Jeg prøver virkelig ikke å klage.........

[Alhansi]

for jeg ønsker så inderlig at det skal gå bra denne gangen, at det skal komme en baby til oss igjen. Jeg føler det er utakknemmelig å klage, for jeg ønsket jo så veldig at dette skulle skje, en spire i min mave. Og jeg er så glad for det. Og føler meg som sagt utakknemmelig over å klage over intens kvalme dag og natt, og nå kjempevond bekkenløsning. Huff, jeg er så syyyyyyyyyyyk! He he. Jeg må jo le også, fordi det er komisk. Jeg ser ut som et vrak, syk,kvalm, krøpling og inni meg er jeg kjempelykkelig over hva som er på gang inni meg, men drittsur for alle plagene.

 

Superemosjonell også, i kveld hadde mannen min i lang tid planlagt å treffe mange andre kjentfolk. Men jeg klarer ikke være med andre. Alt lukter synes jeg, og jeg blir kvalm, og så er jeg trett hele tiden, og så er det vondt gå og sitte og alt det der. Så her sitter jeg da, alene og synes fryktelig synd på meg selv. Mannen min måtte jeg nesten tvinge avgårde, for han synes synd på meg. Men det er ikke noe vits at to av oss sitter her og gørrer seg ihjel.

 

Men men, slik er livet. Jeg skal tappert gå igjennom dette..........men synes jeg bare måtte få syte litt:)

 

 

[peanut]

Uff da! Dette høres ikke kjekt ut. Vi har lov å synes synd på oss selv synst jeg:) Jeg har ingen grunn til å klage som "bare" er plaget med kvalme og hodeverk, men jeg må bare klage litt for det. Jeg er visst heldig jeg da.

Masse lykke til!! Håper det blir bedre i 2. trimester.