tar det lang tid fra man har vært hos legen til man får tatt abort ?

[Anonym bruker]

noen som vet ?

 

må man vente ukesvis ?

 

hvordan fåregår en abort ?

 

Noen som kan være snill å fortelle litt ?

[Anonym bruker]

Det kommer veldig ann på sykehuset som skal gjennomføre det. For noen foregår det hele på en uke, fra første time hos legen, til alt er over. For andre tar det lengre tid. Selv måtte jeg vente i 5 uker(!) fra første time hos lege, og til alt var over. Ringte sykehuset for å "purre", men de hadde så stor pågang så det var umulig å fremskynde timen ...

 

Nå i ettertid ser jeg hvor feil det var at jeg gikk og ventet så lenge. Det var jo fryktelig ubehageli - psyksik vondt rett og slett. Så det som er en mulighet er å ringe andre sykehus og høre hvordan ståa er der, i og med at det er fritt sykehusvalg her i landet. Der er også Amathea bevillige til å hjelpe deg.

 

 

Abort kan foregå på to måter; medisinsk eller kirurgisk.

 

Medisisnk kan du ta fra det øyeblikk det er registrert hjerteaktivitet (sånn at de er sikker på at det faktisk er noe der), og frem til og med uke 9.

Da møter du opp på sykehuset på dag 1, får en tablett som stanser utviklingen av embryoet, drar hjem, og kommer tilbake på sykehuset på dag 3. Da blir du innlagt for dagen (har hørt noen skrive her at det går ann å gjøre dette hjemme nå, men det vet jeg ikke sikkert. Hadde uansett ikke tatt sjansen på det) Så får du noen stikkpiller som skal opp i skjeden, som senere vil få livmoren din til å trekke seg sammen slik at graviditeten blir presset ut. Det hele er som regel over på 4-6 timer.

 

Mange vil si at denne metoden er den beste. De fleste leger råder deg nok til å velge denne metoden. Og veldig mange opplever dette kun som en litt sterk menstruasjon, både når det gjelder smerter og blødning. Men andre er dessverre mer uheldige. Nå har jeg lest mye rart om folk som har måttet blø oppi et bekken, titta i trusa, etc - og som så embryoet som kom ut. Jeg vil ikke påstå at de lyver, men jeg tar det hele med en klype salt. Medisinsk abort kan som sagt ikke utføres senere enn uke 9, og på dette stadiet er embryoet så lite at du må sitte med vann, såpe, forstørrelsesglass og pinsett for å i det hele tatt ha mulighet til å se noe. Det er så mye blod og slim og klumper som kommer ut, og alt havner som regel i do. Så akkurat den biten der ville jeg ikke uroet meg for.

Det som derimot kan skje er at du får veldige smerter. Du får selvfølgelig all den smertestillende du behøver også, men det kan ofte være vondt likevel. Selv hadde jeg såpass kraftige smerter at jeg ikke vil anbefale noen å velge denne metoden. FIkk til og med morfin uten at det hjalp nevneverdig. Men dette var meg - og du kan oppleve det annerledes. Hun som lå ved siden av meg behøvde ikke smertestillende i det hele tatt

 

Kirurgisk abort foregår mellom uke 7, og uke 12. Vet ikke helt hvordan dette foregår, men selve inngrepet gjøres i narkose, og er over på noen få minutter. Blødningene er mindre, og det samme med smertene. Eneste minus med denne metoden (slik jeg ser det) er at det kan oppstå komlikasjoner, som KAN - i aller verste fall - gjøre deg steril. Men dette skjer så sjelden at det egentlig ikke er vits i å nevne det. Men sjansene for kompliksajoner er altså større ved denne metoden, enn ved medisinsk.

 

 

Men jeg vil råde deg kirurgisk - ut i fra mine egne opplevelser. Jeg hadde dessuten så kraftige blødninger i ettertid at jeg måtte inn på sykehuset igjen en mnd etter aborten, og hele greia føltes utrolig ubehagelig. Det ble så nært for meg, så aller helst hadde jeg sett at jeg ble ferdig med det på en dag, slik man gjør med kirurgisk.

 

 

Lykke til

[Gjest]

Hei!

 

Det kan variere, tror det er vanlig med en ukes tid, men kommer også an på hvor i landet en bor. Har hørt om noen som vente tre uker, men det er jo lenge da.

 

Abort foregår på to måter:

 

-Medikamentell abort blir gjort mens en er våken. Du kommer inn en dag og tar en pille som stopper næringstilførselen til fosteret, så kommer du inn noen dager etter det å får to stikkpillere i sjeden som gjør at kroppen driver ut fosteret. Du får også smertestillende hvis det er behov. Det som kan være negativt med denne metoden er at en kan risikere å se fosteret, men det er skånsomt for kroppen.

-Kirurgisk abort blir utført i narkose. Da blir innholdet i livmoren sugd ut, såkalt utskrapning.

Begge metodene tar en dag, hvis ikke det blir komplikasjoner.

En kan velge selv hvilke metode en vil ta, men etter uke ni (tror jeg) blir det kirurgisk uansett. Medikamentell abort blir nok ofte anbefalt, da det er det rimeligste alternativet også.

En kan blø ganske mye etter en abort, men det varierer. Noen er i ganske bra form etterpå, mens andre blir dårlig i ettertid. Men det varierer jo også da.

Å ta abort er gratis.

 

Du kan nå lese innleggene som ligger her inne, her er mange som har skrevet inn sin historie, og erfaringer ved de forskjellige metodene.

 

Du kan også se mer på www.amathea.no

 

Håper du finner det valget som er rett for deg, og lykke til!

 

[Anonym bruker]

fytti..usj..ååå

 

takk for utfyllende svar......

 

takk

[Gjest]

Ja, du fikk dobbelt opp der!

 

Har du bestemt deg for å ta abort?

[Anonym bruker]

ikke helt nei,

tårene triller og triller her jeg leser....mye tanker og mye tårer for tiden.

det blir en tung jul om jeg gjør dette.

 

hadde aldri trodd jeg skulle vurdere dette engang,

sinna og skuffet over meg selv.

 

[Gjest]

Ja, jeg har også tatt abort, og det som er det værste er at jeg var uforsiktig med prevensjon, at jeg satt meg selv i den situsjonen liksom.

Men dette er jo lenge siden, og det var det rette valget for meg.

 

Men hvordan er situasjonen din da? Hva tenker du sånn for og imot? Barnefaren da?

[Anonym bruker]

vår egen feil! uforssiktig og dum...vi har to mini blir snart 2 begge er i full jobb,vært sammen i 9 år.

men han vil overhode ikke ha flere,mener det er nok med de vi har og at han er for gammel,ikke orker flere..sukk...

Jeg var instillt på å ikke få flere barn,men no som jeg er gravid sliter det meg i hjerte å tenke tanken Abort....

jeg er i tillegg et utrolig følelse menneske som tar utrolig lett til tårene,så det har vært en sår og slitsom uke.

 

hva er rett ? ikke vet jeg,er livredd for hvordan jeg takler dette i etterkant

[Gjest]

Ja, skjønner.. Jeg ville aldri tatt abort om jeg ikke var HELT sikker på at det var det jeg ville innerst inne. Jeg tror du kan slite i ettertid om du tar abort fordi mannen din vil det. Det mener jeg virkelig, og det er mange innlegg her inne fra jenter som har tatt abort fordi barnefaren ville det, og det er veldig triste innleg.

 

Vet han at du er gravid? Har dere diskutert dette?

[Anonym bruker]

ja han vet og er redd jeg beholder,

han vet hva jeg mener /har ment om dette,

han sa så fint han skal følge og støtte meg gjennom aborten....men det er jo mye mer en bare der og da...

 

ikke lett når man har selv satt seg i en sånn situasjon,men han er 100 prosent på vil ikke og jeg er usikker.

 

sukk.

[Gjest]

Ja, enig med deg der, det er ikke selve aborten, det er mye mer det følelsesmessige som følger med. Skjønner at dette er vanskelig for deg, ja. Men nå er det ikke du som er skyld i dette, dere er jo like "skyldige" begge to!

 

Klarer han ikke å se din side av saken da? Har dere visst det lenge?

[Anonym bruker]

uff nei det gjør han ikke.

vanskelig dette.

Jeg er nesten sikker på at jeg hadde siste mens første dag 7.nov

 

visst det i en uke. er ikke sikker på hvor langt på vei jeg er.