Er så fortvilet....

[Anonym bruker]

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, abort timen er bestillt, men jeg vet ikke om jeg klarer å gjenomføre. Jeg er jo ikke klar for å få barn, samboeren min er det og vil at vi skal beholde det. Men jeg rives i begge retninger. Familien min syntes det eneste rette er å ta abort siden jeg er på det livsstadiet jeg er, 22 år og student. Jeg har ikke støtten dems om jeg velger å beholde... ååhh jeg vet ikke, tenk om jeg angrer, men samtidig så får jeg gjort ferdig utdanning og jeg er jo ikke akkurat klar økonomisk til å ta hånd om et nytt liv. Mamma syntes det som er skjedd er forferdelig og mener jeg skal ta abort og ikke se tilbake og få barn når jeg er etablert, noe som er det beste sikkert men jeg vet ingen ting... tar ikke lett på abort heller er så glad i kjæresten min, tenk om alt forandrer seg mellom oss.. er så redd..

[Anonym bruker]

Ikke hør på mamman din iallefall, ikke vondt meint men hun virker litt sær. Du må kjenne etter hva du ønsker å ikke ønsker, ikke hva andre mener. Er mange som har begått den feilen eller nesten begått feilen ved å skubbe vekk sin indre stemme og heller la andres meninger lyse gjennom og bestemme utfallet.

 

Nei gå grundig inn i deg selv og kjenn etter hva du selv ønsker, vil du ha dette barnet, eller vil du ikke. Jeg personlig tror det er en mening med alt som skjer og når du lever i et forhold så er det ett pluss på riktig vei. Er du i den minste tvil på hva du vill, så ikke gjennomfør det, for da vil alltid tenke tilbake på det. Er en grunn til at tvilen dukker opp.

 

Jeg tror ikke det finnes feil tidspunkt å få et barn på, en klarer alltid snu omgivelsene om til at det passer inn med ett barn (meste av tilfellene).

Jeg er også 22 år, blei gravid med en fyr jeg ikke var i forhold med, var uten fast jobb, men valgte å beholde for det om og er såå gla for det nå. Selvom jeg gjerne kunne vært i en bedre situasjon med barnefar. Men jeg har dog fått meg ny kjæreste, som stiller opp for både meg og barnet som skal komme og hele familien har akspetert min situasjon nå

 

Men lykke til uansett hva du velger, er ikke sikkert du blei klokere men iallefall en mening fra meg. Like igrunn ikke si for og imot til folk som lurer ta abort, men syns bare så utrolig mange velger abort på feil grunnlag.

 

[Gjest]

Hei!

 

Det hørtes ikke bra ut at moren din sa det der. Hun er moren din, og burde støttet deg i ditt valg! Du er tross alt ikke 16 år, men en voksen kvinne på 22 år!

 

Du er ikke for ung til å få barn, og en utdanning går fint an å ta om en har et barn, det er nok ikke bare, bare, men helt ærlig så ville jeg ikke tatt abort av den grunn.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg bestemt meg for hva en skal gjøre sammen med samboeren, ikke lyttet til hva familiemedlemmer sier. Dere er to voksne mennesker, det er dere som skal leve sammen som en familie og med det valget du/dere gjør!

 

Jeg tror også at foreldrene dine vil endre mening etter at barnet er født hvis du beholder.

 

Tenk deg godt om, og ikke ta abort uten at du er 100 % sikker på at valget er det rette for deg selv.

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at jeg er gravid for en drøy måned siden, og min første reaksjon var at jeg måtte ta abort. Først og fremst på grunn av min samboer som ikke følte seg klar for å bli far, og fordi jeg er i den situasjonen som jeg er. Jeg har ikke mulighet til å begynne på utdannelsen min før om tre år, jeg har ikke fast stilling der jeg jobber, bare vikariat ut juni 08, pluss at jeg og min kjære bare har vært sammen i litt under et år.

Med andre ord, ingenting ligger til rette for at jeg burde få barn. Trodde jeg.

 

Dagen før jeg skulle at abort satt jeg hjemme og gråt (noe jeg gjorde et par uker før også) og gruet meg til dagen derpå. den kvelden kom kjæresten min hjem og sa at han ikke kunne la meg gå gjennom en abort, han så hvor vondt jeg ville hatt det i ettertid og sa at dette sskulle vi greie, uansett.

 

Nå sitter jeg her, fortsatt bare 21, fortsatt ikke fast stilling, og vi bor fortsatt i en mellomstor sokkelleilighet og fortsatt gravid:-)

Det tok ikke lang tid før jeg forstod at det eneste man trenger for å kunne få barn, det er å vite at man har nok kjærlighet og omsorg i seg til å ta vare på denne lille som kommer, og jeg vet at alle rundt meg som er skeptiske kommer til å forandre mening når de ser hvor bra det går:-) (mange av dem har endret mening allerede)

 

Huska å ta et valg DU kan leve med i ettertid, det er deg det går mest utover uansett hva du velger. Håper du finner en løsning på dette :-)

 

Klem

[Anonym bruker]

nå er ikke jeg i samme situasjon som deg,men synes ikke du skal høre på mamman din...

du som må avgjøre hva som er rett eller ikke....

jeg er gravid og student,og ser ikke problemet...

kjenner mange som går både går videregående og høyere utdanning som velger og få,du får jo permisjon fra utdanningen din...

jeg er 19,student og langt fra ferdig med utdannelsen...

barn kommer sjelden når det passer...kan noen si at det passer når du er 25 eller 30???

da er du i jobb,og kanskje vil du få høyere utdanning innen det du gjør nå...

 

tenk på han som er villig til og stille opp å hjelpe deg

[mamma_til_2_m_junispire]

hei kjære deg Håper ikke dette kommer for seint.... men tror du skal høre på di rådene du har fått til nå..... du kommer garantert til å angre om du går igjennom en abort! jeg ble mamma for første gang i februar i år, og vet bare en ting, jeg kan ikke drømme om å ikke ha barnet mitt hos meg til han blir voksen nok til å ta vare på seg selv!!! er ikke sikker på om jeg klarer å la han gå da heller, men sånn er i alle fall livet....

 

for å si det sånn, man blir aldri klar før etter ungen har kommet til verden.... da faller bare ting på plass.... kommer til å ordne seg....

 

klem fra Trine

[Anonym bruker]

jeg er 22 år og har 2 jenter på1 og 3 år. jeg å samboeren min er studenter begge 2. men klarer oss bra. billig leilighet. kvelds å helgejobber. ville ikke vært for uten jentene mine. tenk deg nøye om. du har en samboer som stiller opp. det er ikke alle som har d. alder og om du er student er ikke bra nok unnskyldning. lånekassen gir ekstra støtte for småbarnsforeldre. det er studentbarnhager. å som student har du større sjans for litt fleksitid enn mange som jobber

[Anonym bruker]

Gjør det som føles rett for deg. Det vet du innert inne. Snakker mammaen din fortsatt med deg nå etter hun vet at du er gravid? Isåfall prøver hun bare å unngå at du gjør "en feil" i hennes øyne. Nå du har tatt valget ditt sier du evetu

ellt til henne at du vil beholde og at hun kan velge å glede seg eller gå glipp av noe veldig unikt.

Ellers så tar du abort. Jeg har gjort begge deler. Den gangen jeg tok abort kjenntes det helt rett med en gang. Men med sønnen min var jeg bare usikker på grunn av min far sin reaksjon. Foreldregenerasjonen vår vet ikke alltid at det å få barn ung ikke ødelegger livet på samme måte som for 20 år siden.