Alle maser om at lillegutt må i bhg snarest! Trenger litt råd!

[adrienne]

Jeg er så heldig at jeg har muligheten til å gå hjemme fremover. Guttungen er 1 år nå, og alle maser sånn på at han må i barnehage nå. Koser meg glugg ihjel med å ha han hjemme, og ser virkelig ikke problemet. Han treffer andre babyer/barn innimellom for sosialiseringen. Og planen videre er å kanskje ha han i barnehage 1-2dager i uken til høsten, slik at han får vært med andre....Blir rett og slett litt lei meg av at alle presser sånn på:-(

[Sommerfugl78]

Jeg synes det er fint / er heldig som kan være hjemme med gutten din enda en stund. Jeg jobbet i barnehage for en stund siden, og jeg synes ikke alle hadde så stort utbytte av å være der når de er så små. De har jo selvfølgelig godt av å treffe andre barn, men er man hjemme med barn kan man jo gå i slike barneparker der foreldrene er med, eller andre steder der det er barn. Kos deg hjemme med gutten din! Det er det beste for både han og deg mener nå jeg :-)

[Julie Angelica:)]

Hei. Julie Angelica er over 17 mnd, og hun er hjemme sammen med meg. Jeg tar utdanning og er ferdig i juni 08. Hun skal ikke i barnehagen før til høsten. Da er hun over 2 år. Kos deg med gutten din hjemme du. Gjør det DU føler best.

 

Jeg ville ikke byttet bort hverdagen vår for alt gull i verden:)

Denne tiden kommer aldri tilbake, og tiden går så altfor fort, så det er bare å nyte all tiden sammen før det er full jobb og barnehage, for da begrenser det seg jo en del.

 

Julie Angelica treffer også andre barn på sin alder. Vi har kontakt med noen av dem jeg gikk gravid sammen med, og hun har søskenbarn på begge sider som vi har jevnlig kontakt med. (minst en gang i uka)

 

Vi leser bøker, synger og danser hjemme. Vi aker akebrett, og vi er på butikken å handler. Ingen dag er lik, og vi tar dagen som den kommer og nyter det:)

 

Ha en flott førjulstid:)

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

jeg skal gå hjemme til begg e er over 2 år, de får begynne i barnehage når de selv vil.

jeg koser meg og glugg ihjel. vi synger og leser og noen dager er vi sosiale m andre barn og voksne. ellers er vi ute i skogen hver dag m hundene og jeg får en liten en til i mai så det blir 13 mnd i mellom de.

 

nei jeg bryr meg ikke om det der at folk maser om at "jammen hun må jo se andre også"

 

vi koser oss vi!!

[Anonym bruker]

Ikke la deg presse. Hvorfor presser de deg? Er det snakk om eventuelle tiltak fra barnevern? Er du ressurssvak, alkoholisert, deprimert?

 

Hvis ikke noe er galt med deg som mor, så har vel ungen det helt topp hjemme?

 

Mine eldste skal ikke i barnehage. De skal være hjemme til de begynner på skolen. Barnehagen er et tilbud vi som foreldre kan velge å benytte oss av. Eller ikke benytte oss av. Alt etter livssituasjon, ønsker og mål.

 

Det blir folk av dem som ikke går i barnehage også. Det finnes mye empiri å ta av her. I vårt samfunn har det store flertall fortsatt ikke gått i barnehage. :-)

[Anonym bruker]

En ting til: Dette sosialiseringsmaset tar helt overhånd. Mennesker er naturlig sosiale. Mor vil søke sammen med venninner, familie, naboer og andre som har barn. Det er NATURLIG, fordi vi er mennesker.

 

Ungene trenger ikke puttes i en institusjon i mange timer per dag for å lære å bli sosiale. Tøys og tull. Sosiale ferdigheter trenes helt naturlig. Også uten barnehagen.

 

Hvis ikke, tør jeg påstå at omsorgspersonene har et sosialt problem. De færreste greier nemlig å leve normalt i dagens samfunn uten å komme i kontakt med andre, eller oppsøke andre barn. Til sommeren vil barnet ditt få egne venner, bare slipp han ut på lekeplassen du, så ordner han det selv.

[Anonym bruker]

Du må selvfølgelig følge med barnet da, men det gjør ingenting om du holder deg i bakgrunnen og kun griper inn hvis det er nødvendig.

 

Følg magefølelsen din! Det er en grunn til at du har den nemlig.

 

 

[adrienne]

Hei, jeg er hverken alkoholisert, ressurssvak, eller deprimert. Er bare alle i min omgangskrets som mener at barna bør tidlig i barnehage pga sosialisering.

 

[Anonym bruker]

Hehe. Jeg regnet ikke med at du var det heller.

 

Du finner ut av dette selv. Men å gjøre som alle andre i din omgangskrets for å slippe maset er ikke nødvendigvis den beste løsningen for dere.

 

Du er ikke alene i Norge om å være hjemme med barnet ditt. Vi er mange, og mange av oss er til og med oppegående, ressurssterke, høyt utdannede og gode foreldre. Vi har mer å gi enn barnehagen. Og derfor er vi hjemme med barna.

 

Du får tykkere hud etterhvert. Man skal høre mye rart om hvordan det kommer til å gå med barna som ikke går i barnehage, hvor nedrig det er å holde på med barn og husarbeid istedet for en viktig karriere, staten som går glipp av dine skattepenger, og ikke minst all denne kvalitetstiden de fulltidsarbeidende har med sine barn. Det vil ingen ende ta faktisk.

 

Men du vil se at barnet ditt stortrives, stråler og utvikler seg helt etter skjema (gjerne foran også) - og da VET du at du gjør det riktige. Ingen kan gi barnet det mor kan gi. Har du sett kjærlighet i barnehagen? I høyden profesjonell omsorg. Har du sett kjærlige grenser i barnehagen? Grenser blir satt i den grad det er kapasitet og bemanning til det.

 

Jeg er ikke i tvil. Og jeg er lykkelig med mitt valg. Og jeg har fått tykkere hud og vokst på det valget jeg har tatt. Det passer fint når jeg en dag skal returnere til arbeidslivet.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om andres masing...denne tida går så fort, og en får den aldri igjen. Kos deg med gutten hjemme og styr tempoet selv! Deltidsbarnhage fra neste høst høres bra ut, så ser du etterhvert behovet og hvordan han trives. :-)

[*betty*]

Idiotisk av de andre å presse deg. Jeg tror ingen barn har behov for å være i barnehagen før de er minst 2 år. Hvilken glede har de av det når de er så små da? Du lar han jo helt sikkert treffe andre barn selv om du er hjemme, og man skulle ikke tro det var noe større behov for sosialisering så tidlig.

Jenta vår er snart 1 år, og vi må sette henne i barnehage pga jobb, men jeg ville aller helst vært hjemme med henne 1 år til.

[samboer87]

samme her du er heldi som kan være hjemme med den lille skatten din hadde jeg hatt sjangsen selv hadde jeg ville valgt det jeg og:D

[nickoline og supermann]

De har ikke vondt av å komme i barnehagen, og de har ikke vondt av å henge i buksebena til mor........ Ja, takk begge deler sier jeg. Har fått det til med 60% jobb og 60% barnehage.

 

Han trives som bare det i bhg, men ser at han er sliten etter en dag i barnehagen. Derfor er jeg glad han slipper å være der hver dag.

 

Gjør som du selv føler!!!

[linepetrine]

Ville bare si at jeg har opplevd det samme presset! Dette samfunnet anerkjenner dessverre ikke å tilbringe tid sammen med barna. Jeg har opplevd det i to sammenhenger - da jeg ble mor i begynnelsen av 20-årene og da jeg valgte å være hjemme med ettåringen.

 

Våre to trollunger har først gått i park, deretter barnehage. Eldstedatteren min begynte i barnehage som 3åring. Hun brukte et par uker på å vende seg til den pedagogiske settingen, men ellers var det helt uproblematisk. I dag er hun 4 og stortrives i barnehagen. Sønnen min er 1,5 og går i park. Han har det like fint der som sin søster. Til høsten begynner han i barnehage. Mannen min og jeg er studenter og har delt litt på å være hjemme med barna. Det har vært positivt for alle parter.

 

Ikke alle kvinner passer til å være hjemmeværende, men det er slettes ikke alle som passer til å være i full jobb heller. Jeg synes vi alle skal være åpne for hverandres valg og prioriteringer uansett hva man velger. Ingen har rett til å blande seg inn i en families private anliggender.

 

Lykke til og kos deg masse! Ikke bry deg om hva andre måtte mene.