han kastet meg ut!!!

[Anonym bruker]

Hei...

 

Jeg vet ikke hvem jeg skal skrive, snakke til for jeg føler at det ikke er så mange som vil høre, den nærmeste personene jeg har orker ikke å høre på sytet mitt for hun har nettopp blitt forelska og vil bare snakke om han...

Jeg føler meg så alene....

Jeg bodde sammen med bf fram til JEG ble kastet ut, han mente jeg var for barnslig, tok ikke mot respekt fra han, og at jeg hadde forandret meg! Og alt det her skjedde fordi jeg ikke tok tlf da han ringte så han sa alt på sms.

Selvfølgelig forandrer man seg når man er gravid, hormonene flyter, og du har advart dine nærmeste og du kan ikke selv noe for det. Jeg flyttet faktisk ut av byen og til han, ikke kjente jeg noen og ikke hadde jeg jobb eller noe der borte! Jeg sluttet å røyke mesteparten på grunn av han ,( før jeg ble gravid), jeg gjorde alt for han, også får jeg det mitt i trynet? og det er så mye som har skjedd men hadde jeg skrevet alt så hadde det vært flere sider. Etter at alt dette her har skjedd og jeg har prøvd å snakke med noen så er det eneste de spør om er om det er noe sjans for at vi skal bli sammen igjen... Jeg har ikke lyst til det etter alle de tingene han ahr sagt til meg! Jeg er så frustrert, deppa og det er ikke måte på.... hufff.... ble litt langt det her... kunne vært lenger..

Håper noen vil snakke da....

 

Klem

[Anonym bruker]

ikke mange som vil snakke i natten nei:/

[Gjest]

Hei du, beklager men det er sjelden noen pålogget om natten her, er nok derfor du ikke har fått noen svar.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller råde deg til, slikt er aldri lett.

Men jeg sender en diger trøsteklem og lover at ting vil bli bedre etterhvert!

[frokenO]

Offf... vett du hva? Jeg synest du skal konsentrere deg om degselv og BARE degselv... Jeg gikk tidlig til rådgivning hos amathea (alternativ abort) , det hun sa til meg da: Hun tegnet et ark.. med en rundig i midten ... å masse små rundinger rundt denne store rundingen. Så peket hun i midten å sa.. Her står du.. Å her skal du stå.. alt som skjer rundt deg skal du ikke bry deg om.. du skal heller verne deg for omverden å alle meningene..

 

Jeg blir helt alene jeg, bf tar ikke tlf når jeg ringer en gang, det er akkurat som om han ikke eksisterer. Han sier han hater meg å¨at jeg har ødelagt alt det gode i hans liv... Så det er det jeg må bære på... men allikevell.. lar jeg meg ikke bli knekkt.

 

Du bør ikke la det gå inn på deg... Du klarer deg fint uten han.. å hva slags type er det som kaster ut sin gravide kjæreste?? Det får gå grenser... Vett ikke hvor langt du er i svangerskapet.. men hadde jeg vært deg ville jeg bodd for meg selv resten av svangerskapet . så han kan forstå at sånne ting er uakseptabelt.. Å da må du bare være sterk å stå på egne ben Det tror jeg du klarer helt fint:)

 

Når vi gjør sånne ting.. som om å slutte med ditt å slutte med datt bare for å gjøre vår nærmeste glad... (sier ikke det er galt men) da blir vi bare mer å mer avhengig av den personenen.... Du flyttet ned til han... du har ingen kjente rundt deg... sant.. VER selvstendig å ikke la hans meninger å handlinger påvirke deg...

 

Kanskje du kan reise hjem til familien din hjemme? Det er jo ingen som er bedre støtte enn de (somregel)

 

 

Håper virkelig det ordner seg for deg... får utrolig medfølelse med andre som går gravide når jeg går gravid selv...

 

Ta vare på degselv å den lille:)

 

 

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei Takk for svar:) Jeg har flyttet inn til mamma foreløpig før jeg finner meg min egen leilighet... her er det fullt hus og altid litt småkrangling, føler ikke at folk blir eller er fornøyd, og det er litt vanskelig å sette meg selv foran alt når jeg alltid må bekymre meg for ett eller annet... men skal prøve utrolig hardt for meg selv og de små jeg har i magen, og jeg gleder meg utrolig til jeg finner meg min EGEN leilighet, og kan begynne på nytt, noe jeg selv vet jeg klarer:)

Er 4 mnd på vei med tvillinger:) hehe... dobbel lykke:)

du da?

[Anonym bruker]

Uffda.. ikke lett, men om det er noen trøst, så er vi fler.

 

Ikke blitt kasta ut enda, men han truer med det hver dag, hore,kjærring,idiot og feit er jeg også.

Ikke noen å snakke med heller, har bare våre venner (hannes venner) og de holder alle med ham, uten å egentlig vite hva som skjer.

 

Hadde det ikke vært for at vi har et barn fra før, og venter nummer to, adde jeg dratt min vei for lenge siden

[Anonym bruker]

huff og huff:( hvorfor må de behandle oss så dritt? jeg har heller ingen å snakke med ... har jo familien da men det er ikke det samme... du finner meg her på denne siden hvis du vil snakke så kan vi jo sende post eller noe privat senere:) må få dette ut av kroppen eller så kan det gå galt vettu...

[Anonym bruker]

Kjære alle jentene her inne!

Hvorfor finner dere dere i å bli behandlet som dritt av BF (de som blir det,altså...)?Tror dere at dere ikke fortjener bedre?

Hadde min gravide datter blitt behandlet på samme måte som mange her inne,så hadde jeg egenhendig FLÅDD barnefaren!

Det er greit og til tider forståelig at mannen føler seg overkjørt og presset opp i et hjørne.Men man kan da oppføre seg som voksne mennesker fordet?!?

Jeg var selv i et forhold der BF drakk,festet og rett og slett oppførte seg som en umoden barnehageunge,og jeg har opplevd å være alenemor,med alle sider dette fører med seg.

Men det finnes så mange gode gutter der ute!Som IKKE oppfører seg som fireåringer!

Nå har jeg funnet en mann som er utrolig glad i min sønn fra tidligere forhold.Vi har fått to barn sammen og venter den tredje om tre uker.Og til våren har vi vært sammen i NI år!

IKKE GRÅT OVER MENN SOM IKKE FORTJENER DERE!

Vær sterke,drit i barnefaren og tenk på dere selv i stede for alle andre!

GOD JUL OG ET SPENNENDE NYTTÅR TIL DERE ALLE SAMMEN!

[Anonym bruker]

Jeg er i 8 mnd me ei jente.. Kjenner meg godt igjen med familie-saken.. Jeg bodde hjemme hos min mor i begynnelsen av svangerskaper, men det ble for mye stress.. Fikk bo hos min storesøster til jeg finner min egen leilighet.. her inne er det sjelden/aldri ledig leiligheter.. men håper jo at det dukker opp noe snart.. Det er ikke alltid familien er beste støtte... jeg har ikke kontakt med bf og min famile/slekt er ikke akkurat no go støtte når det gjelder dette... Så egentlig står jeg på mine egne ben helt og holdens alene.. Men går bra.. kjenner jeg til tider blir utslitt...

 

Men når det gjelder bf.. må jeg si meg enig med innlegget over.. de er bare ikke noe å bruke tid å tanker på... noen dukker opp før eller siden mens noen aldri kommer til å dukke opp.. Visst bf er teit fra nå av er det ikke vits å gå å håpe at det skal forandre seg.. da kan du /vi alle bli skuffet... Jeg må jo si uansett hvor mye styggt bf sier... har jeg et innerst håp å ønske om at han skal endre holdning når han ser babyen.. men det kan jo ver det aldri skjer?.!!