Jeg bare gråter og han bare brøler..

[Anonym bruker]

Helt utkjørt, har slitt i forholdet en stund. Ser han må ha noen problemer da han går fra ikke å snakke i det hele tatt i ukevis ( ei heller svar på hei og hadet) til bare å brøle ut hvor håpløst det er å leve med meg.. sier han skal flytte men gjør ikke noe med det. Jeg går her på tå hev og vet ikke når han dukker opp eller hva slags humør han er i. Han snakker masse om tidligere problemer i forhold men nekter å snakke om oss. Går rundt og mener alle er etter ham - påstår han skal " ta dem" og anmelde dem annenhver gang. Blir helt utkjørt jeg. Prøver å tilpasse ved å la ham være i fred men blir bare mer og mer frynsete, det jeg gjør blir uasett galt. Han nekter familieterapi, har et voldsommt sinne jeg aldri har sett maken til hos noen før det dukket opp hos ham de siste to mnd. Skremmende. Kjenner ikke igjen den personen jeg flyttet sammen med eller ble gravid med. Jeg plukkes fra hverandre med ting som ble sagt i sommer og detter snart sammen.

 

[Anonym bruker]

Huff dette hørtes trist ut. Og merkelig at dette er noe som har kommet plutselig. Han nekter familieterapi men en ting er sikkert- du må få snakket med en fagperson for dette er ikke bra for noen parter!! Du sier forandringen hans i atferd har skjedd de siste månedene, og det at du sier at han snakker om at noen er "etter ham" får meg øyeblikkelig til å tenke på at han kan ha fått en psykisk lidelse. Nå vet ikke jeg mer om dette enn dte du skriver, men det at alle er etter ham (forfølgelsesvanvidd) er jo kjent i mange psykiatriske lidelser ihvertfall. Mennesker kan også plutselig endre personlighet pga nevrologiske forstyrrelser i hjernen (f.eks kan press på visse områder forårsake veldige forandringer i personligheten). Dette høres jo skremmende ut for deg sikkert, men det som er bra er i så fall at det finnes hjelp for dette!!! MEN bare du kjenner mannen din, og hvis du ikke mener forandringen er så omfattende, eller hvis du tror det kan ligge andre ting bak dette, er nok parterapi veien å gå..

 

Føler veldig med deg, men oppsøk noen du kan snakke med om dette lege/terapeut el.l.!

 

Lykke til...fortell gjerne hvordan det går

[Anonym bruker]

Hei !

har snakket med min lege ( jeg endte sykemeldt som følge av stå i heimen) og med en legeveninne. Begge mener jeg bør få ham ut så lenge han selv ikke vil ha noen innblanding fra noen. Vet han har vært hos egen lege nå ( delvis sykmeldt) men gir meg skylda for det- nekter å snakke om han får noe mer enn litt kortere arbeidsdager- henviser til at det er et privat forhold mellom han og hans lege - joda- men hvor mye har han egentlig sagt til egen lege ?? Han nekter familevernkontor el ( prøvde den vegen for å ta "min del" av skylda..og få å komme igang/ufarliggjøre). Om det er nevrologisk eller psykiske problemer ønsker jeg jo bare at han får help slik at jeg får tilbake den snille og omtenksomme fyren jeg ble gravid med ..Nå drar han og blir borte et par dager uten at jeg får kontakt for så å komme tilbake som om han har vært her hele tiden, fortsatt like sur og grinete men ingen forklaring¨eller info om hvor han har vært el. Jeg går gravid og bekymrer meg syk samtidig som jeg forsøker skape jul for de andre ungene- slites rimlig ut. Spørsmålet er vel egentlig hvordan skaffe hjelp til ham når han ikke vil selv ? Ser også en "ondere" side hvor han setter seg ned og sier masse stygt ( eks hvem han skal gå til sengs med snart etc ) dersom han ser at jeg er litt mer uthvilt med "normalt" overskudd.

 

trenger konkret hjelp !

[Anonym bruker]

Oisann.. det høres virkelig ut som om han trneger hjelp ja, men hvordan hjelpe en som avviser?? Jeg synes kanskje du bør forhøre deg litt m hans omgangskrets/venner/svigerfam? Hvordan han er mot dem, om de har merket noen endring osv..? Så ville jeg- om det var meg skrevet et brev til ham hvor jeg forklarer alt jeg tenker på /er bekymret for, at du ikke forstår endringen i atferden hans og at du vil vite hvorfor han plutselig er så aggressiv mot deg. Og ikke minst- hvor han er når han er borte. Og at du savner ham slik han var. Den ondere siden høres ut som et veldig utslag av mindreverdighetsfølelse som han prøver å dra deg ned med. Hva sier din legevenn om hvordan han har endret seg da?? Ser hun noen logiske løsninger på hvorfor han oppfører seg sånn, rent medisinsk altså. tror du han er utro og at det er det som kan ha utløst denne oppførselen? Har dere vært nære og åpne med hverandre før dette?? I så fall er det jo en massiv forandring. Jeg ville forhørt meg med fagfolk, ringt noen kontorer og spurt hvordan du bør gå frem for å hjelpe en som ikke vil ha hjelp.. Det kan jo ikke fortsette sånn med deg gravid og barn i huset, de må jo og merke at noe er feil.. Man må jo bare begynne et sted. Skjønne rjo at det ikke er lett å skulle hive han ut heller, er jo mannen din og du bekymrer deg vel for om han er syk el hva han evt sliter m.. Håper du finner ut av dette. Finnes mange bekymringstlf som er åpne i julen, kan jo begynne m å prate m noen der.. Klem