hjelp!!!!!

[Anonym bruker]

Eg er ca 14 + 5 uker på vei. Eg å faren bor ikke i lag, men han sa han ville støtte og hjelpe meg så godt han kunne. Men de siste ukene har han gjort de motsatte. Sitter aleine om kveldene og tårene bare renner. Klistrer på meg et smil på jobb og later som om alt er bra. Føler eg ikke kan snakke skikkeli ut me noen på jobb. Bestevenninen min sliter også litt for tiden, så eg vil ikke plage hun me mine problemer.

 

Men ka ska eg gjøre????? Har så lyst å si te barnefaren at vis ikke han gidder å være her og støtte meg mer enn han gjør, så trenger han ikke å bli belastet me dette "problemet". Han ville at eg sku ta abort så han fant igjen d som vi hadde sammen... også mente han at eg ikke ville miste noe vis eg tok abort. Uheldigvis så har eg følelser for han og vil ikke miste han. Men dette orker eg ikke. Sitter ulykkeli og deppa hjemme me voksene mage. Samtidig så e eg ganske redd for å gå igjennom svangerskapet aleine (nr 1).

[Chatarina]

Det er ikke lett å være alene og gravid. Det var jeg første gangen jeg var gravid. Jeg følte meg mislykket og trist. Mine venninnner gikk å var gravid sammen med meg, og hadde hus og mann. Det var ikke lett. Men så begynte jeg fokusere på mine verdier, og den lille inne meg. Tenk på alt det jeg kunne gi den lille, og ikke krangle me noe om hvilket verdier som skulle prioriteres, eller hva barnet skulle hete. Den lille var min, og farten til den lille viste jo ingen interesse. Jeg kom i kontakt med mange her inne, og fokuserte på magen og meg. Jeg begynte å glede meg, og fikk det veldig bra. Da den lille kom, så hadde vi vår lille familie. Koste oss masse sammen, og jeg kunne gi den lille masse trygghet. Han ville jo aldri oppleve at mamma og pappa gikk fra hverandre, eller masse krangling hjemme. Det var jo litt hardt til tider, men å oppleve så mye kjærlighet ett barn gir, så er du mettet på nærhet på en god stund. Når den lille var 1 år og 6 mnd. så traff jeg den stor kjærligheten. Vi skal nå ha barn nr 2 sammen, og så har min første fått en kjærelig familie. Med mamma , pappa og snart 2 søsken. Ting kan virkelig snu seg. Det er enda jeg tenker tilbake på den tiden jeg fikk alene med min sønn, og jeg tenker tilbake på den som en god og lykkelig tid, og hvor heldig han var som fikk mamma for seg selv, og hva jeg har kunne gitt han av mine verdier. Prøv å tenk på det positive. Det kan komme masse godt ut av den situasjonen du er i. Ikke fokuser og legg all gleden på en som sårer deg. Han fortjener det ikke. Det er han som går glipp av den store gaven og opplevelsen.

[Andrebolleiovnen]

Heisann!

 

Huff, nå renner tårene mine her.

Er så fælt å høre at noen har det vanskelig.

Ihvertfall nå opp mot jul og med svangerskap og greier.

 

Håper ting ordner seg til det bedre og at du får det bra uansett.

 

Masse lykke til og ei god og varm julehilsen fra meg!!