hjelp.. trenger noen tilbakemeldinger....

[Anonym bruker]

eg fikk vite eg var gravid i dag. fant ut eg skulle si de til forloveden/samboeren når han kom hjem fra jobb i dag. Forventa litt at han ikke skulle være så glad for det. Men synest det var best å diskutere hva vi skulle gjør med de.

 

Eg er 20 og forloveden 21. Han jobber fulltid og er det som folk kaller en fornuftig gutt. Han røyker ikke, drikke ikke så ofte (kun med spesielle anledninger) og liker pc.Han jobber fulltid som data mann Mens eg er student, men ferdig til sommeren og jobber som kokk på siden av studiene.

 

eg har tidligere vert åpen for abort. Det vil si medesinsk abort. Men dette har vert før eg har komme i denne sivasjonen selv. Har tengt at dersom det hadde skjedd og vi ikke hadde kjent verandre så lenge at det måte ¨våre løsningen".

 

Men nå har vi vart sammen 3 år og forlova/sammboere i 2 år. (i januar) så jeg syntes abort blei helt feil nå. Når vi snakker om dette i dag såg vi på de 3 alternativene som var: abort,beholde barnet og adopsjon. Adopsjon var u-aktuelt i hans øyner. Men så gåv han meg et valg: abort ville han støtte meg i og selfølgelig være der for meg. Men valgte eg og beholde barnet blei det slutt og eg ødela livet hans.å han hadde hatet meg for det. Han hadde planer, han var kun 21 og ville oppleve mye mer før han blei pappa. Han ville selge leiligheten og ikke se meg mer, utenom når han skulle ha ungen. For han ville ha den 50%.

 

Så står eg her. Abort eg tror ikke eg klarer ta det. Det er faktisk et barn. Men eg elsker han og vil ver me han! Og eg respekterer han. Eg forstår at han ikke er klar, selv om eg er klar.

 

Men så er det de me og få barn aleine. Han er sta, eg tror faktisk ikke han hadde gitt seg. eg hadde nok ikke klart å våre alene mor. eg vill ikke flytte hjem til mor og ha barn der. Å sånn som eg tenker nå er det de mulighetene mine hadde våre. I tillegg så hadde eg en mor og far som bodde hver for seg som liten. Å eg vett ikke om eg vill at barnet skal ha de sånn. Ha foreldre som ikke snakker i lag er ikke bra.

 

Er usikker på hve jeg skal gjør. Han ønsker ikke at vi skal nevne det til som mange, viss eg tar abort. Så vett ikke hvem eg skal snakke me. Derfor håpet eg å få noen tilbake meldinger her.

[Eilie, med 3 små:)]

Oh, my god! Og du sier du elsker han? For en taper.. Unnskyld meg, men han hadde jeg kvittet meg med. Går det ann å være så egoistisk?

 

Kan jo godt hende at han fikk sjokk og sa ting han ikke mente. Jeg synes du skal la nyheten synke litt og ta det opp med han igjen.

 

Hvis han fortsatt gir deg det svaret, hadde jeg flyttet med en gang.

 

Hvorfor vil han ha barnet 50% hvis han ikke vil ha barnet i utgangspunktet?

 

Og du skal bare vite, du klarer helt fint å ha barnet alene. Siden du jobber og studerer, vil du klare deg økonomisk. Skaff deg en leilighet og start på nytt. Du trenger ikke å flytte hjem. (kanskje ganske nærme, så du har hjelp lett tilgjengelig:) Må jo tenke smart oppe i det hele, ikke sant?

 

Gi han et par dager, så får du virkelig se hva slags mann du har/hadde planer om å dele livet ditt med...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er sikkert både feil og umoralsk av meg å svare dette, men nå skal jeg være helt ærlig; Jeg ville gått fra fyren, også ville jeg tatt abort.

 

Det er som du sier ikke noe ideelt å legge opp til en framtid for barnet med skilte foreldre - som i tillegg vil ha dette på samvittigheten. En ting er når det skjer etter barnet er født, selv om det er ukoselig så går det jo alltids bra, og barna tar som regel ikke noe evneverdig vondt av det. Men her VET du jo på forhånd hva som skal skje... Vil du i det hele tatt ha barn med en som gir deg et sånt ulitmatum?

 

Du er ung, og har så mange år på deg til å finne en bedre mann, som du senere kan få barn med. Her ville jeg hoppet av lasset altså. Det kan være vanskelig, du sier jo at du elsker han, men er han virkelig verdt å elske?

[Gjest]

Jeg tror samboeren din ble veldig sjokkert og redd, og at det er derfor han reagerte slik som han gjorde. Det er jo helt tydelig at han ikke oppfører seg voksent og rasjonelt her, så det stiller jo mer krav til at du håndtrerer situasjonen som et voksent, intelligent menneske.

 

Hvis jeg var deg ville jeg gitt han litt tid til å tenke seg om, og gitt han helt klar informasjon som at abort ikke er aktuelt. Hvis du er vag på det spørsmålet, kan han tro at han kan vinne frem med slik oppførsel (som jeg tror han vil skamme seg over sener). Unngå å krangle med han, hvis han legger opp til det. Bare gå vekk fra situasjonen hvis han hisser seg opp.

 

Vær helt klar om at abort er uaktuelt. Dette er ikke noe du har gjort, dere har begge laget dette barnet. Hvis han vil flytte, så la han gjøre det. Hvis han vil forlate deg for en slik grunn er det veldig bra at han gjør det så fort som mulig, slik at du ikke kaster bort mer tid på en mann som ikke er oppriktig glad i deg.

 

Lykke til! )