Fortvilet og lei av å holde det hemmelig.

[Kristin9]

Er det flere enn meg her inne som ikke har sagt det til noen, og som e på tur og bli gal?!

Jeg er 11+4 i dag og vi skal fortelle det glade budskap til familien i jula. Vi bestemte oss for at ingen andre fikk vite det før, ikke venner engang. Noe vi har klart fint så langt.

Men no er jeg ganske så fortvilt... Magen har gjort sin inntreden og det vises på kroppen. Jeg holder meg hjemme hver kveld, selv om venner skal møtes og ha det artig. Ikke alltid det passer seg å komme med en stor treningsgenser liksom! Jeg skylder på at jeg er syk, borte, jobb og div. Bare en uke igjen, må klare det, ønsker å klare det.

[Gjest]

Oi, skjønner ikke at du har klart å holde tett! For vår del fikk hele bygda nyss om det innen uke 6. (Bortsett fra sjefen min, som ikke vet det ennå :-P)

Nå har jeg egentlig aldri sett poenget med å holde det skjult, da jeg synes at f.eks. mammas råd og hjelp de siste ukene har vært uvurderlig.

Men kvar sin tyck, og når du har holdt så lenge, så klarer du en uke til!

Og med mindre du er veldig tynn i utgangspunktet, legger vel ikke vennene dine merke til en liten kul?

Magen min er oppblåst og flat og tykk annenhver dag, og ingen som legger merke til noe... =)

[Kristin9]

Vi har holdt tett om det pga at vi vil si det ansikt til ansikt til våre foreldre, og vi ønsker å si det til dem først. Vi bor et stykke unna dem liksom. De kommer til å bli VELDIG glad. Pluss at vi ville over den såkalte magiske grensa der faren for abort blir mindre. Men tru meg, gleder meg masse til å kunne snakke om det og få gode råd! Er vår første og vi er dermed ikke drilla i "gamet" fra før liksom!

Litt av problemet med magen er at jeg er i utgangspunktet ganske så tynn, og overdelene jeg har er ikke tilpasset meg nå. Men klarer vel å vente en uke til. Må uansett shoppe nye klær!

[juliogjuleprinsesse]

Synes det er fint å fortelle det til familien først, og ikke alltid slik manønsker å fortelle over telefonen. Vi har fortalt det til nærmeste familie og noen få venner, så nå vet nok snart "alle" det. Men så lenge foreldre får vite det først.. Skal fortelle søsken det denne uken, er 10 uker i dag. Foreldrene våre fikk vite det tirsdag/onsdag, etter første legebesøk på tirsdag. Synes det har vært godt og kunne bruke litt tid på å fordøye nyheten selv først.

 

Jeg har en rimlig oppblåst mage til tider, og da ser jeg jo veldig gravid ut,men ellers tror jeg ikke det er synlig enda.

 

Kanskje vennene dine ikke legger merke til det om du tar på deg en strikkegenser som er litt tykk og har et stort belte på buksen.. da er det jo "kul" der uansett.. ;-)

[LinePine85]

Vi har vært enige om hele veien,at det ikke er noe poeng i å holde det skjult, men det er jo opp til hver enkelt og hva man føler og tenker selv. Du behøver jo ikke ha samme syn på det som meg. Jeg er 6+6 og våre foreldre,noen venner og jobben har visst det siden 4-5 uke...Men for min del; skulle vi miste, så vet jeg at jeg ikke ville blitt meg selv etterpå, og da og ikke ha sagt det til noen, og plutselig må forklare hvorfor man ikke har det bra o.l, det virker helt fryktelig på toppen av det som da skjer. Jeg vil jo at folk rundt meg skal glede seg sammen med oss! Vi skal jo ha barn! Og som sagt;skulle det skje noe,så er det "meningen", og man vil jo stort sett fortsette å prøve. Og såå deilig det er å slippe å skulle "gjemme" bort sannheten...er jeg litt slækk en dag på jobb,så har jeg full forståelse. Hadde jeg ikke sagt noe,så hadde vel hele gjengen syntes jeg var en forbanna sytepave av en hypokonder med dårlig søvnmønster... Men jeg må nok en gang presisere at jeg respekterer de som ønsker å holde det hemmelig av frykt for abort...men jeg tror nok de fleste har godt av å dele nyheten. Lykke til med å holde det skjult i noen dager til,eller ikke. De blir nok henrykt av budskapet uansett.

[Makko med to små gutter]

Tenker også som linePine, er i uke 5 og vennene våre vet det. De veit jo også når jeg er sjuk, og vi for ta det som det kommer hvis jeg skulle miste....

 

Jeg hadde faktisk trodd det var mye større sjanse for å miste enn det det faktisk er, nettopp pga "hysteriet" om å ikke fortelle før etter 12 uker. Det er helt klart en personlig avgjørelse, og jeg respekterer at andre ikke ønsker å fortelle.

[LanoLotte14.07.2008]

Kristin 9 Jeg har valgt det samme som deg, jeg bor i utlandet så min mor og famile og venner får vite det når jeg er 13 uker på vei, da skal jeg til Norge. Min sviger famile bor i samme land som oss men også langt fra oss, så de får vite det på julaften. Jeg er 10 + 5 da. Gleder meg å kunne si det til noen Er også våres først Vi har fått våres første bilder av nurket så de skal få det og en kopp med verdens beste farmor , farfar til jul, tenkte det blir litt morsomt å si det på den måten

[Baby-i-magen]

rart du har klart og holde det hemmlig:)hehe... men synes du burde si det jeg:) synes egentlig man kan si det samme hvor langt man er på vei, om det skulle skje noen er det veldig godt at folk vet det, og du har folk som kan støte deg og være der får deg.

si det når du erklar og vill:) sa det selv når jeg var 5uker på vei,er nå17+3:)