Hvordan takle svigerinnes nyhet?

[casadra]

Hei!

 

Fikk i går den gledelige nyheten om at ei svigerinne er gravid. Vi er igang med vårt tredje forsøk nå, og sprayer for tiden. Er veldig følelsesmessig nå, og det gjorde det ikke akkurat bedre at denne nyheten kom.

Skal i to selskap til hvor denne nyheten skal bli fortalt.

Er det noen som har noen tips på hva jeg kan gjøre eller tenke på for at det skal bli litt mindre vondt? Ønsker ikke å gråte meg gjennom julen.

 

God jul.

[Gjest]

Hei casadra!

 

Jeg skulle ønske jeg hadde noen tips, men det har jeg desverre ikke.. Fikk vite i går at min svigerinne er også gravid, så skulle gjerne hatt noen tips selv. Heldigvis så skal vi ikke i noen flere selskaper med dem nå i jula. Jeg prøver å ikke ta det inn over meg. Jeg gleder meg ikke på deres vegne. Stygt å si, men det er sannheten. Og sånn er det for resten av familien også. De har allered et barn, og de klarer ikke å ta seg av det. Så jeg tror det er det som gjør at jeg ikke er så veldig misunnelig, jeg tenker ikke på barnet de skal få, men på at de ikke klarer å ta seg av det de allerede har... Men for ditt vedkommende er det sikkert annerledes. Jeg håper du kommer deg gjennom jula uten tårer! God jul! :-) Og masse lykkeønskninger med 3 forsøk! Alle gode ting er tre! :-) Krysser fingrene for dere!

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Dette kan jeg alt om hehe... jeg ble gravid på mitt 2 forsøk etter 11 år med negative tester. Min lillebror og svigerinne fikk det til på sitt første forsøk på naturlig måte selvfølgelig.. dette var tungt så sinnsyk tungt og den største grunnen for det var at vi ble gravide nesten samtidig og hadde bare noen dager mellom termin.. Men jeg mistet i SA og de klarte det..

 

Jeg hadde ikke kontakt med dem i svangerskapet, jeg bare klarte ikke, det var sååå vondt.. orket ikke se den magen vokse og vite at det skulle vært meg. Men jeg fikk oppdateringer om formen og alt rundt av mor.. jeg brydde meg veldig også men klarte ikke se dem..

Men når babyen kom tok jeg tak i meg selv og dro ut for å se tantebarnet mitt, og jeg er verdens stolteste tante.. (har to tantebarn fra før)

Og i dag angrer jeg at jeg ikke kunne være hos dem i denne tiden før, men nå er jeg så mye jeg kan å ser henne og passer henne.. hun er såååå søt og herlig snuppe på nå snart 3 mnd..

 

Jeg må bare tilgi meg selv for den tiden jeg ikke var der, for meg var det best der og da. Så får jeg håpe de har tilgitt meg også.. det var jo vanskelig for alle parter..

 

Så tips og tips, dere må selv føle hva som er riktig for dere, og så må dere leve med avgjørelsen..

 

Masse lykke til..

[Julie73]

Hei

Jeg tror du må gjøre det som føles riktig for deg. Om du ikke har lyst til å gå er det forståelig også. Dette er ikke lett. Det er så mange tankeløse rundt oss også, folk som graver å spør hele tiden..."dere skal ikke ha barn snart dere da," " når skal dere ha barn da", "har ikke tenkt på barn dere da"....- men jeg skjønner jo også at svigerinnen din gjerne vil dele gleden og nyheten med de rundt seg. Om du ikke takler dette og kanskje synes det blir for vondt, ville jeg heller blitt hjemme....så får de tenke og tro hva de vil. Du må ta litt vare på deg selv også. Selv har jeg stått over selskap nettopp av samme grunn, men det var ei venninne og ikke svigerinne. Jeg sa jeg var "syk" og ble hjemme, orket bare ikke.....mens andre ganger kan det gå fint og jeg klarer å glede meg over at de lykkes uten å slite som vi andre. Gjør det som føles riktig for deg du :-) lykke til. klem

[anonimo & gullprinsen :o)]

Prioriter deg selv )

 

Følelsene min kan variere fra dag til dag og fra selskap til selskap. Det viktigste er at du tar hensyn til deg selv og dine følelser midt oppe i dette.

 

Ha en fortsatt fin jul!

[74skytte]

Det er som de andre sier her. Hvis du synes det blir for tungt, så bli hjemme, eller gå litt vekk når det blir pratet om temaet. Det har jeg gjort.

Jeg og venninna mi sluttet på pilla likt, jan 05. Hun har en sønn som snart er 2 år nå. Hun har visst om hva vi har vært i gjennom, og satset på at det skulle klaffe nå med ivf, så de prøvde igjen nå, og klaffet på 1. pp. Jeg synes det er veldig koselig, men hun klarer ikke helt å glede seg når hun tenker på oss, og hun får dårlig samvittighet, så det er ikke så lett for de andre heller, hvis de vet om dine problemer.