Bekymringer :)

[Mymin]

Hei har vel ikke helt gått opp for meg at vi skal ha barn enda Er 5 uker på vei bare da. Vi hadde fått beskjed om at jeg kanskje måtte ha litt hjelp med hormoner og forskjellig for vi har prøvd i over to og et halvt år. Men nå når det egentlig endelig har skjedd så får jeg har en smule panikk

Ikke kan jeg planlegge ferie til sommeren, ikke kan jeg dra på Bruce Springsteen konserten jeg har bestilt billetter til, ikke kan jeg sove lenger om morgenen lenger osv osv... er jo enebarn så vant til å ha tiden min for meg selv. Kroppen er liksom heller ikke min lenger.

Skal vel sies at jeg som mindre passet alle hundene i gata mens venninder passet barn.Barn er et litt fremmed univers for meg. Heldigvis har jeg min kjære som er veldig glad i og vant med barn. Så nå gleder jeg meg den ene dagen og har panikk den andre dagen. Huff slitsomt :)Dette var bare noen små tanker fra lille meg

 

[anette&tutta mari :)]

Hei, du er ikke alene. Jeg både gruer meg enormt og gleder meg ufattelig til å få barn. Fra den dagen blir alt annerledes. Men, som folk sier "det er det beste som noengang har hendt deg".. det blir nok veldig hyggelig skal du se, og du blir nok en god mor

[Mymin]

Godt å høre at man ikke er helt alene i den litt skumle tiden som kommer nå Er vel egentlig ens eget ego som spiller en ett lite puss.

Men er da fryktelig mange som har klart det veldig bra føre oss

Masse lykke til, til deg også

 

[Hemmeline]

Jeg var ikke akkurat den som har digga unger før jeg heller...og hadde abselutt ingen hast med å få barn.

 

Men det å få barn er bare det mest fantastiske!!! Livet etter at jeg fikk vår datter er så anderledes og så mye rikere...

 

Nå fatter jeg ikke at jeg ikke fikk barn før. Så GLED DERE!!!

[bittelill]

Hehe må si jeg kjenner meg igjen her ja. Jeg har aldri i mitt liv skiftet bleie på en unge alene. Og det har ikke samboeren min heller. Så jeg vet ikke helt hvor egnet vi er, men det kan da ikke være så vanskelig heller? Jeg tenker til slutt at jeg har i alle fall uendelig mye kjærleik å gi, så jeg satser på at man kommer langt med det

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hihi, jeg er 5 uker på vei også, men med andre barn...Jeg var AKKURAT som deg...! Jeg luftet hundene i gaten,venninnene mine trillet babyer. Hadde ingen interesse for dem. Syns valpelukt var bedre enn babylukt,snudde meg aldri etter unger og syns de var søte etc... Og da jeg fikk levert andres barn i armene kunne jeg ikke helt snu dem engang...Vanskelig jo! Holde hodet og greier...

 

Da vi fikk jenten vår hadde ingen av oss noensinne skiftet en bleie. Svigerinnen min var heldigvis på besøk på barsel da vi skulle ta vår første bleie,hun har masse erfaring og viste oss hvordan det skulle gjøres...

 

Angående håndtering av prinsessen vår...Det tok ca 20 minutter så var vi proffe følte vi Og det er en trøst at babyen din er like noob,nybegynner som dere er, så dere kan lære sammen. I rolig tempo, for dere får all verdens tid sammen. Heldigvis. Nå er jeg den som hjelper venninner med bleieskift hvis de trenger det. Det går seg veldig fort til... Men valpelukt er fortsatt vidunderlig, og ikke alle andres barn er søte ;P

 

Jeg husker ikke helt hva jeg brukte tiden på før faktisk...Jeg trodde at jeg vile komme til å velge bort masse og bevist prioritere Isa...Men det skjedde naturlig også..:Ens eget barn er jo så mye følelser og så uendelig vakkert at man ike bevisst velger bort noe,man velger ubevisst barnet...Sånn blir det bare. Og etter en stund, når prinsessen tar lengre lurer,så får du litt deg-tid igjen

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Ps,jeg hater denne laptoppen jeg skriver fra,den skipper mange dobbelt konsonanter, og jeg glemmer å sjekke før jeg lagrer...Sorry for skriveleifer

[Mymin]

Takk for alle fine innspill, kjenner meg virkelig igjen på alt dere har skrevet. Har begynt å roe meg litt ned nå