Gå til innhold

Min fødselshistorie :-)


Anbefalte innlegg

Kl.5 om morgenen 11.12 våknet jeg av noen små kynnere. De var ikke så veldig vonde, så jeg tenkte ikke så mye over de. Hadde ikke hatt så mange kynnere i svangerskapet, og tanken slo meg ikke at fødselen kunne være i gang. De kom med ca 3-4 minutters mellomrom, og da jeg gikk på do var det litt blod på papiret. Jeg gikk tilbake i senga og prøvde å sove videre. Sønnen vår sov inne hos oss i senga så han og jeg lå å pratet litt. Plutselig kjente jeg et lite poff i magen, og jeg pirket mannen min på ryggen og sa: "Nå må du ikke bli redd, men gå å hent et håndkle på badet, jeg tror kanskje vannet mitt gikk!". Han hentet et håndkle og jeg reiste meg opp av senga, men ingenting skjedde. Jeg gikk på do og da kom det masse blod. Jeg ringte til føden og spurte om jeg skulle komme inn på kontroll. Jeg hadde jenta mi i seteleie. Mens jeg snakket med jordmor begynte det å renne masse mellom beina mine, og jeg fikk streng beskjed om å legge meg ned i senga så skulle ambulansen komme.

 

Kynnerne ble litt vondere etter at vannet gikk, men de var helt overkommelige. Forrige fødsel hadde jeg utrolig vonde rier, og disse her var mindre vonde enn vanlige kynnere. Jeg fikk mannen min til å pakke resten av sykehusbagen, og så var det bare å vente på ambulansen, kle på sønnen vår og ringe til farmor som skulle komme å passe han. Ambulansen kom, og det tok ca 10 min å kjøre til sykehuset. Ambulansesjåføren målte riene mine til å komme ca hvert 4. minutt. Da jeg ankom føden var det en fødselslege som skulle sjekke åpningen min, og han fikk et rart uttrykk i ansiktet og sa at jeg allerede hadde 7 cm åpning!!! Da fikk de fart¨på seg ettersom jeg skulle ha planlagt ks. Jeg ble spurt av legen om jeg var fast bestemt på ks ettersom fødselen var så godt i gang. Han sa at denne babyen ville komme i kanonfart. Ettersom hun lå i seteleie ville jeg ikke ta sjansen på det, så da fikk jeg en sprøyte som skulle ta bort de verste riene.

 

Jeg fikk spinalbedøvelse, og så begynte de operasjonen. Det var litt rart å vite at de skjærte opp magen min mens jeg var våken og så merket jeg ingenting. Merket litt dytting i magen, men ellers ingenting. Det tok ca 10-15 minutter og så hørte vi det første skriket til jenta vår. Etterpå ble jeg trillet inn på oppvåkningen hvor jeg lå i 4 timer til jeg fikk igjen følelsen i beina. Jenta vår og mannen min var inne hos meg hele tiden.

 

Hun veide 4024 gr og var 51 cm lang.

 

Jeg skulle ha planlagt ks 18.12 og i stedet ble det 11.12. Hele 15 dager før termin. Formen var super allered få timer etter ks, og jeg var oppe og gikk samme dag. Etter en dag på barsel gikk jeg i vanlig tempo og nå er jeg hjemme igjen og er kjempe sprek. Har allerede vært på butikken, ute og kjørt bil og gjort litt husarbeid :-)

 

Takk for meg her på BIM, så sees vi inne på DIB :-)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/136326021-min-f%C3%B8dselshistorie/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...