Fødsel i uke 33

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Hei alle sammen!

 

Lurte på om noen her inne har født i uke 33, og som kan fortelle litt om det? Vi får vår lille gutt med ks den 4. januar, og har selvfølgelig mange ting som surrer rundt i hodene våre.. Hvordan blir det?

 

Er VELDIG takknemlig dersom noen kan ta seg tid til å svare...

[lindatuppa]

hei,minsta mi er født i uke 32,hun er nu 3år,og med henne har det gått kjæmpe bra og vell så det,var på sykehuse i 8 uker,hu ble tatt m haste keisersnitt. hu låg i kuvøse,pusta sell,men var ikke mye våken,så hu blei sonde mata. legene er så flinke at i uke 33 som du så tror jeg det går kjææmpe bra

 

Ønsker dæ å din mann lykke til :)

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Tusen tusen takk! Det er så godt med sånne ord akkurat nå!

Hvor stor var din prinsesse da hun ble født! Og jeg er kjempeglad for at det går så fint for henne!

[Anonym bruker]

hei. Var lille gutt ble tatt med keisersnitt i uke 34 pga svikt i morkaka. han dysmatur (altså for liten for ant. uker i magen) han var 1570 gr og 41 cm lang. Han måtte være på sykehuset i 4uker før vi fikk han hjem...Han lå litt etter i utviklingen frem til 5 mnd, so tok han igjen de jevngamle...krabbet før mange av de andre som var født samtidig og gikk før han var 1år

 

[Anonym bruker]

...på sykehuset lå han i kuvøse de første dagene...er også veldig var for varmetap når de er så små og utsatt for gulsot,men det er jo egentlig bare en bagatell....vi sondematet han i ca 2 uker før jeg fikk prøve å amme og gi litt med kopp...han sov masse....sa ammingen var litt tung,men det var mange i samme situasjon på nyfødt avd....så vi støttet hverandre:)

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Tusen tusen takk for nok et svar! Vår lille mann er foreløpig ca 1800g, så jeg regner med at han kommer opp på 2000 eller litt over... Gruer meg en del, men gleder meg også masse! Er kanskje også litt pga at jeg er veldig sliten av smerter og komplikasjoner.... Håper liksom at alt blir bedre bare han er født. Da er det jo hjelp å få! :-) Er litt bekymra for det med ammingen osv.. men når du sier at det går, så tror jeg på det!

 

Som sagt: TUSEN TAKK!

[DoubleTrouble]

Hei!

 

Mine tvillinger ble tatt med keisersnitt i uke 33 p.g.a preeklampsi (svangerskapsforgiftning). De var 1790 og 42cm. og 2150 og 46 cm store. De ble født 2mnd før tida men var store og friske. Vi lå på nyfødtintensiven i 6 uker før vi fikk reise hjem. De lå i åpen kuvøse fra første dag. Den ene tvillingen måtte ha litt pustehjelp med såkalt cpap (luft opp i nesen) i noen dager. De fikk også litt gulsott og lå i lysbehandling i to dager. De ble sondematet mens vi var på sykehuset med morsmelk fra meg. De siste to ukene ammet jeg dem og hadde spisetrening. Vi hadde det fint på sykehuset. De var så flinke de som jobbet der. Hvis en er forberedt på å føde for tidlig og vet at barnet blir prematurt går det veldig fint og ligge på nyfødtintensiven, men det kan virke skremmende hvis en plutselig er uforberedt. Det er jo en del slanger som er koblet til barna der som b.l a. sjekker hjerterytme, puls , oksygeninnhold i blodet og lignende. Det kan virke skremmende for noen. Jeg var forberedt på for tidlig fødsel ettersom jeg ventet tvillinger så for meg gikk det veldig bra. Anbefaler deg å snakke med noen som jobber på nyfødtintensiven som kan forklare deg litt om hvordan ting fungerer. Det beroliget meg ihvertfall.

Jeg ønsker deg lykke til med svangerskapet og fødselen. Dette går bra. I uke 33 er barna store og fine.

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Takk for nok et supert svar!

 

Håper det går strålende med tvillingene!

 

Jeg merker at nervene begynner å melde seg litt nå... Bare en uke igjen i dag. Tiden flyr jo, og jeg prøver så godt jeg kan å forberede meg mentalt. Kan jo ikke gjøre annet enn å ta det som det kommer. Det er litt leit å gå rundt og tenke så mye, og jeg vet godt at det ikke gjør tingene bedre. Mannen min er mye mer rolig og forventer bare at alt går helt fint. Vil jo gjerne ha det sånn selv.

 

Men det er i hvert fall supert å få gode svar og gode råd her inne! Det hjelper, og jeg leser dem gjerne igjen når jeg er litt langt nede. Så blir jeg glad igjen!

[Shtriga med baby i magen]

Sønnen min ble født i uke 33, rett og slett fordi han ville ut

Jordmor fant ingen annen logisk grunn, alt var i skjønneste orden...

Men han har klart seg veldig fint...Han veide 2119g og var 46 cm lang.. (Har fått høre i ettertid at jeg gått helt ut hadde jeg fått en kjempebaby)

 

Han lå i kuvøse de første 6 timene av sitt liv, mer enn det trengte han ikke

Vi lå på sykehuset i 3 uker og han fikk mat gjennom sonde..

 

I dag er han 3 år og har utviklet seg kjempe fint, har tatt igjen alle på hans alder og merker nesten ikke at han er prematur-barn...

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Og igjen blir jeg kjempeglad for sånne svar!

 

Kan jeg spørre deg om noe? Du sier at du merker NESTEN ikke at han er et prematur-barn... Hva betyr det?

 

Godt å høre at det går så bra med dere. Og 3 uker er jo ikke all verden da... Håper det blir noe sånt på oss også!

[hohoo]

Hallo

 

Nå nærmer 4 jan. seg raskt og jeg vil ønske deg masse lykke til. Det kommer nok til å gå så bra.

 

4 jan. er veldig spesiell for meg. Da fyller nemlig lillegutt 1 år. For straks 1 år siden fødte jeg en gutt i uke 30. Han veide 1680 g og var (takk og lov) større enn vi fryktet. Alt har gått så utrolig bra.

Jeg fullammet han da han var 2 uker og når han var 3 uker reiste vi hjem fra sykehuset. Overlegen sa at prinsippet var at barna skulle være på sykehuset til de i hvertfall var 34 uker, men han så ingen grunn til at vi måtte vente så lenge. Tiden frem til termin brukte han stort sett til å sove, spise og vokse.

 

Nå veier han 9,5 kg og er veldig aktiv. Krabber rundt, reiser seg opp overalt og har også begynt å reise seg opp alene midt på gulvet. (stolt)

 

Tiden på sykehset er veldig følelseladd og jeg tenker på den hver dag. Har skrevet ned masse fra tiden på sykehuset og det er veldig godt og lese sånn i etterkant. Jeg bodde på sykehuset i de ukene han lå der og det var veldig godt å være så nær.

 

Håper du klarer å ikke ta bekymringene på forskudd. Nyt den tiden og nærheten dere får på sykehuset og ikke reis hjem før du føler deg trygg nok til det.

 

Krysser alt jeg har for dere.

Ønsker dere et virkelig godt nytt år

 

 

 

 

 

 

 

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Og der kom tårene, gitt! TUSEN TAKK!

 

Deilig å høre at din lille prins har det så bra! Har selv en på 15 mnd, og han stabber rundt her med hendene i været og er bare blid og glad.

 

Så kommer vi til å dele den 4. januar fremover. Det er da kjempehyggelig. Må jo si at din lille var ganske stor og fin til å være uke 30, da! Hehe! Min lille var 1800 (ca selvfølgelig) på siste kontroll for halvannen uke siden, så jeg håper han kommer seg over 2000... men vi får se. Uansett har jeg fått mye mer håp etter ditt og de andres innlegg. Hjelper mye når man er så usikker.

 

Ønsker deg og dine et supergodt år også!

 

 

[hohoo]

Bare et spørsmål. Hvor skal du føde?

 

Fortsatt lykke til

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Skal føde på Rigshospitalet i København!

[Anonym bruker]

Ønsker deg masse lykke til !

 

Vår vesle frøken ble født i uke 32 og var stor og flott til å ha kommet så kort sa de. Vi fikk faktisk dra hjem etter bare to uker ! Med en fullammende baby ! Så ikke engst deg unødig, alt kan gå helt strååååålende Nå er jenta vår rett over året, og henger ikke etter med noe, ammer enda, veier mer enn sine terminfødte venner (like gamle som hun), skravler og stabber rundt.

 

Vil ønske deg masse lykke til, de små er oftere sterkere enn vi tror. Vi var så utrolig engstelige da fødselen startet, og vi fikk beskjed at innen kl 11 neste dag ville vi få hilse på henne. Hun ble tatt med KS etter at fødselen stoppet opp, og det første de sa da vi kom opp på nyførdintensiven var at hun var en solskinnshistorie !

 

Så masse masse lykke til !

 

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Fantastisk! så utrolig godt å høre. Nå som dagen nesten er her, så er det ikke fritt for at det kommer noen tårer og litt engstelse innimellom.

 

Men med så mange koselige meldinger, så ser jeg jo at det er store sjanser for at vår lillegutt også har det bra! Tusen tusen takk for skjønne ord!

[Anonym bruker]

Hei! Fødte en gutt i uke 33. Han veide 2200 g. Han pustet fint da han kom, men hadde etter hvert behov for en del pustehjelp. Først c.pap, så respirator i noen døgn, og så på c-pap igjen. Lungene hans var mye tettere enn det som er vanlig i uke 33. Han hadde behov for noen timer i lys, ellers ingen komplikasjoner. Han var sterk, og ble raskt bedre. Startet med ammetrening etter en uke, og kunne reise hjem etter to uker på sykehus. Var på etterkontroller mht lungene, og de var helt fine ved termin.

 

Han er i dag en frisk og fin gutt på 18 mnd, som er helt på linje med sine jevnaldrede i utvikling. Har hang noe etter motorisk det første året, pga kiss, men etter han ble friskmeldt, så har utviklingen gått kjempefint. Fikk sannsynligvis kiss pga akutt snitt og pga at han var prematur.

 

Ønsker deg lykke til! Sannsynligvis så kommer dette til å bli helt ukomplisert, og skulle det bli ekstra utfordringer, så er heldigvis barna veldig sterke når du har kommet helt til uke 33.

 

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Ja, nå er det bare 1 dag igjen... så alle de herlige innleggene fra dere er gode å lese når nervene kommer! Blir så glad for å høre alle de gode historiene.

 

Lykke til videre med din flotte gutt også!!

[mareritta nr2påvei*høygravid*]

Jeg fikk ei datter i uke 31+5. Er ei herlig jente på 22måneder nå, de i barnehagen ser ikke at hun er født prematurt... Har ikke hatt noen problem med henne i det hele tatt.

Lykke til i morgen!!

Kanskje vi får høre hvordan det gikk??

 

Skal tenke på dere...

[tvkrus]

mi er født i uke 30 1804g, stor til aldren ,var 15 dager på sykehuset. er nå 5år. eneste problemene er språket manger noen lyder , men det gjord jeg og på samme aldren

 

lykke til

 

 

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Tusen takk nok en gang jenter!!!! Jeg lover å frotelle dere hvordan det går! Nå er det bare noen timer igjen.. og jeg pakker litt og koser meg med lillegutt. Kommer jo til å savne ham masse. Men heldigvis kommer besteforeldrene med ham hver dag så fort ting er stabile osv. Vi håper jo på en frisk og rask liten fyr... som ikke trenger så mye annet enn litt "starthjelp".

 

 

Er så glad for at dere er her og skriver så mange oppmuntrende ord! Tusen takk!