Gravid, ung alene =/ HJELP??

[Anonym bruker]

TRENGER VIRKELIG HJELP HER ;(

 

Fant ut at jeg er gravid for ca 2 uker siden....

 

Jeg ble sammen med en for snart 2mnd siden, det ble slutt mellom oss for ca 3uker siden, og etter 1 uke så fant jeg ut at jeg var gravid, så jeg følte at jeg nesten bare MÅTTE bli sammen med han igjenn.. Men jeg har ikke noe følelser for han eller noe, så der er slutt (igjenn!).. Jeg er vell 5-6uker på vei regner jeg med, skal til legen om en uke.

 

Men "problemet" mitt er at jeg og X'kjæresten min krangler over hvem som skal ha ungen, jeg føler meg helt hjelpesløs! Jeg vil ha foreldreansvaret for ungen min, alene. Kansje egoistisk men!? Allerede nå krangler vi om hvem som skal ha ungen osv, føler meg helt utmattet. Vi var jo bare sammen i litt over 1mnd, å va utrolig "uhelldig" med at jeg ble gravid.. =/

 

Er det noen som kan hjelep meg?!

Jeg vil ikke vær tillknyttet til han hele livet mitt, jeg har tenkt å flyttet på neg, jeg har ikke tenkt å bodd på hjem plasse nmin hele livet..

 

Jeg vil ikke ha del omsorg med han, jeg vil ha omsorgen for meg selv!

 

Kan noen være så snill å "hjelpe" meg?! Hva kan jeg gjøre?

Regner med jeg ikke kan nekte han å treffe barnet å? =/

 

Ung fortvilet gravid jente, 18 år.....

[Gjest]

Han har ikke krav på foreldreomsorgen, da må han dra deg for rettsak for evt delt foreldrerett..

Men samvær har han krav på når ungen er stor nok, altså rundt ett eller ett og ett halvt år alt ettersom hvor godt ungen blir kjent med pappan sin.

Håper dere klarer å komme til enighet etterhvert, er ikke godt å drive å krangle når man venter en liten en og bare vil glede seg over den lille.

Lykke til, og gratulerer så mye med graviditeten, er fantastisk å være mamma:)

 

[Gjest]

mente at når ungen er ett/ ette og ett halvt at han begynner å ha han på overnatting da, tror jeg formulerte meg litt rart.

Far har da krav på samvær med ungen en dag i uka og annenhver helg.

[Anonym bruker]

Ok, ja jeg kan gå med på at han kan ha samsvær, annenvær hælg osv.

...Men vil det bety at jeg må få "godkjenning" av han for å få pass,

om jeg skal flytte, evt sydenreise med barnet, skole, barnehage

osv osv...??

 

Tusentakk for det

 

 

**Har BarniMagen**

 

 

[Anonym bruker]

så lenge han skriver under på at han er far men lar deg ha ansvar alene må han ha din tillatelse til å treffe barnet.

[Anonym bruker]

Skjønner egentli ikke noe av dette jeg ?? =/

Prøver å lete å bli noe smartere av å se på internett...

Men jeg tror ikke jeg blir noe klokere jeg!? ;p

 

-Så hvis han lar meg få ansvaret alene, så kan jeg bestemme alt

liskom..? Som bl.a:

 

*Navn

*Kirke/ikke kirke

*Pass

*Barnehage

*Skole

*Bo plass / Flytting

 

OSV ??

[Anonym bruker]

....Er det, det som hete foreldreomsorg ??

[Anonym bruker]

For det første ble jeg forbannet på eksen din sine vegne!Dette er da ikke bare DITT barn!Det er DU som velger å bære frem HANS barn, og så vil du ikke "bli knyttet" til han for alltid?!

Det er i hvertfall dårlig gjort å flytte,for å ta fra han muligheten til å ha kontakt med sitt barn.

Skjønner du hvordan HAN kanskje opplever dette?Først blir han fortalt at han skal bli far,noe han ikke kan gjøre noen tingen med,deretter får han vite at barnet sitt (som han vet er der ute...)får han ikke kontakt med!

Eller barnet for den saks skyld?Hva gjør du den dagen barnet spør etter sin far, og du egentlig skulle svare ærlig at:"far ønsket kontakt med deg,men jeg ønsket det ikke..."

Det er så mange fedre som ikke stiller opp for sine barn, og de som ønsker det blir nektet!

NEI,VI KVINNER HAR ALTFOR STOR MAKT!i HVERTFALL NÅR DEN MISSBRUKES PÅ DET GROVESTE SOM HER!

 

Jeg skjemmes på dine vegne!!!!!

[Anonym bruker]

 

Beklager, tror du har missforstått meg ganske kraftig her du..

Er ikke det at jeg ikke vil at barnet skal ha en far, klart jeg vil det..

Alle trenger en mor og far!

Jeg prøver bare å finne ut at ting, hva er best for barnet!?

(Klart; mor og far SOM ER ENIGE OM TING!!)

Og kanskje en far som er egnet til å være far?!

Jeg bare tenker i alle mulige vinkler og måter.. Det er liksom så mye å tenke på!! Men til et poeng her, jeg ønsker ikke at en unge ska bli som en kasteball, mellom to hjem.. Jeg vil at ungen skal vokse opp

i en hjem, å ikke to. Et stabilt hjem.

Kjempe greit, vanlig samsvær, er helt fint for meg.. Har jeg ikke problemer med! Men akkurat nå er det jo et rent h****** mellom meg og BF, å nei d er ikke pga barnet.. Så nå kjennes d ut som ingen ting fungerer! Har bare lyst til å bli klar over alle mulige måter, så man kan finne ut en bra løsning.. For alle 3! Når den tiden kommer..

Føler meg liksom litt hjelpesløs, eller veldig..

Håper bare aaalt roer seg ned til det kommer ploppende en unge jeg!

Prøver bare å få svar på ting som jeg ikke vet noe om.

F.eks det med pass, reise, flytting osv..

Jeg skjønner jo ikke noe av derre med foreldreomsorg/rett/ansvar.

Derfor jeg spørr, ikke for å høre om jeg Kan flytte liksom..

Missbruker ikke makten min,

jeg vil bare bli klar over ALLE mulige måte som man kan få det til å funke for alle 3.... (å ikke bare MEG!!)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg så egentlig at jeg hadde formulert ting veldig

dårlig på det første innlegget.. .. Ehe.. Var litt sinna der..

Er ikke slik jeg mener det, blir bare litt frustrert og redd...

Det virker som BF vil gjøre alt for å ta fra meg alt som har

med barnet å gjøre.. Hvis det ikke er bare jeg som er paranoid og tenker det verste da?

 

Jeg vil det beste for alle 3....

Føler det er en vanskelig situasjon, ettersom vi IKKE går ilag..

 

[Gjest]

Når du har foreldreretten alene slik jeg har så er det du som bestemmer navn, kirke,pass,barnehage,skole,bo plass osv ja.

Men kan jo være greit å ta med pappan på noen bestemmelser, barnet fortjener jo å få ha en pappa om det er mulig og det er mye lettere for pappan å være en far om han får lov å være med på det som skjer:)

[Gjest]

Til du sinte anonym som kjefter.. Hun har nok sine grunner for å lure på disse tingene om ikke du skal komme å leke dommer over henne, kanskje du skulle passe dine egne saker istedet for å trekke slutninger om en sak du vet lite om.

[Gjest]

Skal prøve å fortelle det jeg vet i allefall:)

 

Du som alenemor har automatisk foreldreretten, for at han skal få delt foreldrerett (da har han ett ord med i laget om hvor dere bor osv) så må du skrive under på at han skal få det, vil han ha det og du nekter må han kjøre igang rettsak og kanskje han får det da.

Han har krav på annenhver helg og 1 dag i uken i samvær, pluss annenhver jul og påske og noen uker i sommerferien.

Vil han ha mere samvær enn det må dere bli enige om det mellom dere, eller han kan kjøre rettsak men det er sjelden at han får 50 % samvær, som betyr annenhver uke, det er fordi det skal veldig godt samarbeid for å få sånn samvær til å fungere.

Når du har foreldreretten alene er det du som bestemmer alt angående barnet,.

I barnets første leveår er det viktig at han feks kommer hjem til dere å møter barnet 1-2 dager i uken så de blir godt kjent før han kan begynne å ha barnet alene, det anbefales ikke at han har barnet på overnatting før barnet er ett år pga at barnet ikke forstår at du ikke drar fra det.

 

Håper du fikk svar på noe nå da, det er i allefall det lille jeg vet:)

 

Det finnes mye flotte damer som vet en del om dette på aleneforeldreforumet på www.dinbaby.com så om du lurer på mere kan det kanskje gi svar om du spør inne på det forumet:)

[Maria8]

Hmm..skjønner at anonym reagerte på det første innlegget med "jeg vil ha omsorgen for meg selv!" og "Regner med jeg ikke kan nekte han å treffe barnet å?"Men skjønte deg bedre etter de andre innleggene HI.. Er det langt fra hjemstedet du har tenkt å flytte? For det kan vel gjøre BF sine samværsrettigheter vanskelige? siden du snakker om pass? Aner ikke hvordan dette funker, men det gjør kanskje noen andre. Håper at alt ordner seg til det beste for dere alle tre...

[Anonym bruker]

Når jeg snakker om pass så tenker jeg bare om jeg må få underskrift og alt fra BF, ser for meg at alt kommer til å bli veldig tungvindt å måtte få underskrift og tilatelse for vær en minste ting...

Som det med pass, medisinsk hjelp, barnehage, skole osv..

Det er noe som jeg ser på som veldig slitsomt!!

Har ikke noe god kontakt me BF, ettersom vi bare har kjent hverandre i 1 1/2 mnd... Nå er det jo bare kranglingen...

 

Igår sa han til meg at jeg enten måtte ta abort, eller så villa han ha alt med ungen å gjøre når den tid kommer...

Virker som han truer meg med å gå til retten..

Men som sakt, jeg er jo ikke langt på vei, så hvorfor skal jeg å han krangle om slike ting NÅ allerede liksom!? =/

 

Men nei, jeg har ikke tenkt å flytte så langt mulig bort ifra BF

(Bare for å ødelegge kontakten mellom barn og BF!)

men jeg tenker bare litt på lang sikt.. Om jeg evt. en dag finner meg en jobb eller noe en annen plass..

 

 

 

Takk for god informasjon du over der!!

[Gjest]

Bare hyggelig å kunne hjelpe:)

Jeg skjønner tankegangen din, følte det mye sånn selv og kranglet mye med barnefar mens jeg var gravid.

Hledigvis kan ting endre seg når barnet faktisk kommer, slik er det blitt til meg i allefall, barnefar har lagt seg ganske flat og det virker som om han mer og mer forstår at det jeg gjør, det gjør jeg for barnets beste.Prøver å inkludere han så mye som mulig og det vet jeg han er takknemlig for og setter stor pris på, og siden jeg er såpass tålmodig med han har han lært seg til å høre på mine råd da han ser at det er mye fornuft i dem hehe:)

Så det finnes absolutt håp om at far til ditt barn vil fortså mere etterhvert og bli mer åpen for voksne og saklige diskusjoner om barnet og mere åpen for å se din side av saken om du bare klarer å se litt av hans side også

[mamsemums <3]

Ok, tusen takk:)

 

Er bare liv redd om han vil gjøre ALT han kan for å få all retten og omsorgen for seg selv.. Han vil ikke gå med på samvær, med annenhvær helg osv. Sånn som jeg har fårstått det..

Men jeg mener igjenn at delt omsorg og at barnet blir sendt mellom to hjem, er ikke noe bra for et barn.

Blir ikke noe mye trygghet i det, å dra fram og tilbake hver uke!

Det er værtfall det jeg mener

 

Nesten så jeg gruer meg til å få barnet..

Er bare så redd om det blir det oppstyret mellom alt..

 

Er det stor sjanse for at BF kan få 50/50?

 

(JA, bare kalle meg egoist!!) Hmm..

[Gjest]

Synes ikke du er egoist, skjønner tankegangen veldig godt.

Fryktelig liten sjanse for at han får 50/50

[Maria8]

Siden han fortsatt vil at du skal ta abort, er det nok bare en tom trussel at han vil ha 100 % omsorg for barnet.. Som du sier er det tidlig i svangerskapet enda, og veldig mange menn skaper seg i starten.. Jeg har heller ingen tro på at barn skal være "kasteball" mellom to hjem. Retten dømmer i alle fall ikke 50/50, og det må være veldig gode grunner for at far skal få foreldreretten foran mor.. Så du kan nok bare slappe av, og ikke gi deg og kast med diskusjoner som sporer av og skaper enda mer splid.. Pass på deg selv og babyen, så ordner det seg dette

[Maria8]

Tenkte på det med flytting, jeg lurer også veldig på reglene rundt dette. Vet om et par, dama var utro med en danske,og ville flytte til danmark med vesla (bodde i midt-norge). Det ble rettsak, og det endte med at de flyttet mens faren ble igjen her (han har to barn her fra et tidligere forhold) Når det gjelder andre papir, så har jeg en bekjent med en datter på 16 år. Det var et HELVETE mellom foreldrene, og faren nektet datteren ungdoms-visakort for å være slem med mor. Og uten hans underskrift, tok mye krangling med banken til før hun fikk det. Men pass deromot fikk hun, uten at far hadde noe han skulle sagt.

[mamsemums <3]

OK, tusen takk for god informasjon til dere begge!

 

Er bare så liv redd om han vil prøve å ta fra meg barnet, føler ikke jeg kan nyte svangerskapet når jeg går med rettsak å alt det der i bakhuet..

Skjønner at han vil ha kontakt med sitt barn, noe jeg ikke kommer til å nekte han.. Er egentli veldig bekymret

Menmen, får bare ta det som det kommer tenker jeg!

Å gjøre det beste ut av det...

 

Fikk foresten brev av x'n til BF her om dagen... >_<

HMF...

 

Høre, det e blitt slutt mellom dæ og ****?! E d saint??

Du har tænkt å ta abort ja?? Du klare jotj derre alein Helene..det e jævla my ansvar!!! Æ hadd ikke klart d :/

 

 

Hvorfor er det slik at følk ikke tror man kan klare å bære fram et barn å være en mor når man ikke er sammen med BF..??!

 

Slike komentarer er litt frustrerende, at folk faktisk PÅPEKER at man BØR ta abort.. Noen som opplever det?

Snakken med en vennine, når hun var gravid, var det mange som snakket om hun oxo, men se på henne idag!

Hun er en kjempe god mor til sin datter!!

[Gjest]

Det er kjempeekkelt når folk sier sånt, opplevde det i starten jeg å at folk automatisk antok at jeg skulle ta abort og ble helt sjokkerte når jeg sa nei jeg skal beholde. Fryktelig slemt og ikke minst frekt av folk å si sånn!

 

Du kommer til å klare dette kjempebra uansett hva hun heksa dær sier til deg! Å bli mamma er fantastisk uansett om man er alene!

[mamsemums <3]

Ja, det er ikke noe gøy d..

det er lisom ikke det man sier til en som er gravid..

Regner med du sakl ta abort!?!? hmm..

 

Menmen, dette ska gå så bra att'e!!!

[Gjest]

Det er rett og slett skikkelig stygt sagt, men det er lett for dem å si som ikke har opplevd selv hvordan det er å ha en liten en i magen.

Det gjør det helt sikkert, du kommer til å klare det så utrolig bra og det blir det største du noensinne har opplevd uten tvil:)

["Ups"]

Hei du.

 

Dette kan virke vanvittig håpløst ut. Men tro meg dette går kjempe fint. Jeg hadde vært sammen med min kjæreste i 2.5 år og vi var forlovet. Mye som skjedde under svangerskapet og jeg tenkte hele tiden at jeg måtte flytte. Komme meg bort fra han og ta med meg magen og få være i fred. Men ønsket og håpet om en familie var så sterkt at jeg ble værende. Da min sønn var 4 mnd klarte jeg endelig å flytte ut. Etter dette tok det meg nesten 6 mnd og bestemme meg 100% for at jeg ville være helt alene og var konfortabel med det.

 

Før jeg ble mamma visste jeg ikke noe om det. Ante ikke at jeg kunne klart det med støtten fra familie og venner. I dag er sønnen min hos sin far annenhver helg og 1 gang i uka. Dette kunne jeg ønske han ikke var for jeg er så bekymret. Han er uforsiktig og lite moden. Har levert bekymringsmelding på barneværnet også. Hadde jeg dratt før han ble født hadde jeg ikke måtte "gi" han fra meg i helgene før han var eldre.

 

Det er fantastisk å være mor uansett om det byr på noen flere utfordringer når du er alene. Jeg har nettopp møtt en mann som har blitt veldig glad i både meg og sønnen min. Det finnes bra menn der ute også. Bare å finne de riktige. Så har du ikke følelser for han du var sammen med skal du heller ikke truge å være sammen med ham. Da vil ikke ungen din få det bra når ikke du har det. Små barn er veldig vare for mammas humør

 

Lykke til.

 

Trine