Anonym bruker Skrevet 13. desember 2007 #1 Skrevet 13. desember 2007 Skal jeg bare ta tida til hjelp, og vente på at ting skal bli bedre? Eller må jeg presse meg selv til å gjøre ting jeg egentlig ikke orker? Ting jeg likte å drive med før, er jeg redd for nå. Alt er så slitsomt. Og jeg blir så lett nervøs. Noen ganger føler jeg at jeg ikke orker mer. Mens andre ganger får jeg veldig lyst til å ta meg sammen, virkelig gjøre en innsats, og komme meg videre. Føler jeg bare står å stamper i samme dritten hele tiden... Og tenker.........uten at jeg egentlig vet hva jeg tenker på. Vet ikke hva problemet mitt er. Hvorfor kan jeg ikke bare ha det bra? Hvorfor må jeg hate meg selv? Hvorfor har jeg så få venner? Hva er det med meg som er så motbydelig? Føler at jeg ikke har noen personlighet. Kun når jeg er alene kan jeg slappe av å være meg selv. Blandt andre blir jeg så usikker. Føler liksom at jeg må tilpasse meg alle andre, isteden for å være meg selv. Føler at andre unngår meg, og skyr meg som pesten...
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2007 #2 Skrevet 13. desember 2007 Det beste du kan gjøre er å komme deg til legen slik at du kan få hjelp. Det er mange som sliter med depresjoner, og det er vannskelig å komme seg ut av det alene. Alle trenger hjelp en gang i blandt. Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2007 #3 Skrevet 13. desember 2007 Jeg har gått til psykolog i et år nå, og har snart brukt antidepresiva like lenge...
Spikeldi Gamle Øk Skrevet 31. desember 2007 #4 Skrevet 31. desember 2007 Det er vel feil å si at det er "godt" at det er flere som har det som meg....men i det minste føler jeg meg litt mindre ensom oppi det hele. Jeg har trukket meg vekk fra alle jeg kjenner, samboeren min er kjempelei seg fordi jeg ble hjemme på julaften mens han dro til familien sin for å feire jul. Jeg gjør det samme i dag, nyttårsaften. Det eneste jeg tenker på når jeg er på jobb, er at jeg vil vekk fra alt og alle og være alene. Vennene mine skyr meg som pesten, de inviterer meg aldri med på noe lengre, de tar kun kontakt når de trenger sjåfør...Har ikke fortalt dem at jeg er gravid, føler meg egentlig ikke særlig gravid. Joda, testene har vært positive, alle symptomene er der, men det psykiske er ikke på plass. Jeg begynte å bli asosial lenge før graviditeten, og det har bare blitt verre etterpå..Mistrives på jobb, føler meg uønsket av hele verden, og klarer ikke å bringe noe positivt til menneskene rundt meg. Samboeren min er i himmelen over graviditeten, så jeg har verdens beste støtte der, men jeg klarer ikke helt å glede meg. Når alt er så vanskelig nå, hvordan i all verden skal det bli senere? Uff, det ble en lang klagesang dette her...
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2008 #5 Skrevet 26. juli 2008 Nesten som om jeg kunne ha skrevet det selv!!! Er lei av å føle meg deprimert og uønsket i verden..Bare lyst å forlate alt sammen..Har verdens beste kjærste og snart ett nydelig hus sammen,som vi nettopp har kjøpt,men ikke flyttet inn i,ett planlagt svangerskap,men føler meg veldig motbydelig..Føler at alle misliker meg og synes jeg er tafatt..Er sliten psykisk,å da låser jeg meg inne,orker ikke å gjøre noe..De tror jeg bare er lat,men det er fordi jeg sliter med meg selv..Å jeg er heller ike typen som forteller problemene mine til folk,for ingen tar meg seriøst..Har snakket litt om det til kjærsten min,å han støtter meg fult ut,å sier jeg må få profosjonell hjelp..men,hvor får jeg det?? Har fortalt problemene mine til legen,men hun tar meg absolutt ikke seriøst..Hun synes det bare er rart jeg er så ung og er sliten og deprimert!!Fortalt henne at jeg ikke takler å ha mange mennesker rundt meg osv osv,men da sier hun bare at det er en luksus å få være alene..Trenger å være alene!!men,siden vi ikke har overtatt huset ennå,å flyttet fra leiligheten vi leide for å spare penger,så har jeg måtte bo i kofferter..Jeg kunne bo hos foreldra til kjærsten min,men jeg ble kastet ut av Mormora,masse tull med henne,så føler meg ike velkommen der noe mer..Så bodde jeg hos søstra mi på sofaen,men der hadde jeg problemer med å få sove,plus at jeg hele tiden måtte ha de oppå meg,følte meg veldig til bry der..Så nå bor jeg i kottet til mamma og typen,men overhørte dem om at de synes jeg var til bry!!Så nå har jeg rett og slett ingen steder å være uten at jeg føler at jeg er i veien og til bry..Vurderer å leie hotellrom,men det har jeg ikke råd til.Så sliter veldig..Er vanskelig å ike få sove sammen kjærsten min,for trenger nærhet og kjærlighet..Trenger noen å snakke med,å kjærsten min er den eneste jeg stoler på å kan betro meg til..Føler meg så sinnsykt ensom,gråter hele nattaen,å gjør alt for å ikke begynne å gråte når jeg er sammen folk..Minste lille tid for meg selv er så herlig..Eneste jeg trenger er ro,slappe av og nærhet fra kjærsten min..Er en måned igjen til vi kan flytte til huset vårt..Håper at depresjonen min går over da..Men,hvor kan jeg få hjelp???Please svar!!
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2008 #6 Skrevet 27. juli 2008 Huff, det høres ut som en utrolig kjip situasjon å være i. Jeg kjenner også at jeg trenger mye tid for meg selv nå som jeg er gravid og sårbar,men jeg får mulighet til det. Tenker at blant annet bosituasjonen din må forverre den psykiske tilstanden din. Jeg har tidligere hatt depresjon og angst og da tok jeg direkte kontakt med psykiater og fikk time ganske kjapt. Det er nok forskjell hvor mye kapasitet de har. Jeg begynte etter en liten stund i gruppeterapi og det virker som det er god kapasitet der. I og med at du er i ferd med å stifte familie kan det kanskje være en ide å ta kontakt med det lokale Familievernkontoret. Har fått intrykk av at de kan hjelpe med forskjellige problemer, men har ingen personlig erfaring med dem. Eller så kan du kanskje bytte lege, i og med at du opplever at hun ikke tar deg alvorlig. Du har full rett til å bytte. Uansett, det lønner seg å ringe litt rundt og sjekke. Ikke vær redd for å ta direkte kontakt med psykolog eller psykiater. Let opp noen navn på nettet og ring. Mange private har bedriftsavtale (er vel det det heter)slik at du ikke betaler mer enn frikortandelen i året. Jeg betaler 280 kr timen, og når man i løpet året har betalt ca. 1700,- er det gratis resten av året. Det er vel verdt å ivestere i den psykiske helsen sin. Ønsker deg masse lykke til. Håper det ordner seg for deg snart!!
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #7 Skrevet 28. juli 2008 Tusen takk for svar..Det skal jeg sjekke ut:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå