Søsteren min:(

[Anonym bruker]

Her går jeg høygravid i uke 39, og lurte på om søsteren min kunne komme å hjelpe meg å gå ilag med meg en dag på kjøpesenteret for å handle julegaver, det er snakk om en lørdag, men fikk bare nei..Skønner at hun har nettopp gått igjennom en ekteskapskrise, og dessuten er 40 år og ike kan få flere barn etter utallige IVF forsøk, men det går jo an å gle seg på andre sine vegne..Jeg hadde gjort det samme for henne om det var omvendt, derfor blir jeg så skuffet..Hun sier jeg er storforlangende, uakknemlig og bortskjemt.. Huff sitter her og griner jeg, vet ikke om det er hormoner eller hva det er. Føler det er ingen som stiller opp for meg, føler meg ensom og syns synd i meg selv!!

Foreldrene mine og søskene mine bor en times kjøretur herifra og jeg har fått besøk 1 gang på ett og et halvt år av søsteren min, og 4 ganger av foreldrene mine.

De sier de syns ikke synd i meg og sier at jeg er storforlangende og bortskjemt viss jeg sier at de kunne komt litt oftere. Er fortvilende å bli behandlet som en drittunge når man er 29 år!! Selv om jeg er attpåklatt..

De vil at jeg skal flytte "hjem", men det vil ike jeg!!

[Gjest]

Helt enig med deg jeg.........skjønner ikke at de kan glede seg på dine vegne og stille opp litt for deg. Uansett om søsteren din er i den situasjonen så kunne hun ha stilt opp for deg,hadde kanskje vært godt for henne og det,en slags terapi. Hvis det er noe med dine foreldre eller søster forlanger de da at du stiller opp? hvordan hadde de reagert hvis det hadde vært motsatt?

 

Skjønner deg godt og sender deg en trøsteklem....