Vanskelig, HVA skal jeg gjøre?!

[Anonym bruker]

Føler at jeg er i en veeeldig vansklig situasjon nå, er gravid

Har bestandig ønsket meg barn å fått familie, men er det rett tidspunkt NÅ? Jeg er ikke sammen med barnefaren, vi hadde bare "noe på gang" i noen uker. Og vi krangler hele tiden, om alt og ingenting! F.eks om hvem som skal ha barnet, han mener bl.a at han skal ha 50/50, noe som jeg ikke mener er sunt for et barn!! Og heller ikke bra for oss ettersom vi er så uenige. Jeg vil ha minst mulig kontakt med barnefarn, verken nå i svangerskapet eller når barnet kommer, pga div ting som har skjedd mellom oss i ettertiden. Jeg er snart ferdig utdannet og får en utdanning før barnet kommer. Jeg har god støtte fra både familen og venner. Jeg er ikke på noen måte syk, er frisk som en fisk. Bare de "truslene" fra BF som skremmer meg litt, og gjør meg litt deprimert. Er sosial, og har god kontakt med mennesker. Men, det at BF "trurer" meg med at jeg må ta abort, eller at han skal ha 50/50, skremmer meg! Jeg vil ha minst mulig med han å gjøre, ikke det at jeg ikke ønsker en far til barnet, men ikke 50/50. Jeg vil ikke at han skal ha mer enn annen hver helg osv.

 

Hvordan fungerer dette?

Kan han komme langt med 50/50?

Eller utvidet samvær?

Kan han få mer enn annen hver helg osv?

 

Er det beste at jeg hadde tatt abort??

 

Begynner og bli "vant" med tanken at jeg er gravid, er 10uker på vei !

 

 

Har vell det motsatte problemet som mange av dere andre har, men BF her vil ha 50/50, bare slik at han skal få viljen sin, for å vise at han kan "slå meg" på det omerådet.

Det er ikke derfor jeg ikke vil dele med han, det er pga at jeg kan ikke se for meg det som en bra løsning for barnet, når vi ikke går ilag, og bare krangler, og alt er et stort H****** mellom oss!

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er i veldig lik situasjon som deg, og tror det er fler enn vi tror. Men det er mange menn som vil ha 50/50. Og det er bra det, for det er jo for barnets skyld. Fint at de har lyst å være pappa.men er det vits med all den kranglingen de lager? Kan de ikke ta det opp på en ordentlig måte? For det er vel ikke bra at et barn skal vokse opp med det fra dag 1?

 

Jeg kan egentlig ikke si så mye om hva du bør gjøer. Jeg og bf krangler mye, jeg blir veldig sliten av det. Det kommer an på om han "truer" meg eller ikke, gjør han ikke det, eller vi bare lar det ligge noen uker, har vi som regel en god tone. Ikke vil han være med på rådgivning, bare ha sitt. Så jeg kan ikke så mye om dette. men jeg vil råde deg til å gå på Amathea, det har vært utrolig bra for meg.

 

Jeg har aldri tenkt abort, men det er fordi jeg alltid har tenkt at skulle jeg en gang bli gravid, så var ikke det en mulighet for meg. Men hva andre gjør må de bestemme helt selv. Amathea er også der for samtale om dette. Men husk at 12 uker er grensen(siden du skrev du var 10 nå)

 

Men alt om hva bf har rett på vet jeg ikke nok om til å si noe her, jeg må finne ut av det selv. så hvis du (eller noen andre) vet mer etterhvert hadde det vært fint å bli informert.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

"bra" det er noen i samme situasjon som meg her da! hehe

I dette tilfelle så tror jeg faktisk ikke at det er for barnets beste at han vil ha 50/50, men for hannes egoistiske, personlige grunner!

Det er jo kjempe bra et fedre vil støtte opp og ta del av, men..

Ikke når det bare blir at de tenker på sine egene egoistiske behov, som her i mitt tilfelle.. =/

Grunnene til at jeg tenker på abort, er pga at BF "trur" meg..

Han skremmer meg veldig, hvis jeg ikke tar abort, og hvis jeg ikke gjør op oppfører meg som han sier, så SKAL han ha 50 % liksom..

Hvis dere skjønner meg!

Det er helt forferdelig, føler at han begynner å ta kontrollen.

Jeg har søkt og søkt masse på internett, om lover og regler osv osv!

Men det står mye forskjellig..

Men, på aleneforsørgerforeningen så står det at domstolene kan IKKE dømme 50/50, det er noen foreldrene selv må bli enige om!

Men, jeg får ikke til å puste lettet ut, jeg bli veldig redd og deprimert av denne fyren.. Åh..

 

Så, skulle jeg egentli ha tatt abort? Han sier at det MÅ jeg osv..

Vi har jo ikke særlig god kontakt, bare kranglingen..

Er så redd om han kommer og tar ifra meg barnet..

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg kjempe godt! er livredd for hva som skal skje, og hva han kommer til å gjøre, om det blir rettsak osv. Han sier 50/50 og kun som han vil det. Det å møtes på halvveien eller noe, er tydeligvis uaktuelt. Egoistisk! "Truingen" begynte seinere med meg da. Først skulle vi samarbeide bra, men nå er han så lei av meg(fordi jeg "endelig" setter ned foten og ikke bare nikker og bukker til han) og fordi han kun skal ha sitt. er ikke intr i å gi fra seg noe. Han vil jeg skal flytte til byen han bor i, hvis ikke så henter han ungen annenhver uke. Jeg vil ikke at barnet mitt skal måtte reise fram og tilbake, kan heller få til en ordning etterhvert, Jeg er ca 25 uker å vei.

 

En annen ting som du skriver er at du blir redd og deprimert av fyren. Det er ikke bra for deg! Barnet merker det på moren hvis mor er stresset osv. Si det til han og be han la det ligge. Jeg prøvde å si dette til bf (og andre ting om svangerskapet han skulle ta hensyn til) noe som ikke hjalp. Og det er det jeg mener. Ikke vil han ta hensyn til at kroppen forandrer seg og vi kjenner det på flere måter, det er ting vi ikke skal eller ikke bør gjøre. Vondt i magen, blir fort tungpusten, fort sliten og trøtt, morgenkvalme er bare noe tull, og ja, det er kjempegøy å sitte hjemme hele tiden fordi du ikke orker å væer med vennene dine på byen HVER helg og fordi du er sliten fordi du ikke fikk sove pga all sparkinga i natt... Greit at han ikke støtter og duller med som man ville gjort med en kjæreste, men man trenger ikke å gjøre det stikk motsatte! Plag mamman så mye du vil, ikke sett deg inn i hva som skjer, og klag på hvor lat og sytete hun er. Men 50/50 SKAL han ha fordi det er best for ungen!! og gjerne to dager etter fødselen(et lite hormonutbrudd her, sorry! Ikke ta det feil, jeg synes det er koselig med sparking osv og ikke minst gleder jeg meg til å bli mamma! men ingen skal klage på at jeg er lat for "ingen grunn" Noe jeg forresten ikke er!)

 

Ingen kan si til deg at du MÅ ta abort! Det er din kropp, osv, og det er til slutt du som tar den siste avgjørelsen. mener jeg da.. Ja, han kan snakke om det og komme med "forslag" Men hvordan truer han deg da?

 

Jeg synes det er fryktelig trist at de oppfører seg sånn! Tenk på barnet, ha foreldre som krangler før det blir født! Det hjelper ikke med å true og kreve. de må jo også forstå at alle,og ikke minst barnet, får det best når man kan møtes halvveis og bli enige om en løsning?? Men hva skal man gjøre, kan jo ikke gi fra oss barna fordi det er det beste for pappa!

[Anonym bruker]

Du kan ikke ta abort pga trusler fra barnefar.

Ønsker du barnet, så beholder du det.

Han får ikke 50/50 med mindre du er enig. I barnets første leveår kan han ikke engang kreve annenhver helg.

Barnet bør bo fast hos deg til det er minimum 2-3 år. Dette er etter anbefaling fra barneombudet i Norge.

La han mase og true så mye han vil, men ikke inngå kompromisser på noe som helst. Skjønner at dette er tøft, men du MÅ bare stå på ditt.

Har en venninne i akkurat samme situasjon, bare at barnet hennes er 6 mnd, det er et helvete, men faren kan ikke ha barnet når han krever det, med mindre han kidnapper det, og det sier seg selv at er en dum ide..

Gå på megling hos familievernkontoret i din kommune og sett opp en avtale. Møter han ikke opp til megling, mister han også rettighetene sine.

 

 

[Anonym bruker]

Hva om vi bor i forskjellige kommuner? Blir det rådgivning i mors kommune da? Ikke snakk om lang vei, 2-2,5 t med bil. Og kan i tilfellet retten dømme noe om hvor man skal bo eller hvor rådgivning skal gjøres? Det skulle virkelig vært mer og konkret info om dette et sted! ingen som vet om noe nettsted eller noe?

[Gjest]

det finnes noe som heter www.aleneforeldreforeningen.no

Mulig dere kan finne en del info der:)

[Anonym bruker]

Mulig jeg er veldig politisk ukorrekt når jeg foreslår dette, MEN....

 

Kan du ikke bare la være å oppgi barnefaren som pappa både i svangerskapspapirene og på fødselsbeviset???

 

Da kan han vel ikke kreve 50/50 samvær? Med mindre han er villig til å gå gjennom en laaang og slitsom sak for å bevise farsskap.

 

Bare en tanke.....