Planlagt keisersnitt -men ikke helt etter boken

[Anonym bruker]

vår lille solstråle ble tatt med planlagt keisersnitt, i bergen. Hadde samtale med både barnelege og anestisilege og de som skulle utføre snittet på forhånd, men ingen nevnete narkose som et alternativ. Da jeg kom på operasjonsbordet og jeg var klargjort for snittet kom anestisilegen for å sette spinal......fy faen det var vondt.kjente bare at han vreid rundt i ryggen...tror egentlig ikke det er vanlig for det ende opp med at bedøvelsen ikke virket og alle i teamet fikk litt panikk fikk jeg følelse av der jeg lå bundet fast. eh? ja hva nå da??? jeg kjente jeg ble helt stressa. -Jo, da må vi ta narkose. - Jeg var jo tydlig ikke helt inni dette da de ikke hadde snakket om dette og hva visst jeg.Fikk jo helt panik.. ja hvordan funker det da?det er jo en større risiko, var svaret jeg fikk før de trykkte masken over munn og nese (jeg har jo aldri vært innlagt før så jeg fikk jo ikke til å puste...siste jeg husker var at tårene rant.....3,5 timer senere våknet jeg opp helt i ørska på oppvåkningsavd.Og ble trillet ned til avd. spydde flere ganger på veien ned de to etg. og videre utover kvelden. Jenten vår som var prematur (6uker) og dysmatur var på barneklinkken og alt var bra med hun heldigvis. men jeg kom meg ikke bort for å se henne før neste dag...ble født kl 12.48 og dagen etter i 10tiden fikk jeg se hennne for første gang....

Ikke så veldig god fødselsopplevelse, men alt i alt så gikk det jo bra med oss begge. Tenker ofte på det at jeg er glad dette var vår føste, at jeg ikke har noe å sammenligne med....narkose er siste sort her ihvertfall....føler jeg ble frarøvet den aller første kontakten....

 

Synes det var litt rart jeg ikke fikk en pasientsamtale etter denne operasjonen, som ikke gikk helt som planlagt, men møtte på legen i gangen- eneste han sa var at han hadde merket at det var litt vanseklig å operere meg for musklene var i helspenn! - er det rart da?? jeg var jo livredd!! jeg håper at denne opplevelsen hører til skjeldenheten, for dette unner jeg ingen...uff......

nå er jeg gravid i uke 8 med nr 2. jeg krysser fingrene;)

[trilletralle]

Dette høres jo merkelig ut - særlig at du ikke har fått noen samtale i etterkant av operasjonen. Det hele gikk jo ikke akkurat som planlagt tydeligvis, og du kunne jo virkelig trengt å få en "forklaring" og få bearbeidet det litt. Og for en rar kommentar fra han legen hvem er ikke anspent foran en sånn operasjon.. det var jeg ihvertfall!

 

Får satse på at dette ikke er en vanlig historie, nei. De fleste jeg hører om er jo stort sett veldig fornøyde med sine planlagte ks.

 

Skal du ha ks med nr 2? Lykke til uansett!

[mammamamut]

Jeg hadde pl.ks i bergen med første da hun i siste liten la seg i seteleie å jeg hadde for trange mål. Denne opplevelsen var for meg en MYE bedre opplevelse enn vanlig fødsel med nr 2. Jeg fikk først en bedøvelse i ryggen som jeg ikke kjente før de satte epidural. Det var skikkelig god stemning inne på salen og jeg hadde det ganske morsomt med anestesilegen og anestesi-studenten. Sambo var med hele tiden og ble med barnepleierne og jenta ut å veide å målte.

 

Det var en fantastisk opplevelse å skal vi ha nr 3 vil jeg ha KS for min fødsel med nr 2 var ikke en så morsom opplevelse akkurat!