April: Så var det sånn det ble..

[vb-76]

Jeg er blitt singel. Og det er forsåvidt en god følelse, med tanke på at jeg ikke ønsket å leve sammen med samboeren mer. Men veldig trist med tanke på at Didrik ikke får ha ett hjem.. Det var det som gjorde det mest vanskelig å bryte ut også.

Nå sitter jeg her i det nye huset til meg og Didrik, og er alene for Didrik er hos pappaen sin.. Det er kjempetrist, savner han veldig og ser han ikke før til søndag.. Så i kveld har jeg shoppet rett etter jobb for å ha noe å gjøre.. rart og trist å komme hjem til tomt hus,, men sånn er det bare. Var rett før jeg kjøpte med meg et marsvin hjem så jeg kunne ha litt selskap, eller en gullfisk i bolle ;-)

Så lykkelig mamma, vi er hvertfall to her inne! Og statestikken sier at vi blir fler også, ettersom halvparten av par med barn ikke holder sammen....

[**synne**]

Leit å høre at dere ikke klarer å leve sammen mer! Det blir jo ekstra vanskelig når man har barn, som også må gå gjennom det. Off.. hva kan man si.. Kan godt forstå at det er tomt å være aleine.. Men du får prøve å gjøre det beste ut av tiden bare med deg.. Fotbad...o.l... film.. Strikke litt.. hehe.. Nei.. Dette var trist å lese vb-76! Skulle gjerne komt og holdt deg med selskap..men avstanden er kanskje i størte laget i kveld...

 

Masse klemmer til deg!!

[Lykkelig mamma...]

Ja, desverre vil nok flere joine oss i denne "klubben"... Håper du endelig finner ro mtp valget du har greid å ta... Ikke lett, men tror det var en grei tid du valgte mtp alderen til Didrik... Maja har tilpasset seg det hele relativt greit, ser ut til at hun allerede anser det hele som en ny "normalsituasjon"... Hadde hun vært eldre ville hun nok ha skjønt mer av det som skjedde her og blitt trist, så oppi det hele har det vært en stor trøst... Var på nippet mange ganger selv også, så på mange måter er jeg glad HAN gikk, så slapp JEG å ta det vanskelige valget... Var villig til å ofre egen lykke ganske så lenge, men tror jeg hadde gjort oss alle en stor bjørnetjeneste hadde jeg kjempet imot...

 

Å være helt alene er det vanskeligste slik du beskriver kvelden din i dag... Men det blir enklere... Jeg merker at jeg tar meg mer ut når jeg har henne alene, og at jeg er tappet for energi når hun drar til pappa'n, men de lange helgene er ille alene... Heldigvis har jeg funnet en å dele fritiden min med, noe som har lettet hele prosessen, men kjenner jeg har en del å bearbeide, så nå når han skal reise vekk en mnd, så skal jeg bruke tiden godt til å ta et oppgjør med meg selv og mine følelser og de fysiske omgivelsene mine...

 

Ønsker deg all mulig lykke på veien, og håper du greier å komme gjennom de første, vanskeligste månedene på en grei måte... Håper du har gode venner og familie som støtter deg, det var til uvurderlig støtte i den vanskelige tiden... Ikke nøl med å ta kontakt på PM hvis du vil chatte på MSN eller noe, jeg er flibk til å skravle om både ting som betyr noe og om brente gryteretter...

 

Sender deg en varm natta-klem, og håper nettene gir deg søvn og hvile, for det trenger du... *klem*

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Huffda, det var trist å høre. Håper at det går seg til for dere, regner med at dersom vi tar en oppdatering her om noen år er nok livssituasjonen en helt annen enn den er i dag for mange... desverre... Sender deg en trøsteklem og håper du kan bruke "fritiden" din til å slappe av og bare tenke på deg selv, det vil du trenge når du står alene med alt ansvaret. Lykke til!! )

[ApriIbaby]

Hei vb-76. Dette var triste nyheter. Håper dere føler dere sikre på at dette er den rette løsningen. Det høres i hvertfall slik ut på deg av det du skriver. Skjønner godt at det å plutselig være helt alene er veldig rart og uvant, men du finner nok snart no å fylle tiden med. Håper alt ordner seg til det beste for deg. Lykke til

 

Klemmer fra

[solstjernen - seksbarns mor]

Så trist at det er blitt sånn. Men du har nok gjort det som var rett for deg og da i ettertid blir det det som er det beste for Didrik.

Vanen med å ha barn og mann rundt seg til en hver tid er litt skremmende når en havner i en slik situasjon som deg og Lykkelig mamma nå - men det er bare for en periode. Og fint er det.

 

Syns dere er tøffe som står oppreist og ser fremover. Tilater dere å gjøre så vanskelige valg - velger å være lykkelig, ikke bare leve sammen med en for en føler en må.