Til dere som har født tidligere.........

[Anonym bruker]

Sitter og tenker såå på fødselen. Dette blir min tredje, og denne gangen merker jeg at jeg gruer meg! Har absolutt ingenting å klage over de to første gangene( 1.fødsel varte i 28 timer, 2,fødsel i 4 timer) og jordmødrene som var med meg sa at jeg var skapt for å føde!

Ikke brukte jeg noen form for bedøvelse heller.......

Men det er ikke smertene som plager meg, jeg er bare redd. Redd for at ikke alt skal gå bra med barnet (og meg). Redd for at jeg skal få oppleve noe grusomt. Har jo vært så heldig de to første gangene, og det er liksom for godt til å være sant at det skal gå tre ganger på rad ..........

 

Andre som har gjort seg opp en mening om fødselen?

(Uansett om det går på smerte, redsel osv så skriv gjerne......)

[polarn & pyrene]

Jeg er litt samme som deg. Min første fødsel tok 8 timer og var kjempe fin. Hadde heller ingen smertelindring.

 

Men denne gangen har jeg først gått å tenkt en del på smerten jeg skal igjenom, men det har roet seg litt ned nå.

 

Nå går jeg med samme tanker som deg. Tenkt om noe går feil, at det er noe feil med barnet som ikke ses på Ul eller andre saker.

 

Men får prøve å ikke tenkt slik, det kommer sikkert til å gå kjempe fint denne gangen også.

[MammaTilTre*augustbaby*]

Nå for tiden gleder eg meg...kanskje det forandrer seg....Håper ikke det!

 

Hadde en ganske grei fødsel med Lukas, der det gikk i underkant av 12 timer fra første kynner til han var ute....

Hadde rier i ca 7 timer og presset i 20 minutter...eneste dårlige opplevelsen var at de måtte klippe,og med litt misforståelser skjedde det før rien begynte. Det var vondt det!

 

 

[*Super*Mamman*]

Min første fødsel tok 33 timer ( hadde da reier uten pause)før den endte i akutt keisersnitt(med masse komplokasjoner), mens andre gang gikk det forholdsvis greit, tok innmari lang tid da også, men ungen kom iallefall ut den rette veien. Fikk epidural, men merka ingen effekt av den..

Er veldig spent denne gangen, men gruer meg ikke. Er forberedt på alt, både at det kan ende med keisersnitt, bruk av sugekopp osv..

Men gleder meg det gjør jeg iallefall. Blir spennede:)

 

[mammaimai08]

 

ja æ gruer mæi kjempe masse til fødslen,

har en fra før men fødselen der va æ ikke med på selv, fikk krafti eklamsi døgnet før jenta ble født, alt skejedde i akutt keisersnitt, selv våkna æ opp 2 døgn etterpå å ante ingenting. eneste jeg gfikk med meg var at æ gikk å la meg dagen før jenta ble henta akutt keisersnitt. da jeg ¨våkna opp på intensiv avdelignen 3 dager etterpå skjønnte jeg inngenting, ante ikke kor æ va engang! låg i et hvitt rom m masse maskiner kobla til som peip hele tida. hadde vært masse komplikasjoner under hendelsesførløpet, måtte ligge med pustehjelp derfor e æ kjempe redd for denna fødselen, aner ikke ka æ går til eller kordan det hele skjer. vet engang ikke korsn en rie kjennes ut!! eller korsn slimproppa er, korsn man merker om vannet går... e mildt sakt akorat som en første fødende:(

håper fødselen går som normalt denne gangen

[Tredjemann på vei :D]

Hei!

Jeg tenker mye frem og tilbake når det gjelder fødselen... Noen ganger tenker jeg at jeg vil snu og ikke lenger tør å gå gravid, hehe, mens andre ganger gleder jeg meg skikkelig til å føde igjen!

 

Da vi var på ultralyd 13.des. ble jeg nesten helt mo i knærne av å lese skiltene til føden overalt og da jeg så ei bli trillet rundt i ei sykehusseng. Men nå, etter å ha vært der og sett litt av det nye kvinne/barn-senteret er jeg mye tryggere, av en eller annen grunn.

Nå gleder jeg meg bare! Men er jo selvfølgelig spent! Og tenker jo en del tilbake på smertene og alle omstendighetene, men uten at jeg gruer meg!

 

Min første fødsel for 2 år siden gikk som en drøm! Han kom ut 14 dager før termin, 2,5 time etter at vi ankom sykehuset. Brukte ingen smertelindring (dvs. prøvde lystgass, men ble bare kvalm av den), og synes det var helt utrolig godt under pressriene!

Tror jeg også er som skapt for å føde normalt;-) Det ligger i slekta! Mormor fikk alle sine 8 helt naturlig, det samme med mamma's 4 unger og ene tanta mi sine 5.

 

Jeg har nok egentlig ingen grunn til bekymring! I hvert fall ikke enda:-) Eneste jeg er litt engstelig for er å føde før vi kommer frem til sykehuset! Bor bare en 10-minutters kjøretur unna, men må jo skaffe barnevakt til storebror som da er 2,5 år, og har bare et par stk å velge mellom som begge bor en halvtimes kjøretur unna oss.