Sitter her......

[silia82]

Tenker masse på barnet som ikke blir født i april. Mistet da jeg var 10 og en halv uke på vei. Jeg og min samboer kom på sykehuset, fordi jeg hadde hatt en liten blødning. Trodde at alt var o.k og at vi snart kunne reise hjem. glemmer aldri den følelsen jeg fikk da jeg så på skjermen under ultralyd og så at de ikke var tegn til liv. Dagen etter ble jeg sendt på utskrapning, fordi ingenting var kommet ut og fordi de var usikker på om det kunne være blæremola. Jeg hadde det helt forferdelig og ville bare glemme alt. Husker hvor vondt det var da vi var kommet hjem og fikk vite at en annen i familien venter barn. Selvfølgelig er jeg glad på deres vegne, men det gjør så utrolig vondt...

[LabbogLine]

Hei.

jeg vet akkurat hvordan du har det... Jeg har ikke mistet i den forstand, men ble operert for svangerskap i egglederen for 3 uker siden... En god stund trodde legene at jeg hadde hatt en SA, og husker godt følelsen jeg hadde da jeg kjørte hjem fra sykehuset etter den første UL, da jeg hadde fått beskjed om at jeg hadde mistet.. hjalp ikke så mye at et vennepar av oss fikk baby midt oppi alt dette (veldig gla på deres vegne altså), og en annen i familien venter barn i mai. Jeg også ville bare glemme alt.. hadde mest lyst til å legge meg å sove og ikke våkne før alt var glemt. Føltes så fryktelig urettferdig, men prøvde å trøste meg med at mest sannsynlig var det noe galt med barnet, selv om det var fattig trøst..... Men for 3 uker siden fant de altså ut at det lå i egglederen min, så nå er jeg en eggleder mindre.. gjør ikke fremtiden så mye lysere det heller da. Fikk liksom skuffelser i 2 omganger. men,men. Må vel bare prøve å tenke positivt, og krysse fingrene for at det går bra neste gang. håper det går bra med deg!

 

[petiteM's]

Nettopp fått beskjed om MA, og sitter her og venter på at den store blødningen skal komme..... veldig vanskelig å tenke på babyen som ikke skal være hos oss i juli. Hadde gledet oss så veldig til å ha permisjon med venner som venter i mai - er redd for at jeg ikke klarer å glede meg over babyene deres nå.

Du er altså ikke alene om alle disse tankene. Sikkert helt vanlig. Vi får bare bli gravide igjen, så får vi noe positivt å fokusere på:-)

[Anonym bruker]

Fikk frysninger når jeg leste historien din, det var nesten som jeg som hadde skrevet dette innlegget selv.. Tenker heletiden at nå skulle jeg vært så og så langt i svangerskapet, og hadde gledet meg sinnsykt til å vise litt mage til familie og venner i jula... Sånn ble det altså ikke. Å dette med at "alle" rundt deg blir gravid, er så slitsomt, selv om jeg ønsker alle alt godt og er glad på deres vegne, så gjør det så vondt, og tar meg selv i å tenke, at jeg skulle ønske det var jeg som var gravid...

Håper dere alle tross alt som har skjedd får en flott jul!