diabetikermor

[Annie Bailey]

Nå er det mange uker siden jeg har vært innom BIM sist, men nå har jeg vært flere dager på rad.. hehe

 

Syns det er koselig å se nicket ditt her jeg også.. Var i Ålesund på sensommeren og var høyt oppe på et slikt utsiktspunkt og tittet utover mot øyene rundt og tenkte på deg og fødselen din..hihi

Kjenner deg jo ikke, men du har gjordt inntrykk... :-)

 

og om det blir fler her tviler jeg litt på, men klarer ikke å si at jeg ikke er det heller... Hadde dette svangerskapet/fødselen blitt som det første hadde jeg nok vært temmelig sikker, men alt har gått sååå greit denne gang. og ikke minst jeg er i mye bedre for nå etterpå også.. Sist var det jo mye styr da også..

 

Og det er skummelt med følinger og amminga ja.. Var på ferie i Stockholm da jeg ammet sist. Fullammet ikke, men nesten (hadde akuratt begynt med grøt) da gikk det "galt" kjente jeg fikk føling og puttet i meg sukker, men ingenting hjalp.. Kjente at det gikk galt og rakk faktisk å si fra til samboern min.

Men det tok 3 kvarter før jeg klarte å fortelle hva jeg het. Det kom jo ambulanse ganske fort og ga meg glukose i armen og de var der helt til jeg fikk summet meg. Da jeg sa navnet mitt hadde de allerede "lagt meg inn på carolinska" men jeg slapp å dra dit når jeg likevell kom meg..

Hadde hukommelsestap i lang tid over hva jeg hadde gjordt den dagen, og denne opplevelsen var skikkelig ekkel.

 

(har hatt føling og svimt av før, men ikke så ille.. da har jeg vært tilbake etter et par minutter)

 

Så mens jeg ammer denne gang er jeg langt ifra streng med meg selv.. kanskje heller det motsatte.. Har fått beskjed av legen min også at jeg ikke trenger å stresse med blodsukkeret nå mens jeg ammer, og heller ligge "litt" høyt. Noe jeg kanskje har strukket litt vel bra etter at jeg fødte..

 

Ellers er jeg nok ingen "trofast" BIM/DIB bruker.. snuser litt her og der på flere forum jeg ;-)

[diabetikermor]

Hei igjen!

Det hørtes ekkelt ut, den episoden i Stockholm. Jeg har sikkert nevnt før at jeg var på sykehus i Hellas for tre år siden... Fæle greier, og så går det en stund før man summer seg etterpå.

Jeg sier mye dumt og rart ved slike følinger, det er selvsagt slikt vi ler av etterpå. Nå sist, da jeg var lav på julaften, spurte svigerfar meg hva som var normale blodsukkerverdier (han vet det egentlig, det var bare for å teste meg), og jeg så på ham med store øyne og svarte at "det kunne nå ikke jeg vite noe om, vel..." Stønn, sier jeg bare. Men jeg greide 9 + 4, da. Er jo ikke lærer for ingen ting...hehe. Tidligere har jeg blitt spurt om hvem ulike folk er, og hvem som er mora mi og sånt noe, og jeg har svart helt i det blå. Og så plutselig "våkner" jeg, og da virker disse spørsmålene litt dumme...

Jeg også ligger heller høyt for tida. Det er nok derfor jeg blekka ut på 1,7, normalt sett ville jeg tålt det bedre.

 

Det var vel på Fjellstua du var i Ålesund, da, kanskje. Da ser du hit ut til meg, ja. Gutten ble født rett før vi kom inn på kaiområdet som du så. Det er rart å tenke på det nå, det virker allerede lenge siden. Det er merkelig hvor lite bluferdig man er i en fødselssituasjon, jeg brydde meg ikke noe om hva andre folk måtte synes og mene. Jeg presterte jo å være fødende midt i travleste "rushtida" her på øya, det er mange som reiser til byen med båt i sju-tida på morgenen... hehe. Det er samme kai som ambulansebåten nytter, så de ble jo oppholdt litt. Det ble de også inne ved kaia i byen, for vi venta en stund i båten for å se om morkaka ville komme. Så jeg har skyld i at noen kom for sent på jobb den dagen.

 

Når det gjelder andre forum, har jeg lagt ut en tråd under "mammaer med funksjonshemminger" på dinbaby. Kanskje det kan være et brukbart nettsted å "møtes"?

 

Klem fra