Hva skal jeg gjøre, jenter?

[Anonym bruker]

Føler at jeg er i en veeeldig vansklig situasjon nå, er gravid

Har bestandig ønsket meg barn å fått familie, men er det rett tidspunkt NÅ? Jeg er ikke sammen med barnefaren, vi hadde bare "noe på gang" i noen uker. Og vi krangler hele tiden, om alt og ingenting! F.eks om hvem som skal ha barnet, han mener bl.a at han skal ha 50/50, noe som jeg ikke mener er sunt for et barn!! Og heller ikke bra for oss ettersom vi er så uenige. Jeg vil ha minst mulig kontakt med barnefarn, verken nå i svangerskapet eller når barnet kommer, pga div ting som har skjedd mellom oss i ettertiden. Jeg er snart ferdig utdannet (hjelpepleier), og får en utdanning før barnet kommer. Jeg har god støtte fra både familen og venner. Jeg er ikke på noen måte syk, er frisk som en fisk. Bare de "truslene" fra BF som skremmer meg litt, og gjør meg litt deprimert. Er sosial, og har god kontakt med mennesker. Men, det at BF "trurer" meg med at jeg må ta abort, eller at han skal ha 50/50, skremmer meg! Jeg vil ha minst mulig med han å gjøre, ikke det at jeg ikke ønsker en far til barnet, men ikke 50/50. Jeg vil ikke at han skal ha mer enn annen hver helg osv.

 

Hvordan fungerer dette?

Kan han komme langt med 50/50?

Eller utvidet samvær?

Kan han få mer enn annen hver helg osv?

 

Er det beste at jeg hadde tatt abort??

 

Begynner og bli "vant" med tanken at jeg er gravid, er 10uker på vei !

[<3 Beibi i magen <3]

hei..

 

uff ikke noe bra situasjon du er oppi..

men tror ikke du kan nekte han 50/50 for dere har like mye rett i ungen begge to, men de er jo visse untak som kan jør at han kan ha de bare annen hver helg..

de blir nok du som får hovudforeldreretten, så viss du flytter pga jobb skole, så føller barne med deg..

å når de jeller videre i livet til barne, er de jo skole å som kommer som førsteprioritet, viss de ikke er muligt at barne kan reise fra faren til skolen, må dere bli enige om en ordning tilpasset skolen.. men de var bare mine råd.. jeg hadde tatt kontakt med sosialkontoret eller barneværnet og hørt hva du kan jøre, eller i tilfelle en advokat..

abort hadde jeg ikke tatt viss du ønsker barnet.

 

jeg er selv gravid i 8+4 men bor med barnefaren

[Gjest]

Hei HI.

 

Forstår at du er litt bekymret over situasjonen din, men synes ikke at et dårlig forhold til barnefar nødvendigvis skal føre til at du tar abort. Skal forsøke å hjelpe deg litt ift juss. Er utdannet barnevernpedagog og har jobbet som barnevernkonsulent en stund. Har fått mange spørsmål ift samvær. I Barneloven står det mye om hvilke juridiske rettigheter man har som både mor og far. I paragraf (§) 35 står det følgende:

 

§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

 

 

Videre står det i lovverket at begge foreldrene har rett til samvær med barnet sitt. Det betyr at du ikke kan nekte far vanlig samvær med barnet, med mindre det er overveiende fare for at barnet vil være skadelidende under samvær med far.

 

For å oppsummere litt så vil du, barnets mor, i denne situasjonen ha foreldreansvaret for barnet alene. Og far har rett til samvær med barnet annen hver helg og en ettermiddag i uken. Dersom du ønsker å lese mer ift paragrafer kan du gå inn på www.lovdata.no og søke opp "Barneloven".

 

Håper dette hjalp deg litt.. Ønsker deg masse lykke til!

 

[Gjest]

Ser trådstarter har fått hjelp med jussen i innlegget over meg, så da tenkte jeg å komme med noen betraktninger fra en litt annen vinkel.

 

Jeg er samboer med en mann som har vært i samme situasjon som far til barnet ditt. Han og mora hadde en kort affære, han ble rett og slett psykisk syk av å være sammen med henne fordi de krangler så mye, og det ble slutt omtrent på samme tid som hun var 2-3 mnd på vei. Jeg møtte ham et par måneder senere, og kjenner derfor veldig godt til saken fra hans side.

 

Han ønsket også at hun skulle ta abort - av samme grunn som du har tenkt på det; han orket bare ikke tanken på å måtte ha kontakt med den mora i 18 år framover. Men når hun valgte å beholde, var det helt klart for ham at han ønsket mest mulig kontakt med jentungen. Pr akkurat nå er hun passert ett år, og han har stevnet mora for retten for å få den daglige omsorgen.

 

Det har vært en hard kamp, og det har vært utrolig tøft for ham å ha en datter som han kun har fått møte en gang, og som han ikke aner noe som helst om helsesituasjonen eller utviklingen til ellers - fordi mor foreløpig sitter med daglig omsorg og foreldreansvar alene, og hun nekter å gi ham normalt samvær eller opplysninger om helse og utvikling. Jeg vet ikke om du har tenkt over hvordan det ville være for deg, dersom barnet ble født - tatt fra deg og gitt til far, slik at du var prisgitt å stole på at han gir deg all informasjon- og at du kun fikk se barnet hver fjortende dag?

 

For fedre har faktisk også følelser. Det finnes menn som faktisk også vil få lov til å kjenne barna sine. Og jeg tror så avgjort ikke at et barn vil ha vondt av en 50/50-løsning dersom foreldrene er enige om det. Det som er viktig er at dere da har klare, skriftlige avtaler rundt det, og at dere finner måter å kommunisere på som medfører minst mulig kontakt mellom dere to inntil dere slutter å krangle. Familievernkontoret der du bor kan hjelpe dere med mekling rundt dette.

 

Det er også litt viktig for meg å poengtere at det å få barn er et felles foretak mellom to personer - så det at du ønsker å stenge far ute fra oppveksten til barnet deres virker på meg langt over streken egoistisk og umodent, rett og slett. Joda, jeg kan forstå at det er en "enkel" utvei, men er det virkelig barnets beste? Min samboer lekte også i fortvilte øyeblikk med tanken på å bare droppe kontakten med eksen og "glemme" datteren sin. Men aldri i verden om han hadde kunnet leve med seg selv hadde han gjort det. Du har valgt å få barn med denne mannen, så da må du faktisk rett og slett ta konsekvensen av det.

 

Et annet tips - det kan være lurt av deg å samarbeide og være "grei" når det kommer til samvær osv. For selv om innlegget over meg påpeker at du som alenemor har foreldreansvaret alene og at far kun har samværsrett, betyr ikke det at ikke far kan trekke deg for retten dersom han mener det vil være til barnets beste å dele omsorgen og at han får del i foreldreansvaret. Og en rettssak er ikke morsom, i tillegg til at han med en god advokat kan ende med å overta hele omsorgen (retten kan ikke idømme foreldre delt omsorg, nemlig). At du HAR disse rettighetene ved fødsel, vil ikke si det samme som at du vil kunne beholde dem for enhver pris.

 

Når alt det er sagt håper jeg det ordner seg for dere - og at dere begge to greier å se at det er BARNET som skal stå i fokus, ikke dere og deres konflikter. Ta kontakt på familievernkontoret allerede nå, og skaff dere en time der! Det kan hjelpe mye

[Gjest]

Jeg er veldig enig med Roheryn! Det viktigste i slike saker er å sette barnets behov først. Som voksne skal man strekke seg langt for å komme overens, slik at barnet ikke blir skadelidende fordi foreldrene krangler. Desverre har jeg sett mange tilfeller av det motsatte, hvor foreldrene krangler så busta fyker og bruker barna for det de er verdt i konflikten...

Av erfaring vet jeg at det er mange som desverre føler at de ikke får hjelp, verken hos familievernkontoret eller hos barneverntjenesten, i slike saker. Jeg har fått mange henvendelser fra fortvilte foreldre som ikke har fått hjelp hos familievernkontoret, eller at de føler at familievernkontoret har vært partisk. Det var mange ganger jeg fikk beskjed av overordnede at slike saker skulle videreføres til nettopp familievernkontoret, men jeg selv mente at det var liten vits i å si det til en forelder som akkurat hadde ringt meg pga frustrasjon over familievernkontoret. Det jeg vil frem til er at alle, absolutt ALLE, har rett til råd og veiledning fra barneverntjenesten. Og det betyr ikke at man automatisk blir registrert i barnevernsystemet. Man kan få generell veiledning uten noen form for hjelpetiltak, dvs at man bare snakker med en barnevernkonsulent. Men jeg må understreke at selv om man i teorien har rett til råd og veiledning fra en instans, betyr ikke det nødvendigvis at det hele tiden lar seg gjøre i praksis. Og det er mange foreldre som har fått hjelp hos familievernkontoret.

 

Det vil øke sjansene deres til å komme til enighet dersom dere begge klarer å være saklige og voksne når dere snakker sammen. Jeg vet at det ofte kan være vanskelig, men forsøk å sette barnets behov foran deres egne behov. Det gjelder både far og mor.

 

Håper dette ikke ble et altfor rotete innlegg.. =/

[Anonym bruker]

Noen fedre sier de vil ha 50-50 samvær for å slippe å betale barnebidrag... Er enig med deg at 50-50 delt omsorg ikke kan være bra for barnet. Et barn trenger ETT fast hjem.

[Anonym bruker]

jeg syns muligens å skriver at noen fedre vil ha 50/50 for å slippe barnebidrag blir litt dumt.... fedre ønsker jo også å være sammen med sine barn, og utgangspunktet med barnebidrag er jo å dekke utgifter???så hvis far har barnet 50% betyr vel nesten det at far har 50% av utgiftene? bare en refleksjon....

 

til HI: hvis du ønsker å beholde barnet, så gjør du det. Men ikke belag deg på tanken at dette er kun ditt barn.... det betyr at du må dele med den andre halvpart, at det skal være rettferdig og TIL BARNETS BESTE! Jeg jobber som sykepleier for barn og opplever desverre altfor ofte foreldre som ikke kan enes om sitt barn, selv ikke når det går utover barnets helsetilstand. det skremmer meg.

[Gjest]

...bare en liten notis til deg som mener en del fedre som vil ha 50/50 omsorg gjør det for å slippe å betale bidrag; den vil de brenne seg på kjapt. Det er LANGT dyrere å ha et barn på deltid enn det er å betale den nesten latterlige summen et barnebidrag er i måneden.

 

Og for å sette det hele på spissen, kan man ikke da si at mødre som vil ha hele omsorgen, gjør det for å motta bidrag?

 

Økonomisk sett "vinner" nok alltid den parten som IKKE har daglig omsorg, fordi satsene for barnebidrag er såpass lave at de på langt nær dekker halvparten av det et barn koster. Så dersom dette er eneste motiv for en far til å be om delt omsorg, vil han nok ganske kjapt angre seg og gi mor omsorgen tilbake.

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Blir så frustrert når jeg leser om diverse bf som truer med enten abort eller 50 /50.. Er jo så håpløst... Nå vett jeg ikke så mye om reglene som gjelder dette... Men er ganske så sikker om det en gang kommer opp at han vil ha mer samvær eller skaper problemer for deg innenfor dette at du kan bruke hans ord mot han igjen.. Visst du kan fremlegge hvor han truer enten abort eller 50/50.

 

Når det er sagt bør du ikke bry deg om hva han mener å sier... han kan jo aldri ta fra deg barnet uansett.. å når han blir kjent med barnet vil han nok endre seg helt ...

 

Jeg var i samme situasjon som deg.. bare bf truet ikkemed 50/50 han vil ikke høre om barnet en gang.. han vil ikke vite noe av noe.. Det fungerer greit for meg det... En far som ikke ønsker barnet sitt bør ikkebli påpresset det..Men må si til tider skulle jeg faktisk ønske han ville ha kontakt med barnet... Når jeg sitter tenker på det... sånn avogtil..

 

Når det gjelder abort.... Du bør ta et valg.. å det valget bør vere ditt... Du skal ikketenke påhva andre sier å mener... Jeg var på rådgivning med bf i begynnelsen på amathea... etter hans ønske...- fordi han håpet de skulle fortelle meg at abort var beste valget... Men de gjorde ingen av delene... De sa jeg måtte ta valget uavhengig av hva han eller andre mente... Amather rådgiving er gratis å finnesnesten overalt... tror jeg..

 

Visst du er veldig i tvil ville jeg tatt en tlf dertil

 

For meg gikk det så langt at jeg bestillte time tilabort å allting... å idag er jeg 37 uker på vei å KJEMPE glad for at jeg ikke gjennomførte det.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Her har det jo kommet masse gode svar jo!

 

Nei, der er ikke slik at jeg ikke vil at barnet skal ha kontakt med BF, jeg ønsker vanlig samvær, med annenvær helg osv!

Bet er det JEG tror fungerer best både for meg, bf og ikke minst barnet!Jeg er av den typen der jeg har vokset opp med faste rutiner, et hjem, faste leggetider osv osv, så derfor kan jeg aldri se for meg at 50/50 er en bra løsning.. Er bare så redd om BF kommer til å gjør alt for å få hele den omsorgen for seg selv, han er litt spessiel..

Jeg er verken alkoholiker, narkoman eller noe, så jeg kan jo ikke bli uegnet som mor Er bare kjempe redd og frustrert, enn om han faktisk gjør alt for å "ta ifra" meg barnet!?

Og kommer til å lege et helvette ut av hele greia.. Blir veldig redd!

 

Når derre snakker om barnebidrag her ja, hehe..

Jeg var til BF når jeg nettopp fant ut at jeg var gavid,

så satt vi å surfet på internett.. Å han så på div støtteordningger for folk med barn, åsså så han at jeg fikk "masse" støtte ordninger, og skulle klare meg "bra" økonomisk liksom.. Åsså at HAN måtte betale barnebidrag..

Tru det eller ei jenter;

 

"Men skal ikke jeg få noe penger jeg da, jeg har jo fått et barn jeg også, åsså må jeg betale deg barnebidrag..!?!?"

 

Det vart det jeg fikk høre av han da! Han ble faktisk litt "sur"... =/

 

HI

[Anonym bruker]

det var ikke akkurat SLIK han sa det da, men at han mente liksom at han også skulle få noe penger, ettersom at han også hadde fått barn.

Så han ble litt "skuffet og sur"....

 

Vertfall for det med barnebidraget... Hoff...

[Gjest]

Jeg tror nok det kommer til å ordne seg for dere - men som jeg sa tidligere: få dere en time hos familievernkontoret. Det kan være så utrolig mye lettere å bli enige dersom man har en tredjeperson til stede som kan spore dere innpå saken, hjelpe dere med faktaopplysninger og gode tips til løsninger når dere står fast, og avbryte tilløp til krangel.

 

Og husk følgende, du som er mor: I starten vil ikke "normalt samvær" i noen tilfeller bli annahver helg og en kveld i uka, sånn som det er for større barn. I de heftene du finner hos nav om barnefordeling og samvær er det anbefalt at så små barn har hyppige, korte samvær - så det kan hende du selv med "normalt samvær" blir nødt til å gi ham noen timer hver dag - kanskje så mye som hele det første året og vel så det - før det blir snakk om at barnet kan være noen dager her og noen dager der. Og da er kanskje ikke 50/50 så aldeles håpløst likevel... Han skal også ha tid til å bli kjent, barnet skal ha tid til å bli kjent med ham... Alt tar tid. Og jo mer han får tid sammen med barnet helt fra starten av, desto lettere blir prosessen når barnet skal være med pappa og overnatte. Både for deg og barnet.

 

Et barn som er vant, helt fra fødselen av, med at mamma og pappa har to forskjellige hjem med forskjellige rutiner, vil venne seg til dette uten at det blir noe problem. Dyr - selv kyr og sauer (vet jeg av egen erfaring) kan koble rutiner til person og vet at "hun gjør det sånn, og han gjør det sånn". Hvorfor skulle ikke et barn greie det? -jeg er selv skilsmissebarn og både jeg og mine søsken har helt fint greid å tilpasse oss TOTALT ulike rutiner og regler hos mamma og pappa etterpå (vi var 11, 8 og 4 når mamma og pappa ble skilt). Så akkurat den biten med ulike rutiner tror jeg du skal ta med ro, det krever kanskje litt jobb med at dere to som foreldre setter ned noen felles retningslinjer som skal følges i begge hjem, men et barn skjønner at reglene er litt forskjellige.

 

Og det med bidraget og barnefaren; du tror ikke han tenkte at det var vel urettferdig dersom dere deler halvt om halvt med omsorgen, at du skulle få alle pengene og at han samtidig skal betale deg? For DA virker det straks litt merkelig... Men barnetrygd og sånt noe skal jo fordeles etter faktisk samvær med barnet, sånn at den som har hovedomsorgen får pengene, generelt sett... Kan jo hende han hadde misforstått og trodde alt havnet på mor uansett (ville jo unektelig vært litt rart om mor fikk pengene mens far hadde omsorgen, liksom)