I dag gidde jeg F... i smertene

[<3 qleopatrice <3]

Vi har ikke bil, og jeg måtte hente jenta i bhg er 15-20min gåtur. Mannen jobber skift fra 18.00- 07.00. Så han måtte bare spise å gå, det skjønner jeg godt.

 

Besteforeldere til sambo bor oppe, de har bil. Men jeg føler vi spør dem hele tiden om kjøring til og fra bhg. Får så dårlig samvittighet.

Så i dag etter jeg hadde gjort husarbeid( kun vaska klær), vært å handla mat, så gikk jeg ned veldig fort og det gikk bra. Men når jeg kom hjem igjen og fikk lagt meg på sofen, så stivna det og klarte så vidt å gå til badet eller stelle jenta mi. Hvert skritt var kjempevondt og følte beina svikta hele tiden. Datteren min på 2,5 år åååå stakkar mamma har du så vont kom skal eg holde hånden.

 

Nå ligger jeg her på sofåen da, og verker som en gal. Nei BL er noe dritt!!!

 

Til H.... med hele skiten, er dritlei av å ikke kunne gjøre det jeg må- spes når typen skal jobbe skift hele uken.......

 

Sorry måtte få det ut nå!!

[Anonym bruker]

Du må, jeg må. Alle må vi.

 

Men av og til så trenger vi hjelp. Og du har overbelastet i dag. Det MÅ du ikke.

 

Kan du ikke ta en alvorlig prat med besteforeldrene til sambo. Si hvor vanskelig du føler det er å be om så mye hjelp, men at dere trenger det nå. At du har store smerter, og om de har energi/kapasitet til å hjelpe dere en del i et år fremover. Og at de må føle seg fri til å si nei hvis det ikke passer. At dere kan ha en kontinuerlig dialog på hvordan de har det.

 

Kanskje synes de det er godt å hjelpe? Kanskje føler de seg nyttige? Kanskje blir de yngre av å ha kontakt med de små? Kanskje er de glade i dere? Og har lyst å være der for dere?

 

Jeg håper jeg kan hjelpe mine barn og deres barn og deres barn igjen så lenge jeg lever. Og jeg skal love deg at dersom jeg er 80 og har lappen og det er oldebarn å hente i barnehagen og ei svigersvigerdatter som trenger hjelp ---så hjelper jeg til jeg går i graven. For det er min familie det er snakk om, svigersvigerdatter inklusive.

 

 

[<3 qleopatrice <3]

Takk for svar Det er godt å få oppmuntrende ord!!

 

Jeg skjønte det i går kveld bår jeg måtte krype til badet at dette går ikke, var bare så sint i går og lei.

 

Snakket med besteforelderene hans i dag og vi har en avtale om at de hjelpe med å kjøre,hente i bhg, resten av uken. For det er det som er verst.

 

Det setter jeg stor pris på. Jeg vet at det bare blir verre senere i sv.skapet hvis jeg ikke tar det med ro nå - jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste. Skal ihverfall ikke komme i rullestol som min mor måtte, bruke i flere år...

 

Idag har jeg slappet av hele dagen.... det har vært deilig.

Ha en god jul alle sammen!!