. Tror ikke jeg ville orke å leve med å ta det bort liksom.

 

Sender deg tusen klemmer og masse styrke til å stå opp mot samboeren i det valget du vil ta. Det er din beslutning og du som må leve med valget. Det sies at søsken er den beste gave en kan gi ungene sine, så tror ikke vil skal bekymre oss for at vi ikke klarer alle tre. Dessuten blir de jo tette og vil få mye glede av hverandre.

 

Jeg har termin tidlig september. Hva med deg?

 

Minipillen