Gi søster egg?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Trenger råd og innspill.

 

Min søster sliter med å få barn, de får ikke tak i eggene hennes. Jeg har lyst til å gi henne et av mine egg.

 

Hva synes dere om det?

 

utlogget bruker

[Anonym bruker]

Det er jo noe du må tenke veldig nøye gjennom.

Har du barn selv, tror jeg det er lettere.

Det er jo ikke tillatt i Norge at kvinner for hjelp når de ikke klarer det selv, men der i mot gutter de for hjelp via donor - og det sier jeg med bitterhet i stemmen, for makan til diskriminering skulle ikke vært lov i 2007! Så dere må jo til utandet.

Jeg vet om en som hjalp venninnen sin i England, fikk inntrykk at hun følte det var en ære/en glede.

 

Jeg har også en venninne som sliter med å " legge egg" (derfor min perosnlige reaksjon på et det er forskjell på menn og kvinner i Norge.

Min første reaksjon var, men dere kan få ett av meg, men nå er jeg og mannen hennes nært beslektet, så da går jo ikke det.

 

Mange reiser Spania og Russland - om hun går inn på www.fub.no er det mange forum der. Jeg tror kanskje jeg hadde donert selv av ukjent, så hadde jeg vært helt på den sikre siden følelsesmessig. Hmmm jeg tror nok ikke jeg helt hadde likt at søsteren min hadde vært mitt barns biologiske mor, om du forstår.

 

Dette ble langt - bare noen tanker fra meg.. lykke til :-)

 

[Anonym bruker]

dette bør du tenke grundig igjennom.

 

for det første er egghøsting en krevende prosess, med store doser hormoner involvert bla. du må regne med at du kan bli ganske dårlig i den tiden det pågår, også ha sykefravær fra jobb/familie o.l. . det er selvfølgelig også en risiko involvert, fordi det er et inngrep i kroppen din.

 

så er det de følelsesmessige aspektene. dette vil antakelig være enklere dersom du har barn selv nå. dersom du ikke har barn, risikerer du en situasjon hvor du ikke får barn, men søsteren har "ditt". det kan bli vanskelig å håndtere for alle, inkl. barnet som ennå ikke er født.

 

personlig mener jeg det er store prinsipielle forskjeller på egghøsting og donorsæd. det er forskjell på å gi sitt bidrag i en kopp i lunsjen og å utsette kroppen for massive hormondoser og foreta inngrep. for min egen del hadde jeg ikke gitt egg til noen. først og fremst fordi jeg ikke vil ta noen sjanser med mora til mine barn. de har bare en.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar.

 

Jeg tenkte det samme. Vet ikke om jeg vil det når jeg ike har barn selv. Dessuten visste jeg jo ikke om det kom til å bli vanskelig for meg også.

 

Det er en lang hstorie med masse prøving og lite suksess i min familie.

 

Men plutselig var det en liten spire i magen min. Og da kjenner jeg på det, at dette fortjener hun også.

 

Ambivalensen kommer av flere ting.

 

1; Hun er min søster, dvs, barnet er mitt biologisk, men det blir "bare" et tantebarn. Det der blir merkelig uansett hvordan man snur g vender på det.

 

2; Jeg er den som er likest henne i hele verden. Hun vil aldri finne et egg, fra en person som er likere henne. Vi vet hvor det kommer fra og vet alt.

 

3; Det er en helvetes drittjobb og få de eggene ut. Jeg føler egentlig jeg må ofre veldig mye for å gi henne noe, vi ikke er sikre på at fungerer. Jeg vet hvilken hormonbombe jeg er nå, som jeg er gravid. Kan ikke tro det blir bedre, men sprøyter med hormoner. Stakkars, stakkars mannen min (som foressten synes det er helt ok at jeg vil gi egg)

 

4; Hvorfor skal jeg sitte med min egen egoisme og masse friske egg, når hun sliter? Hun er min søster og jeg vil henne alt godt. Jeg vil og hjelpe henne med dette.

 

Ja vanskelig..

 

utlogget bruker igjen

[maria isabell]

syntes dette var en kjempeflott tanke...men trur det er lurt at du får de barna du vil ha først:) tenk viss du bare får et barn og vil har fleire og søsteren din har ditt barn:) eg hadde gjort det etter at eg var ferdig med mine egne barn...trur eg hadde vært litt ekstra glad i tanteungen min førdi hun var jo egentlig min...rart,men har du og din søster et veldig godt forhald og du vet at hun ville bli en perfekt mor,så ville eg gjort det...

[Anonym bruker]

Vi har ikke et spesiellt godt forhold egentlig. Men det er helt ok. Blir bedre med åra.

 

Grunnen til at jeg "stresser" er at hun er 10 år eldre enn meg. Godt over 30 nå. Dvs at hennes sjanser for å lykkes blir mindre og mindre. Så det er litt tidspress føler jeg.

 

Hun har aldri nevnt noe om dette. Hun har satt pris på det, men hun presser meg ikke, bare så det er sagt.

 

HI

[Tjorven1]

Det var jeg som skrev det første innlegget.

 

Etter det du skriver nå, føler jeg vel egentlig at søsteren sin bør donere egg fra Russland eller Spania.

Jeg tror ikke du er klar for det mentalt. Og det er mye jobb og mange hormoner, det er ett sant helvete i noen mnd. det er verd det så lenge man vet at man kan få ett etterlengtet barn sammen. Men det gjelder jo ikke for dere. Mannen din aner nok ikke i det heletatt hva han sier ja til. Jeg har så mange nære vennepar som har gått fra hverandre i den perioden, eller rett etter barnet har blitt født. 4 par faktisk... og det er de eneste ellers er alle andre ennå godt gift. Samtlige av de har holdt på med hormoner i forbindelse med egguthenting. Jeg har venner som har holdt sammen også, men det er faktisk bare 2 av 6 hmmm...

 

Jeg tror søsteren din bør få av andre, en annen ting er jo også henne, hva vil hun egentlig føle? Sjalusi ovenfor deg og dette barnet. Vil hun trekkes fra deg, fordi hun underbevist er redd for at du skal "ta tilbake barnet". ja, det er så mye her.

 

Men det er jo ett valg du må ta, og det er nobelt i det helle tatt å vurdere det.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva vi kommer til å føle hvis og når det skjer, men det er umulig og si også,

 

Men gud som jeg kjenner sårheten i stemmen hennes nå som hun vet at jeg er gravid og over 10 år yngre. ikke godt.

 

Vil så gjerne at hun skal få den gleden også. Tror ikke de vil ha anonym sæddonor sjø. Han er ganske motstridene til det.

 

veldig vanskelig. Men jeg kan da ikke gjøre det nå uansett. baby i magen. Må vente til babyen er ute pluss enda en stund.

 

Det er det kanskje ikke så mange som kan svare på, men hvor lenge etter baby burde man vente?

 

HI

[Anonym bruker]

Du kan ikke starte på hormoner før du er ferdig med å amme og har fått tilbake menstruasjon. Husker ikke akkurat, men jeg tror de vil at du skal ha 2-3 menstruasjoner først.

 

Jeg er enig med de som syns du er for ung/bør bli ferdig med egne barn først. (!!!) Ikke føl på at dette er noen plikt å gi henne et barn selv om det også er et ønske. Det er ulovlig og krevende, og jeg ville kun vurdert det hvis jeg var 100% sikker på at jeg var ferdig med å få egne barn. Hvis det er for sent er det bedre at hun får donert egg på klinikken hvor de gjør innsettingen i utlandet.

[Anonym bruker]

Forresten: Selv om de får donert egg fra en annen person bruker de hennes manns sæd. Ser du skrev han var motstridende til sæddonor. Det blir altså hans biologiske barn og hun har hatt det i magen så det er semi-biologisk for henne også.

[Anonym bruker]

Han er mot egg donasjon fra fremmede. hans sæd er bra.

 

hvis jeg venter til jeg er ferdig med barn, er det for sent for henne...

 

Hvorfor må man egetnlig være så sikker? Jeg mener man kan ikke dvele så hardt ved alt. Jeg kommer ikke til å angre på det på sikt, det er jeg sikker på. Det er jo tross alt "bare" et egg. Det blir nok spesiellt, men godt og.

 

Det er jo et løp mot tiden dette. Ikke bare å ta tida til hjelp, desverre. Uansett da, så blir det tidligst om to år, da er min søster godt opp mot 40. Da er det på tide. Det skal jo helst gå bra. Jo lengre man venter jo vanskeligere blir det.

 

HI

[lindynatt]

Jeg synes faktisk det er en god idee.

 

Ja hormonene kan være tøffe, ja prosessen kan være hard, men tenk hvilken gave. Genetisk beslektede egg. Hvor man kan si at ja familiene r kjennt for f.eks å være allergisk mot melk. Eller nei, ingen andre har brystkreft osv.

Noe man ikke får oversikten over med eggdonasjon fra fremmede.

 

Søsten min som da er eldre enn meg tilbø meg det samme da jeg var prøver og ikke ble gravid.

 

Hadde det vært aktuellt hadde jeg gjort det, hun har to skjønne barn og vi er jo biologiske søstre.

 

En hormonbehandling tar ikke 9-10 måneder og ikke alle reagerer så veldig på hormonene.

 

Ikke skjønner jeg hvorfor man skal være ferdig med barn, de som donerer egg er ofte unge og har ennå ikke fått barn (sp vidt jeg vet)

[Anonym bruker]

Hei igjen. Grunnen til at jeg syns du burde vente til du har fått alle dine egne barn er at prosessen kan være lang! Hvor mange forsøk skal du gi det? Det er ikke sikkert at dere lykkes første gang (ca 30%) Hvert forsøk tar 2 -3 mnd tilssammen med hormoner og ventetid før test. Ved misykket forsøk må du ha en mens eller to før neste. Det er begrenset hvor mange ganger man kan gå igjennom noe sånt. Selv om dere avtaler dette på forhånd vil du kanskje føle enda sterkere etterhvert at du må fullføre det du har begynt på.

 

Det er forresten dine egg som er det viktigste ifht. alder. Hennes alder er altså mindre viktig, de forbereder livmoren hennes med hormoner hvis hun mangler det.

 

Uansett, lykke til med avgjørelsen. Syns det er flott at du vurderer dette! Er bare redd for at du i iveren etter å hjelpe kanskje undervurderer påkjenningen og følgene en slik avgjørelse kan få.

[Anonym bruker]

Jeg aner jo ikke hva jeg går til, og som sant er, hva hvis det ikke går på et forsøk, to eller tre? Jeg setter jo hele mitt liv på vent om du vil.. Si et forsøk tar 5 mnd da, men ventemens og sånn. Da er tre perioder nesten 1,5 år. Det er lenge. Ikke for meg, men for min mann som må holde ut med noe som ikke vil inkludere han i det hele tatt. Jeg ser jo hvor forferdelig hormonell jeg er nå (er i slutten av første trimester) Og med masse ekstra kunstige hormoner, (som gjør meg veldig fruktbar) vil jo da måtte være VELDIG forsiktig med sex med min mann, osv osv. Det er mest for han jeg er skeptisk. Jeg gjør det gjerne.

 

Det er jo grenser for hvor lenge jeg kan vente og?

 

Og for hennes del, så burde jo ikke de være for gamle heller?

 

nei mye å ta hensyn til. Meg selv tenker jeg ikke så mye på, men mest på min mann og mitt ufødte barn (som da er født og også må holde ut hormonsprengt mamma)

Han sier jo at dette er helt og holdent min avgjørelse og han støtter meg uansett, men det er vel ikke lett for mennene??????

 

Som sagt tenker ikke på meg selv oppi dette. Det er en selvfølge.

 

HI

[Anonym bruker]

Du, det er uansett lenge til det er aktuelt, få barnet ditt først, amm ferdig og hvem vet - kanskje situasjonen er en annen da. Hvis ikke er det kanskje lettere å vurdere også senere enn nå. Nå syns jeg du skal tenke på deg selv, og dermed også mannen din og barnet ditt en stund. Husk at du er viktig for hvordan de har det. Du er en gravid kvinne. Uansett hva du bestemmer deg for nå, så vil situasjonen være fullstendig snudd på hodet om et år

[Anonym bruker]

så sant så sant

 

HI