Til dere som har født flere barn, hvordan var de andre fødselene i forhold til nr en?

[Anonym bruker]

Huff, jeg er så fryktelig redd jeg.. Gravid på ny, ikke planlagt i det hele tatt, gutten min er snart 11 mnd og vil være under 18 mnd når nr 2 kommer.

 

Hadde fødselsangst med nr 1, til tross for at jeg ikke hadde noe som helst å sammenligne med, -hadde jo ikke vært gjennom det før! Forberedte meg på det værste, håpet på det beste. Dessverre følte jeg at det ble mye værre en jeg forberedte meg på. Og jeg hadde null komplikasjoner.... Fødte normalt, over en uke før tiden, ikke smertestillende (har så sprøyteskrekk at nålen ikke har sjanse å komme nær meg), gutten var gjennomsnittsvekt, alt gikk bra og jeg sydde ikke så altfor mange sting.

 

Men aldri har jeg noen gang vært så redd som jeg var da! Det var så skummelt, jeg var livredd. Og nå er jeg livredd for å føde nr 2. Klarer ikke en gang å fortelle de rundt meg at jeg er gravid, for jeg klarer ikke helt å glede meg over det, fordi jeg er så altfor altfor redd... Tenk om fødsel nr 2 blir værre? tenk om det denne gangen blir komplikasjoner? Tenk om jeg går over tiden og ungen blir større? tenk om jeg får fullstendig panikk og ikke klarer det? Tenk om jeg ikke blir glad i barnet fordi jeg er så fryktelig redd for å føde det?

 

Det hadde vært snilt om noen ville fortelle meg om erfaringer fra fødsel en til de neste.

Aner ikke hvordan jeg skal komme gjennom dette med vettet i behold.....

[AquaLuna]

Da nr. 2 kom, så gikk alt veldig mye fortere og veldig mye lettere enn første gang. 1. gang holdt jeg på i 26 timer med å få henne ut. Andre gang, tok alt sammen 5 timer. For min del, kan man ikke sammenlinge de to fødslene. Ingenting var likt. Jeg trodde jeg hadde så god tid den 2. gangen, så jeg kom jo frem til sykehuset altfor sent for å få epidural. Det var en mye mindre belastning 2. gang fordi jeg ikke var utslitt av smerter da jeg først måtte jobbe for å få henne ut. Hadde krefter igjen, og hun kom rett på flatsenga.

 

Jeg var også livredd for denne fødselen. Særlig fordi jeg hadde en litt vanskelig førstegangsfødsel, men jeg hadde ikke "fødselsangst". Dvs. Jeg var skikkelig redd og hadde vært det en stund, men redselen dempet ikke gleden jeg følte noen av gangene, og jeg var ikke redd før den siste tiden.

 

Så jeg slapp den tilleggsbelastningen som fødselsangst er, da. Heldigvis.

 

Når du mener selv at det er fødselsangst du har, så ta det på alvor og forsøk å snakke med fagpersoner om det. Ikke gå rundt og gru deg og plag deg. Synes det er så trist å høre om angst som blir så voldsom at gleden forsvinner, for det å få et barn er nr. 1 mest fantastiske ting man gjøre. Og det vet du jo for du har jo et barn fra før.

 

Ønsker deg masse lykke til med alt & at du klarer å hanskes med denne angsten. Ikke vær redd for å søke hjelp.

 

God Jul! ;c)

[Marit & de 3 knøttene]

Hadde en lang og hard fødsel med nr 1. Lå to døgn på føden før det var over. Fikk en stor gutt på 4520 og 55 lang.

Grudde meg veldig til fødsel nr 2 pga dette. Var ikke planlagt at jeg skulle bli gravid så fort igjen heller. MEN......fødsel nr 2 gikk som en lek!!! Alt var lettere og mye mindre vondt!! Første tegn til at noe var i gang var 19.30 på kvelden. Fikk noen tak i ryggen og skjønte at...nå begynner det. Men det ble ikke noe videre smerter før kl 1 på natta. Dro ned på føden og klokken 3 på natten kom jenta. 3770 tung og 52 lang. Hun var ute på kun ei pressrie! Alt gikk som en lek! Og hun kom 18mnd etter 1 mann som banet vei for henne. Blir like langt mellom som til deg det. :-)

 

 

[mamma :-)]

Nr.1 tok 24 timer....var utrolig slitsomt og jeg ble helt tom......fant ingen glede ved å se den nyfødte jenta mi før dagen etter.......Tok noen dager før jeg følte at nå var jeg blitt mamma og kunne glede meg over det.

2. gang gikk det på 1.5 timer. alt fryd og gammen og jeg gråt av glede ved å se jente nr 2. ammet henne i en time rett etterpå. Totalt forskjellige fødsler.

Nå skal 2 gutter ut om 6 dager og jeg gruer meg litt.......

Lykke til ;D

[Anonym bruker]

Ser du skal ha nummer to... Det var den greieste fødselen, synes jeg! Vondt var det, men det gikk rimelig greit framover og tok ikke altfor lang tid.

 

Nummer tre, derimot, var en skikkelig downer. I ettertid har jeg fått høre, også fra jordmødre, at det ofte er sånn. Den første fødselen er den lengste, den andre er den greieste, den tredje er vanskeligere igjen. Men hvor mye hold det er i dette, skal jeg ikke spekulere i. Det sies jo så mye rart.

 

Lykke til uansett! Du kommer igjennom det, og hvis vettet forsvinner litt på veien, så får du det nok tilbake. Sånn tenker i alle fall jeg. Gruer meg som en hund til å få sistemann nå om tre uker, og aner ikke hvordan det kommer til å bli- men ut kommer han jo, og mor kommer til å bli seg selv igjen. Før eller siden ihvertfall...

[Anonym bruker]

Min teori på at nr tre er "vanskeligst" er at nummer to var så mye lettere enn nummer en, og dette sitter man igjen med. Dermed går man inn i fødsel nr tre med litt"dette skal gå så greit, forrige gang var det jo bare GØY å føde"-holdning, mens man jo EGENTLIG hadde smerter da også.

 

[maria isabell]

har det akkurat som deg, fødselen min var visst perfekt,eg syntes det var ekstremt fælt...denne gangen er deg livredd at fødselen ikke skal bli perfekt,fordi da går det bare ikke...klarer ikke noe verre enn forrige fødsel...

[maria isabell]

det skummleste er at eg skal miste babyen eller at vi begge skal stryke med...eller rivne mye...

[Anonym bruker]

Jeg har vært igjennom 4 fødsler og synes den første var værst. Dette fordi jeg var så usikker og redd på forhånd. Jeg visste jo mer hva jeg gikk til senere. Men det som hjalp meg veldig var å jobbe med mitt forhold til nakenhet, bæsjing o.l. for jeg er så sjenert av meg og fordi jeg følte meg veldig ukonfortabel med å ligge å skreve foran noen. Med nr.3 og 4 tenkte jeg veldig på at jeg skulle konsentrere meg om meg selv og ikke bry meg om de andre i rommet - kun ta imot trøst og fin veiledning :-) Jeg gikk mye og holdt meg oppreist gjennom mesteparten av fødselen, på denne måten fikk jeg hjelp av tyngdekraften og det føltes mer behagelig enn å ligge (for meg ihvertfall), fødte i knestående - lent over en seng.

 

Tror det er viktig at man forsøker å bli konfortabel med fødesituasjonen slik at man ikke blir redd. Mener også at smertemessig så var den første fødselen hardest, man blir vel mer tøyelig og utvidet etter at en baby har passert? Og du trenger nok ikke tenke så mye på størrelsen på babyen, for min første var bare 2400g da han ble født - mens den største har vært ca 3900g.

[Anonym bruker]

Jeg var ikke redd før fødselen med nr 1, men ble det da jeg skulle presse henne ut... Det tok da litt tid da jeg nektet å gjennomføre det, følte jeg skulle eksplodere nedentil. Men jeg gjennomførte og fikk ikke en rift eller noe. Null sting... Neste fødsel gruet jeg meg ikke til, fordi jeg prøvde å tenke på at de fleste smertene kom av at jeg var redd, redd for hva som skulle skje. Enda så vondt det var, gikk det bra. Så nr 2 var enkel, (kanskje litt fordi han var veldig liten) men det var enkelt fordi jeg visste at jeg hadde gjennomgått det før, uten at det ble noen komplikasjoner eller skader. MEN... det er din følelse, og din erfaring. Finn noen å prate med og prøv å tenk på at det gikk bra første gang, til tross for din redsel. Bare den tanken hjelper ikke alt bort, men den kan gjøre deg litt tryggere. Kanskje vil det ordne seg litt ut i svangerskapet. Fødsel nr 3 hos meg var så unormal på andre vis, så den vil jeg ikke fortelle om. Men det gikk bra allikavel...