"her er det iallefall 2 babyer"...........

[Jente73_tvillinger]

Hei dere,

 

Vet det har vært en tråd her inne tidligere hvor vi fortalte om reaksjonen vår da vi fikk vite at vi ventet flere enn en baby, men nå er det kommet så mange nye til at jeg har lyst å starte en ny tråd.

Det er liksom et øyeblikk hvor man husker hva legen sa, sin egen reaksjon og evt pappa'n sin om han var med - og jeg synes det er så rørende

 

Kan jo først fortelle om min opplevelse;

Jeg hadde da allerede en mistanke om at det var flere enn 1 inni her, for i uke 8 våknet jeg om jeg la meg på magen iløpet av natten. Jeg var hinsides trøtt og veldig dårlig, mye verre enn forrige gang jeg gikk gravid. Så - 3 uker før UL begynte jeg å fleipe med pappa'n om at han måtte si godnatt til babyene sine - noe han bare lo av. Da vi kom til uke 11 var vi klare for en tidlig ul (pga endel greier i forrige svangerskap) og vi troppet opp begge to. Til tross for mistanken min var det likevel et utrolig sjokk å få høre at her var det 2 babyer!! Legen begynte fint først å fortelle om babyen (altså kun 1) og målte og viste oss og vi var ganske så fornøyde. Så sveiper han apparatet litt videre og så sier han; "javel, hvor mange tror dere det er her inne da??" Jeg lo litt og sa at jeg måtte jo innrømme at jeg hadde hatt mistanke om flere enn 1, men jeg så jo bare 1 så.... Vel, svarte legen - her er iallefall 2 babyer og så viste han oss den andre. Det eneste jeg hørte var ordet iallefall, og jeg hang meg opp i det. Pappa'n bare lo og var veldig imponert over at dette hadde jeg visst, mens alt jeg forsatt hørte var iallefall 2 babyer.. Legen smilte, klappet meg beroligende på skuldrene og sa; du kan slappe helt av - her er BARE 2. Og da var det jo faktisk det..hehe

 

Både jeg og pappa'n ble utrolig rørte, det er en følelse jeg umulig kan beskrive til de som ikke har opplevd dette selv, men jeg pleier å si at vi der og da fant ut hva skrekkblandet fryd egentlig går ut på. Vi måtte begge tørke tårer og jeg tror ikke jeg fikk med meg så veldig mye mer av den ultralyden. Jeg hadde et tolkeoppdrag (for døve) senere på kvelden som gikk helt forferdelig, klarte ikke konsentrere meg om noe annet...2 babyer, herregud - vi skal ha 2 babyer på en gang!!!

 

Og så et par dager senere var tanken: herregud så heldige vi er, vi får faktisk 2 babyer på en gang!!

[oftebustat]

Jeg hadde ingen mistanke om at det skulle være mer enn 1. Vi hadde flytta inn i nyoppussa hus 1.september og jeg var kjempesliten. Huset var IKKE ferdig da vi flytta inn, på badet var det et toalett og det var det. Vi måtte vaske oss på kjøkkenet, og i tillegg hadde vi blitt lurt av håndverkerne. Var kjempekvalm og sååå sliten, og tenkte at jeg bare må få meg ei sykemelding. Dro på Volvat 11.september.

 

Jeg dro alene, tenkte ikke det skulle være noen grunn til at mannen min skulle være med. Jeg kjenner gynekologen fra forrige svangerskap, og hun syntes det var moro at jeg var blitt gravid igjen sp kort tid etter at hun tok ut spiralen.

Hun tok innvendig ul, og sa; " ja, det er klart du er gravid. Og det er en ting til.". " Åja, hva da", sa jeg, og tenkte ikke noe over det igrunnen. " Det er to her!!!". Jeg tror jeg fikk sjokk, og begynte å stortute:) Og sånn er vanligvis ikke jeg. Men tror at alt stresset med flyttinga og alt det der gjorde at jeg var helt utslitt og dette ble bare FOR mye for meg!! Stakkars gynekologen, ho klappa med på låret med ulstaven fortsatt inni meg , he he. Jeg klarte bare ikke å slutte å grine. Da jeg fikk satt meg ned, spurte hun" Har du mann?" Og jeg " Ja, det er klart jeg har det!!!!" " Jeg må spørre, siden du er så lei deg!".. Huff. Klarte å ta meg sammen. Heldigvis hadde jeg ikke sminke på meg, og klarte å gå ut derfra uten å grine. Da jeg skulle betale kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde fått bilde av barna. Sa det til sekretæren og hun ringte til legen. Hun sa at hun ikke hadde tatt bilde, men at hun skulle ta et fint bilde neste gang. To minutter etterpå kom gynekologen ut i gangen, tok rundt meg og sa at siden det ble som det ble hadde hun ikke tatt bilde, men neste gang!!!! Da holdt jg på å begynne å grine igjen, for at hun tok seg tid til å trøste meg enda mer. Jeg tok på meg solbrillene og kjørte hjem i ørska

 

Rart at det bare er litt over 3 mnd siden, for nå gleder jeg meg jo bare!!!

[2 nøster]

Så morro å lese om andres reaksjoner !!

 

Her er min historie:

I uke 9, dro jeg alene til gynekologen for å ta en vanlig celle prøve. Under vanlig GU forteller gynekologen meg at ho kan helt klart se på livmorhalsen at jeg er gravid, og spør om vi skal ta en innvendig UL samtidig - bare for å sjekke at alt er i orden.

 

Jeg hadde jo håpet at hun ville gjøre det, for hun har den eneste UL i min by. Og den brukes som regelt på livmorsjekker og sånn. Skal man på babyUL så må man til nabo-by`n

 

I alle fall, hun fører inn staven og jeg ser med en gang en liten en. Helt klart og tydelig! Så ser jeg at det er en oval fasong ved siden av. I ett splitt sekund tenker jeg: Hmmm- tvilling? Men slår det meget raskt fra meg, da jeg forteller meg selv at det er sikkert noe som er inne i livmora. Jeg vet jo ikke hvordan det skal se ut der inne ...hehe..

Gynekologen sier ingenting, men klikker litt og titter litt til, og jeg fokuserer veldig på den jeg kan se helt tydelig.

 

Så tar hun meg på kneet og sier: Fins det tvillinger i din familie?

-Eh...nei, sjekk en gang til!

-Ja, det er to her!

-Nei, to stk?!!

-Ja, begge hjerter slår og se nå leet den på seg!

-Nei, det gjorde den ikke (kommer det fra sjokkerte meg)

-Jo, den andre gjorde akkurat det!

 

Etter det blir det hele litt diffust, jeg sitter og sier: To stk, to stk!!

til meg selv ganske mye, gråter litt av sjokk og vantro, gynekologen tar kjempefine bilder av mine små. Så setter vi oss ned, slik at hun får roa meg ned litt. Og jeg kan dra hjem og vise min samboer bildene.

Hvorpå jeg sier: -Se! Her er bilde av babyen! Og her er det en til, det er to!

Hylgrining fra min side, og alt han sier er: Det går så bra, det går så bra! Hvorfor gråter du?

-JEG ER GRAVID JO!

Helt hormonell og i ørska..hehe

 

 

Noen flere som vil dele??

 

 

 

[sommerfuglene]

Så morsomt å lese historiene! Alltid like spennende...

 

Min starta i veke 11 med blødning i 2 dager. Gikk til lege og fikk henvisning til UL. Eg var heilt på tuppa og storgrein og var kjemperedd for at me skulle miste den lille spira... Så fikk me komme til på UL hos privat gynekolog, og då ser ho på skjermen og seier: "Her står alt bra til, full aktivitet!" Me var utrulig letta og det var ein fantastisk følelse. Så seier ho: "Så får vi forflytte oss over til nr 2 og sjå om det er liv der..." Og eg: "HALLO? TO????"

Trudde både eg og mannen skulle dette i gulvet! Jammen var det to små, sprell levende nurk i magen

 

Blei morsomt i familieselskapet den dagen, me viste berre UL-bildet og spurte kva dei såg... Min pappa tippa baby og magesekk, hehe Var nokon stille øyeblikk då eg peika på bildet og sa: "Der er ein baby... og der er ein til!"

 

Ååå, smiler kvar gong eg tenker tilbake på denne dagen... Kom som et sjokk på alle! Tok ikkje lang tid før me var vendt på tanken om at me faktisk venter tvillinger... Gler oss til våren no

 

GOD JUL TIL ALLE!!!

[Pluttiplutt]

Jeg gikk til UL i uke 5-6 fordi jeg hadde så sterke smerter i siden, hadde vært på legevakten dagen før, og de ville sende meg på Ul dagen etter for å avkrefte svangerskap utenfor livmoren..

vi var litt små nervøse før UL, og de sa ike noe serlig de første minuttene mens de sjekket..så jo 2 sorte "bobler" som de sveipet over, men legen sa ingenting.. så eg spurte litt forsiktig.... ser du noe?? er det noe der..

og svaret hennes var " ser noe ja...her er det toooooo stykker her"

 

reaksjonen vår var " hva sa du for noe?? kan du si det en gang til"

lettelse for at alt var bra, latter, tårer, nervøsitet...

mye som svirrer i hodet på en da...

og hjelp hjelp hjelp, har vi råd til dette her.

 

Vi ble så lettet over at det ikke var noe galt,

og her hadde mannen min gått i et par uker og sagt haha du er så hormonell, sikkert 2 stykker, det er nok 2 inne i magen din.

Så han storkoste seg når hans mistanke var bekreftet...han sa bare " JEG VISSTE DET"

 

ringte foreldrene våre med en gang vi gikk ut av sykehuset,,og mamma begynte å gråte for andre gang...første gangen fordi hun skulle bli mormor, denne gangen fordi hun skal bli mormor til 2.

 

Mamman til mannen min hyyyylte:)

 

 

:nsker dere alle en God Jul:)

 

[emlyn]

Så morsomt å lese!

 

Jeg var hos jordmor i uke 15. Hun blingsa på kalenderen, og trodde jeg var i uke 19. Så SF-målet var helt normalt --- for uke 19... Da jeg så på skjemaet etterpå, oppdaget jeg feilen, og ringte henne. Hun fikk meg til å komme tilbake, målte på nytt og fikk samme resultat, men sa "du hadde nok vært ennå større hadde det vært tvillinger, så du er nok bare litt lenger på vei". Jeg skulle jo ha bedt henne om å lytte etter en ekstra hjertelyd, men hva visste vel jeg...!!

Må innrømme at jeg ble litt skuffet!

 

Spol frem 4 uker i tid, til første UL. Jeg hadde HELT slått fra meg tvillingtanken på grunn av det JM hadde sagt, men mannen min hadde tullet med "Hvor mange har du der inne, egentlig?" hele veien. Da vi parkerte utenfor gynekologen, så jeg at det var en barneutstyrsbutikk der, og jeg kommenterte det med "strategisk plassering, i tilfelle man kommer ut og sier "shit! vi må ha en ekstra vogn! Hø hø."

 

Jommen sa jeg hø hø... "det var en stor og fin mage," sa gynekologen, satte i gang, og så "Ja, det var det jeg syntes at du var litt stor... hva tror du vi har her?" "Er det to?" "Her har vi to, ja!"

 

Jeg begynte å grine (av glede), mens mannen min bare "jeg visste det!". Jeg ble så ufattelig glad! Da vi gikk der fra, måtte mannen min huske timekort, håndveska mi, alt... jeg bare svima rett ut i bilen...!

 

Foreldrene våre ble helt ville, det vil si mamma ble helt "hvordan skal dette gå! Det blir så travelt! Nei å nei!" Det pussige er at nå som de er født, er hun definitivt den som er mest entusiastisk...

 

Jeg er journalist, og skulle rett på reportasje etter UL. Da jeg møtte fotografen, sa jeg "du må ta masse bilder, for jeg klarer ikke å komme på et eneste spørsmål!" Vi skulle intervjue en kokk, og jeg bare vasa rundt inne på kjøkkenet uten å si et fornuftig ord... reportasjen ble en haug med bilder og en oppskrift som vi fikk av kokken! Tror jeg klarte å komme på en overskrift, men det var bare så vidt...

 

Dette var en fredag, og jeg tror det først var på tirsdag at jeg klarte å tenke igjen...

 

Jentene mine ble forresten født 24.august, og er helt SKJØNNE. Nå er de 4 mnd og livet er steintravelt, men fantastisk. Må finne den ultralyd-dvd-en igjen...

 

Morsom tråd!!

[Sol med 2!]

Spennende å høre deres reaksjoner.

 

Vår startet vel egentlig med innsetting av to egg etter IVF/ICSI forsøk nr 4. Vi fikk henvisning til tidlig ul fra riksen, men den blei borte i posten et eller annet sted mellom fastlegen og sykehuset. Jeg ringte å maste i uke 9 og fikk da time dagen etter. Mannen min var på jobbreise og kunne ikke bli med. Jeg tok med mamma som sjåfør, tilfelle jeg fikk dårlige nyheter. Men nei da. Jeg hadde ikke før kommet opp i stolen, før gynekologen utbrøt "Du er definitivt gravid, ja. Her var det stooor vekst". Jeg sa at vi tar imot det som kommer... Hun slo på ultralyden og der kom det fram to nurk med en gang. "Her er det to, ja..." og så ble det stille en stund. Jeg måtte felle en liten gledeståre, mens hun undersøkte videre. Så sa hun: "Jeg var et øyeblikk redd for at det var tre, men det er visst "bare" to."

Deretter så vi på de to bamsenurkene en lang stund. De beveget på seg og vi kunne se starten på armer og bein. Fantastisk!.

Vel ute, så mamma spent på meg. Jeg holdt opp to fingre til henne og da skal jeg si hun sperret øynene opp! Mannen min fikk telefon like etter. "Sitter du", sier jeg. "Det var to! Vi skal bli tvillingforeldre!". Tror han var litt lei seg for at han ikke var hjemme akkurat da....Han sendte ut følgende melding til sin famile: Det det blir blir dobbel dobbel lykke lykke!!

 

 

 

[Mary&baby]

Jeg ble gravid igjen rett for min lille gutt fylte 1 aar og visste med en gang at noe var anerledes denne gangen. Var veldig kvalm og trett ifra dag 1 og fikk ogsaa veldig fort stor mage. Jeg var overbevist om at jeg var gravid med en jente siden jeg ikke var kvalm i det hele tatt med gutten min, mens mannen min bare lo og sa at han var overbevist om at det var 2 babyer.

Selv om jeg visste at tvillinger kunne vere tilfelle siden min pappa er tvilling, ville jeg ikke tru at det kunne vere tilfellet.

Dagen vi drog paa ul (uke 9) sa jeg til mannen min at jeg gledet meg til aa kunne se 1 bankende hjerte slik at jeg visste at alt var bra (har mistet 2 bebiser veldig tidlig for), mannen min igjen bare lo og sa du mener vel de 2 bankende hjertene !!!

Forst saag legen litt rundt omkring (jeg saag ogsaa paa sjermen) men tok vekk ul appratet fort, saag paa meg og spurte om jeg var ok. Ja, er det noe gale spurte jeg.....Nei, sa legen, .....men du har to bebiser inne her sa hun. 2?? Min mann, lo og sa, JEG VISSTE DET!!!. Da begynte vi begge og le og lo faktisk i to dager for vi kunne begynne aa prove aa forstaa hva det ville si aa ha tvillinger. Etter disse to dagene graat jeg mye siden min familie bor paa den andre siden av verden og jeg allerede hadde en 1 aaring, som fortsatt vil trenge mammaen sin mye.

Min familie var kjempe glade da vi fortalte dem nyheten mens mannen min sin familie var i sjokk noen dager for de begynte aa vise sin glede over at vi skulle ha tvillinger.

Naa er jeg snart 23 veker paa vei og vi gleder oss kjempe mye til aa faa treffe tvillingene vaare. Mine to sostre kommer ned her ( western australia) med sine familier i februar og mars slik at jeg kan faa masse hjelp mot slutten naar jeg mest sannsynlig ikke orker noe. Mamma og pappa kommer ned her i 10 uker rett etter at de er fodt saa det skal bli veldig kjekt og vi vil sikkert trenge all hjelpen vi kan faa i begynnelsen.

Jenter, vi er bare saa heldige!!!!

Noen andre?

[bøllefrøene]

jeg hadde en liten mistanke allerede da jeg testet positiv.. det fordi min mormor var tvilling.. jeg syns også jeg ble veldig fort stor. Jeg var i dårlig form.. men følte jeg ikke var noe indikator.. min første graviditet så tenkte at en skal vel være sinnsykt trøtt og svimmel. Hadde i uke 7/8 sinnsyke magesmerter, dro derfor på oslo city. Der sa legen at det var normalt å ha vondt men at han kunne sjekke med innvendig ul at alt var ok. han gjorde det veldig fort.. ¨å sa at dette ser kjempe fint ut...og viste med hjertet... jeg tenkte flott.. og slo meg til ro med at alt var bra med barnet. sa da også til alle at.. det var en fin liten baby i magen.. tvilling tanken slo jeg fra meg... formen var fortsatt ganske dårlig... og magen vokste noe helt sinnsykt.. tenkte at jeg måtte ha veldig mye forstervann..

 

på vanlig ul i uke 18 var kjæresten min og jeg kjempe spent på hvordan det gikk med nurket... hun spurte om vi hadde tatt ul før, og jeg fortalte... men da hun skrudde på så 2 nurk før hun hadde rukket å si det... det er to det der sa jeg... jammen sa hun, det er to. hvordan kan de ikke ha sett det på ul-- det skal ikke være mulig sa jordmor.. vi var sjokket men super glad.. både jeg og far gråt og syns det første ul var veldig spennende... hun tok seg god tid og forklarte oss alt.. kunne også se at det var to gutter.. da ble far ekstra stolt.... kommer aldri til å glemme det.. selv om jeg flyt støtt og stadig på ul.. syns jeg den første gangen var noe helt spessielt... vi sto vel begge en time i hver vår telefon etterpå.. vi var super gira.. da natten kom begynte vi å skjønne det,, og ble litt redde for hvordan det skulle gå.. nå bare gleder vi oss.. og i ettertid er jeg egentlig glad jeg fikk vite det så sent... slapp jeg å bekymre meg ekstra..

[sommerbarn_juli08]

I dag var dagen da vi fikk det store sjokket! Hadde time til tidl UL (9+5 i dag etter egne beregninger) pga. spontanabort i uke 8 for 5 år siden. Blir 40 til våren, sluttet med pillen i september pga. bivirkninger, fikk mensen i oktober og i november var jeg gravid! Ville denne gangen gjerne vite at alt var ok og at det var liv denne gangen. Møtte til time hos gyn og etter å ha fortalt hvorfor jeg kom til tidl UL var vi i gang.

 

Mens han førte UL-apparatet over magen sa han, her har vi et foster, førte apparatet videre og sa, og her har vi et til! Så spurte han om jeg hadde fått hormonbehandling..... Jeg var så forfjamset at det eneste jeg svarte var at jeg sluttet på pillen i september! Senere gikk det opp for meg hva han egentlig spurte om! Etter hvert forstod han at denne graviditeten ikke var så mye planlagt..... Vi bare lo, min samboer og jeg! Noe av det første min samboer sa når vi kom ut fra gyn var, ja den campingvognen kan vi nok bare selge! Kjøpte oss campingvogn i oktober, passe stor/liten til to voksne! Det er ennå uvirkelig at vi tll sommeren skal bli foreldre til to!

[Jente73_tvillinger]

Sommerbarn_juli08: for en flott overraskelse!! og heldigvis kan dere kjøpe dere en ny campingvogn senere...hehe

 

Lykke til med graviditeten!