Hvordan er dere innstilt til fødselen?

[gulda]

Jeg følte jeg hadde vært veldig flink til å psyke meg opp å tenke positivt. Skulle ha et åpent sinn siden jeg ikke aner hvordan det blir. Men fikk spysyka nå, og sist natt hadde jeg konstant skikkelig vondt i magen i mange timer, utrolig press og den var knallhard. Da falt alt sammen av det jeg hadde bygd opp av positive tanker! Hvis man får så vondt av å være syk, hvordan skal jeg klare å føde da..? He he. Men trøster meg med at man får pauser mellom riene, så blir ikke såååå intenst, og prøver å tenke positivt igjen. Grugleder meg, mn gruer meg nok litt mer nå etter jeg var syk.. Andre? Klare for det som skal skje? Tips for å innstille seg? )

[Celine02]

Jeg hadde veldig store planer og forventinger til min første fødsel - skulle ikke ha smertelindring, ønsket fødekrakk etc. Det endte med KS pga. seteleie.... Denne gangen har jeg bare bestemt meg for å ta alt som det kommer. Får jeg behov for smertestillende og det er tid til det, så blir det slik - hvis ikke blir det uten. Alle fødsler er jo forskjellige og det er umulig å forutsi hvordan denne blir på forhånd. Jordmor på sykehuset var veldig enig i denne holdningen og sa at det var beste måten å ikke bli "Skuffet" på - Det blir jo aldri helt som man har forestilt seg det uansett.

[Gjest]

Jeg GLEDER meg!! Må si jeg er utrolig spent på hvordan kroppen min takler det hele. Er førstegangs og aner ikke hva jeg går til - så dermed har jeg heller ikke noe grunnlag for å grue meg særlig. Hører jo folk sier at det gjør helt jævlig vondt, men andre sier jo at deres fødsel ikke var så ille. Så det er vel forskjellig både fra person til person og fra fødsel til fødsel - så pytt; det som skjer det skjer; ut skal´n uansett - og det sier jo seg selv at det må gjøre litt vondt.

Jeg skal føde på abc, og da altså uten smertelindring dersom alt går greit. Blir spennende...kjenner jeg gleder meg utroooolig masse!!!!

[mimmitiltre]

hei,

jeg foeler veldig likt som perlin ovenfor:)

GLEDER MEG ENORMT!! Er utrolig klar for aa foede naa og vet jo det kommer til aa gjoere vondt-men skal prove uten smertelinding og se hvordan det gaar!! Gleder meg til aa faa ut gutten og holde ham:)

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

Dette høres sikkert helt rart ut, men jeg gleder meg sinnsykt!!!!

Hadde en veldig rask fødsel uten noe smertestillende med tulla vår, dog smertehyl den siste halvtimen, så var fødselen det mest fantastiske jeg har opplevd!! Smertene er jo utroooolig vonde, men for meg var de samtidig gode - klarer ikke å forklare det, en godhet/trygghet over at kroppen visste hva den gjorde, kanskje?

 

Men det å være i fødsel, la kroppen din gjøre det den er skapt for, kjenne kreftene du ikke trodde du hadde, det er helt fantastisk!

 

GLED DERE, JENTER, det er en opplevelse dere lever på resten av livet..

 

Men jeg vet det er mange som også har hatt vonde opplevelser mtp fødsel også, men takk gud for at det fins utrolig dyktige jordmødre og leger, samt bedøvelse som sikkert får en til lykkerus med en gang

[kløver]

Jeg er tredjegangs og vet godt hva jeg går til... (Selv om ikke alle fødsler er like da). Gleder meg veldig mye - ikke fordi det ikke gjør vondt men fordi det er så spennende. Husker at jeg gråt fordi det var så vondt og at jeg sa til meg selv at "dette er forferdelig", men jeg klarer ikke å forestille meg smerten nå lenger. Nå er jeg bare veldig spent på hvordan denne fødselen blir og jeg gleder meg til den starter og ikke minst til den er over. Gleder meg mer enn noen gang til å få babyen i armene.... Muligens har det noe med at de første gangene hadde jeg mer av spenningen på om det skulle gå bra eller ikke, at alt var i orden osv... Denne gangen føler jeg liksom at siden det gikk bra de første gangene så går det helt sikkert fint nå også, derfor gleder jeg meg mer ubetinget. :-)

Dere får ha lykke til alle sammen! Det kommer ikke noe godt ut av å grue seg, så hvis man klarer å bare glede seg så fortsett med det!!!

[camosilla]

Jeg gleder meg også, for jeg vet ikke hva jeg går til heller (litt skummelt er det jo da..) Får ta det som det kommer da tenker jeg, skal prøve uten bedøvelse, men hvis jordmor anbefaler noe kommer jeg til å følge råd fra dem. Mamma sa i går at hun hadde hatt så å si smertefrie fødsler (fort og greit, og ikke ordentlige rier) enda broder'n kom i sete. Håper jeg er like heldig:) Tror søstra mi hadde det tøffere en henne, men vi får bare vente å se. Gruer meg i hvertfall ikke

[Rebekka og tre vidundere]

Jeg gruer meg mest, men prøver å ta det som det kommer. Min første fødsel var planlagt ks. Følte liksom at jeg hadde blitt snytt for hele fødselen. Gledet meg da til andremann. Fikk sjokk! Det var jævlig! Hadde først et døgn med maserier. Deretter tok fødselen 16 timer. Alle mine ambisjoner om fødsel uten smertelindring falt i grus. Fikk akupunktur, som hjalp en stund. Etter hvert ble det så ille at jeg fikk epidural. Det var deilig, men samtidig mistet jeg all følelse for rierne. Jordmoren måtte fortelle meg når jeg hadde rier og når jeg kunne presse. Følte at jeg ble litt snytt for den store fødselsopplevelsen den gangen også.

 

Så nå går jeg inn i situajsonen med åpent sinn: Håper på det beste, men frykter det verste.

 

Lykke til alle sammen!

[Gjest]

Hei

 

Jeg gleder meg til min fødsel

Det blir en spesiell opplevelse både for meg og min baby.

Dette er noe vi skal gjennom sammen, og jeg ser frem til det.

Er ikke lei av å gå gravid, så det spiller ingen rolle for meg om jeg går over tiden.

Jeg er veldig positiv